Personlig & historier
-
6 måneder siden nyretransplantasjonen
I dag er det et halvt år siden nyretransplantasjonen. Medisindosen er nede på laveste stabile nivå, og livet er mer mitt enn det har vært på lenge. Her er hvordan hverdagen ser ut nå. I dag, kjære leser, feirer jeg halvtårsdag i mitt nye liv etter transplantasjonen. Medisinene reduseres for siste gang, og fra og med i dag er jeg på stabil og så lav som mulig dose. Om ingenting skjer, er det der jeg skal være. Resten av livet mitt. Men det livet er til gjengjeld mer stabilt, og vel, mer mitt, enn det har vært på lenge. Det er kanskje den aller største forskjellen, sånn rent bortsett fra…
-
Det er tre måneder siden nyretransplantasjonen… (+)
Så hvordan går det? I går var det tre måneder siden nyretransplantasjonen, kjære leser. To år med dialyse og tidvis livstruende komplikasjoner i tillegg til dødelig nyresvikt var over. Mamma ga meg en av sine (veldig gode, viser det seg) nyrer, og Livet 2.0 kunne begynne. De to første månedene ble tilbrakt i Oslo, med Rikshospitalets eksperter rett i nærheten, og med tett oppfølging. Og nå har jeg vært hjemme i omtrent en måned, med bare oppfølging fra lokalsykehuset. Rent praktisk sett går jeg over til en poliklinisk kontroll annenhver uke nå. Det vil si at jeg leverer blod- og urinprøver annenhver tirsdag, og har en time med nyrelegen påfølgende…
-
Om å redesigne et liv… (+)
Det er mange år som nesten bare har forsvunnet for meg, kjære leser. Nyresvikt er både utmattende og tidskrevende, og det er ikke så mye kapasitet igjen etter at man har klart å overleve dagen. Ikke bare er nyresvikten i seg selv dødelig, men komplikasjonene av behandlingen er også tidvis trøblete. Tre ganger har det vært potensielt livstruende for meg. Jeg fikk sepsis, og clostridium, og bivirkinger av en behandling som førte til at de røde blodcellene mine døde. Når jeg ser på pulsklokkene mine, ser jeg at aktivitetsnivået nå, en måned etter transplantasjonen, ikke har vært så høyt siden 2023. Mellom da og nå er det ikke mye å…
-
Jeg er endelig nyretransplantert! (+)
Jeg sitter akkurat nå på pasienthotellet i Oslo, kjære leser. I morgen er det nøyaktig en måned siden jeg og mamma ble lagt inn på Rikshospitalet. Hun for å donere en nyre, og jeg for å motta den rett etterpå. Tre år med kaos og to år på dialyse er med dette over, og jeg kan begynne å bygge opp livet mitt igjen. Og jeg kan nesten ikke tro hvor flaks jeg har hatt. Rett etter at jeg fikk innkallelsen min, døde en av de andre relativt unge kvinnene som gikk i dialyse sammen med meg. Det setter ting i perspektiv, og det gir en skarp kontrast til min egen…
