I tradisjonen tro, kjære leser: En oppdatering av året vi snart legger bak oss, og planene for det året som straks skal begynne. Helse & elende Dette ble et år jeg knapt kommer til å huske. Tre dager i uka har jeg blitt henta i taxi klokka 08:03 og blitt kjørt til et nedlagt sykehus en time herfra. Der tar jeg heisen opp i andre etasje, tar av meg skoene og henger fra meg jakka, før jeg tar en penn opp fra veska og setter meg på stolvekta. Tallet den viser blir så skrevet ned på en gul lapp, som jeg tar med meg inn på den gamle fødestua og…

Jeg falt ned i et aldri så lite kaninhull igjen, kjære leser. Jeg begynte å se på slektsforskning igjen, og det jeg fant, ga meg gåsehud og bare enda flere spørsmål. Og siden jeg vet at mange av mine lesere er fra denne samme bygda, vil jeg gjerne også dele det jeg har funnet ut. Men for at du skal forstå dybden i det jeg skal si fullt ut, må du også ha konteksten og bakgrunnshistorien for hele slekta frem til den kvinnen jeg skal sette fokuset på i denne teksten. Kontrasten er nemlig smertefullt stor, og viser hvor galt det kan gå. Så. Vi skal begynne på storgården Rygi.…

Jeg hadde en relativt privilegert oppvekst, kjære leser. Pappa hadde en inntekt som var godt over snittet i forhold til det andre familier her hadde, og vi hadde noen muligheter mine venninner ikke fikk. Jeg tenkte aldri over det da, men vi var jo de eneste som dro til syden og de eneste som hadde egen båt når vi ferierte i Norge. Vi var blant de første som fikk videospiller, og de første som fikk Nintendo. Penger var aldri noe problem. 80-tallet var en nydelig tid. Men det slo meg her om dagen at om jeg skulle levd nå som jeg levde da, ville jeg likevel følt meg ganske fattig.…

Jeg kommer ikke til å slutte å snakke om det, kjære leser. For jeg klarer ikke slutte å tenke på det. Og jeg vet ikke om dere andre forstår hva jeg snakker om engang, når jeg snakker om noe som egentlig skjedde for 15 – 20 år siden. Mange av dere var ikke engang aktive på nettet da, eller i alle fall ikke noe særlig bevisste på hva som skjedde. Og derfor skal jeg fortelle dere det nå. Dere som var med, kan mimre sammen med meg. Dere andre får nå et slags innblikk i det som en gang var bloggosfæren – eller Blogglandia, som vi noen ganger kalte det.…

Tidene har forandret seg, kjære leser. Da jeg startet denne bloggen i 2017, var tanken at jeg skulle skrive fra et naturperspektiv og dele mine betraktninger med verden. Jeg ville skrive om naturlig livsstil, om gode valg, om planeten og om naturtilknytning. Og det har jeg også gjort. I åtte år har jeg delt. Noen ganger ofte, noen ganger mer sporadisk, og noen ganger totalt off topic. Akkurat slik en blogg egentlig skal være. Men ting forandrer seg. Verden er ikke den samme lenger, på godt og vondt. Da jeg begynte med dette, var det vanskelig å finne økologiske produkter i butikkene. Nå har alle vanlige butikker et bedre og…

Velkommen tilbake igjen, kjære leser, til del 3 av mine møter med helsevesenet. I første del fortalte jeg om den gangen de åpnet meg for å ta vekk noe som ikke var der, i andre del fortalte jeg om en hel haug diagnoser uten behandling, og denne gangen når vi toppunktet: Legen min ble sagt opp, og det på det verst tenkelige tidspunkt! Men la oss først gå tilbake et lite hakk. Jeg har nemlig enda en diagnose de ikke kan eller vil gjøre noe med, og det er hjerterelatert. Pulsen min blir tidvis veldig høy, og når jeg i tillegg begynte å få smerter i brystet, bestemte jeg meg…

Velkommen tilbake, kjære leser, til min lille mimreserie om mine møter med helsevesenet. Forrige uke fortalte jeg deg om den gangen de åpnet meg kirurgisk for å fjerne noe som ikke var der, og om graviditeten som ikke skjedde når de sa den skulle og faktisk skjedde når de medisinerte meg ned i overgangsalder. I dag skal jeg fortelle deg om ca tusen og en ubrukelige diagnoser, så pakk deg godt inn i et teppe. Vi skal langt tilbake i tid igjen, til starten av 2000-tallet. Min verden hadde akkurat gått aldri så lite i knus da samboeren plutselig pakket tingene sine og dro, og jeg bestemte meg rett etterpå…