Metas nye vilkår, dine data og hvorfor jeg begrenser meg på Instagram

Jeg vet ikke om du fikk det med deg, kjære leser, men norske mediehus har dratt Meta (altså de som eier Facebook og Instagram) for retten etter at sistnevnte kom med nye brukervilkår som tillater dem å stjele innholdet fra bedriftskontoenes egne nettsider. Du kan lese om det her, og den siste oppdateringen sier at Meta har akseptert en midlertidig forføyning, men vi er på ingen måte i havn enda.

Og hele denne saken og dagene rundt den sendte også meg ned i et aldri så lite kaninhull. Jeg har jo en bedriftskonto på Instagram selv. Dette gjelder dermed også meg, med mindre jeg nedgraderer kontoen til personlig igjen. Og det gjelder alle små og store skapere som vil dele sine tanker, sin musikk, sin kunst og sine egne produkter med verden.

Selv om norske mediehus skulle vinne og europeisk lovgivning skulle slå inn og beskytte oss, vil det ikke gjelde resten av verden. Meta får bare styre på videre der.

Så jeg begynte å grave litt i akkurat hva Meta egentlig holder på med, og hva implikasjonene av det er. Bildet jeg sitter med nå, er ganske dystert, og det handler om mer enn hva bedriftskontoene må utsettes for om de fortsatt velger å være med.

Det handler om deg.

Jeg har snakket lenge om problemene med Instagram, kjære leser. Det å skape innhold der nå, er som å spille lotto. Gevinstene (altså om posten går bra eller ikke) kommer helt uregelmessig, og den psykologiske effekten er omtrent som spillegalskap. For om man vinner litt, kan man vinne mye – og «mye» er kanskje til og med milliardinntekt. Det finnes nemlig akkurat mange nok som faktisk har tjent store penger på å treffe godt på algoritmen, og det passer Instagram også på feede oss med. Du har sikkert sett dem, disse fantastiske kvinnene som har oppnådd Frihet med stor F og som har sin inntekt på sitt personlige brand.

Og vi tar agnet, igjen og igjen. Derfor fortsetter vi. Mange ganger også mot bedre vitende.

Jeg har begynt å mistenke at de lar noen få stjerner lykkes, bare for å baite oss andre til å fortsette å prøve.

I går begynte jeg også å grave litt i hva man utsetter seerne sine for.

For du vet, engasjement er valuta på Instagram. Det er hele maskineriet bak plattformen. Om du får seerne til å se hele reelen ut, klikke på hjertet, dele med venner, kommentere eller lagre, så er det akkurat det som gjør at du kanskje får bedre resultater på det du poster neste gang.

Og engasjementet? Det vi prøver å påvirke deg til å gjøre mest mulig av fordi Instagram da belønner oss for det?

Det er innhøsting av datapunkter om deg.

Hver eneste lille handling du utfører spores, samles inn og brukes for å «tilpasse opplevelsen» din. Det vil si at de sender deg de annonsene de regner med vil gi mest cash i lommeboka, og potensielt også at du kan manipuleres på andre måter. Det styrer nemlig også hvilket innhold du får se neste gang – det være seg politikk, livssyn, skjønnhetsprodukter eller hva du nå enn engasjerte deg i.

Du kan ikke engang klikke på en link og gå ut av Instagram, fordi de bare åpner linkene i sin egen nettleser. Og der fortsetter de å spore deg, i det uendelige.

Hva verre er, kjære leser, Instagram har i det stille stoppet sin ende-til-endekryptering av meldinger også. Det betyr at de ikke er hemmelige lenger. Snakker du med en businesskonto (som kan være alt fra en butikk til en coach til en kunstner), så regnes det også som forretningssamtaler og blir ikke beskyttet av personvern.

Så la oss si du som coach eller terapeut bruker InstaDMs til å kommunisere med potensielle klienter, eller de svarer på storyen din og ender opp med å fortelle deg om noe personlig. De tror de har gode samtaler med et menneske som bryr seg og som kan hjelpe. Instagram mener de kommuniserer med en bedrift, og ser ingen problemer med å forsyne seg av informasjonen som utveksles.

Ja, de får kanskje et lite varsel øverst i samtalen som sier at det er businesskonto, men det er en liten link som fort blir oversett. Jeg tror heller ikke den dukker opp om man bare svarer på en story, som ofte er der samtaler starter.

Dette er så problematisk på så mange nivåer at jeg sliter litt med å ta det innover meg.

Da har jeg ikke engang nevnt hvordan store deler av nettet kommuniserer direkte med Meta og videreformidler hvor du har vært og hva du har sett på. Mange nettbutikker har til og med en såkalt Meta Pixel installert, som forteller dem hvilke produkter du har sett på eller lagt i handlekurven, sånn at Meta kan såkalt retarget’e deg.

Og dette er vår egentlige funksjon på Instagram, forstår du. Vi tror vi er der for å skape frihet for oss selv samtidig som vi hjelper andre kvinner til å skape bedre liv. Men egentlig? Egentlig er vi der for å høste inn dine data og levere dem til en overlord ved navn Meta.

Det er til å bli kvalm av.

For problemet er også at Meta, og spesielt Facebook, alltid har vært en god kilde til trafikk til våre egne nettsider. Det er blant annet derfor mediehusene reagerer så sterkt nå, for om de ikke lenger kan være til stede der, vil de miste enormt mye trafikk og dermed inntekter. De kan ikke bare slette kontoen. De sitter fast.

Og samtidig kjører Google noe av det samme løpet. Der har den usagte avtalen vært at vi fortsetter å produsere innhold for internet, så Google kan indeksere og kjøre annonser på søkesiden sin og ellers der vi legger inn en valgfri annonsekode. Til gjengjeld ga Google oss trafikk til våre egne nettsider. Det var et samarbeid som fungerte godt i 20 år, og mine blogger har alltid hatt Google som største trafikkilde.

Nå er også det borte, fordi de trente sin AI på det vi hadde laget isteden. De bare tok det. 20 års jobbing for oss andre, og de bare tok det. Vi kan ikke bare poste en artikkel lenger og vente på at folk søker på det vi har skrevet om, klikker på linken og kommer til oss. De får svaret bare ramset opp i AI-boksen isteden, hvis de ikke bare spør ChatGPT.

Nylig ble Google pålagt av britiske konkurransemyndigheter å gjøre generativt AI-søk frivillig, og jeg takket nei til det så fort jeg ble klar over muligheten. Snart vil du ikke få noen AI-svar fra det jeg har skrevet, fordi Google bare kan vise de faktiske linkene mine igjen.

Men det løser ikke ChatGPT-problemet. Tiden for trafikk fra søk og spørsmål, er med all sannsynlighet over.

Den eneste muligheten som egentlig står igjen for å skaffe trafikk, er å pushe enda mye mer engasjement på Metas plattformer og høste inn enda mer datapunkter om deg.

Det vil jeg ikke.

Jeg hopper av.

Ja, jeg har sett siste måneds tall for denne bloggen i dag, og det har aldri sett så mørkt ut før, men jeg hopper av.

Jeg vil fortsatt dukke opp på Instagram nå og da, men jeg kommer ikke til å gjøre det for å få engasjement. Jeg betaler ikke med lesernes datapunkter for å få lov til å spille et lotteri jeg uansett ikke kommer til å vinne.

Isteden, kjære leser, kommer jeg til å fortsette å fokusere på mine egne nettsider, og gjøre dem så trygge jeg kan. Det første steget tok jeg da jeg satt opp robotbeskyttelse og la mesteparten av innholdet bak en mur. Det andre tok jeg da jeg skrudde av generative AI-søk og går til Instagramstreik.

Det kommer til å bli stille her inne nå.

Denne bloggen blir heretter som å ha en primitiv hytte på fjellet. Det går ingen motorvei av trafikk forbi her. Ingen kommer til å stikke innom fordi de plutselig så en avkjøring de ble nysgjerrige på. Men det blir fredelig. En håndfull mennesker som allerede kan veien hit, kommer på besøk nå og da. Kanskje de har med seg venner av og til. Jeg skal sette på te og lage vafler.

Her inne på denne lille hytta nå langt utenfor allfarvei har jeg også gjort mitt beste for at leserne er trygge. Jeg bruker (enn så lenge) Google Analytics for å se hvordan det går med det jeg skriver, men det kan velges bort i boksen du nå ser når du åpner siden. Utover det, er det meg bekjent ingen datainnhøsting som pågår.

Så, der er vi.

Du trenger heldigvis ikke huske stien helt på egenhånd, kjære leser. Om du leser dette, er du allerede innlogget og har kanskje fått mailvarsel. Et lite tips er at i både det mailvarselet og i boksen over dette innlegget, får du muligheten til å laste ned en app som heter Jetpack. I den er det en Reader (klikk på brillesymbolet i appen), så kan du følge mange forskjellige blogger på flere språk om du vil, inkludert denne.

Jeg håper du gjør det.

For jeg savner den gangen internet var fritt og fullt av muligheter. Vi kan fortsatt ha friheten, men nå er det noe vi må spikke ut selv i våre egne hjørner her og der. Det finnes fortsatt så mange fine og gode stemmer der ute, som ellers aldri kommer frem i algoritmene de har fanget folk i. Vår jobb nå er egentlig bare å finne dem selv.