Begynn her
Begynn her
Skogfrue er ikke en blogg du trenger å lese fra start til slutt. Det er et sted du kan komme inn hvor som helst – og bli en stund.
Denne siden er laget som en rolig inngang for deg som er ny, eller for deg som vil finne tilbake til tekstene som bærer mest av prosjektets kjerne. Her er et lite utvalg tekster som peker i ulike retninger, men som alle springer ut av det samme: et ønske om å forstå verdi, liv og økonomi på en dypere og mer menneskelig måte.
Du vil finne refleksjoner om natur og rytme, arbeid og utmattelse, kvinneliv, økonomi, kultur og det som ofte blir stående usagt mellom linjene i samtiden. Noe er personlig, noe historisk, noe utforskende – ingenting er ment å overbevise.
Dette er ikke nødvendigvis de nyeste tekstene. Det er heller ikke de mest populære.
Det er tekster som tåler å være første møte.
Du trenger ikke lese alt. Du trenger ikke være enig. Les det som kaller på deg, og la resten ligge.
Skogfrue er et arkiv, ikke en strøm. Et sted for ettertanke, ikke tempo.
Velkommen inn.
-
Nei, jeg står ikke «utenfor», Jonas. Jeg dumper deg.
Jeg er ufør. 100%. Jeg går i dialyse tre ganger i uka, og jeg er under utredning for nyretransplantasjon. Jeg har også et barn. Det vil si, hun er nylig ikke barn lenger, hun ble myndig forrige uke, og hun er min store glede og fryd i livet. Jeg har klart å gi henne den oppveksten jeg ville, med mye tid og nærhet og oppfølging selv om vi aldri har hatt den store inntekten her i gården. Det tok meg nemlig 20 år fra den første sykemeldingen til jeg endelig fikk innvilget uføretrygd, og den ble sågar utregnet på grunnlag av at jeg var student uten inntekt. Derfor mottar jeg…
-
Likestillingen vi trodde vi skulle få, og hvordan det gikk
På min ferd tilbake i tid for å studere den politiske retorikken, oppdaget jeg en interessant utvikling, kjære leser. Jeg er jo gammel nok til å huske den tiden hvor kvinner ofte var hjemmeværende når de hadde barn. I alle fall var det mange av mine venninner som hadde mødre som var hjemme når vi kom hjem fra skolen. Og var det ikke en mamma der, så var det en Besta der. Kvinner var tilstede i virkeligheten på en helt annen måte enn de er nå. Nå er man enten rik eller ufør om så er tilfelle – eller kanskje, hvis man er heldig, på hjemmekontor eller er student med…
-
Tyngden av det jeg vet
En tekst om kunnskap, ansvar og kostnaden ved å se klart. «Du er så kunnskapsrik», sier folk ofte til meg. «Du har lest så mye. Du vet så mye». Og de har antagelig rett. Jeg stiller mange spørsmål. Jeg googler. Jeg prompter KI. Jeg kjøper bøker og leser dem noen ganger tre ganger for å få med meg alle nyansene. Jeg har, ikke minst, tatt ikke bare en, men to høyere utdannelser. Det er bare en stor del av den jeg er. Jeg skal på ingen måte påstå at jeg er allvitende her. Grunnen til at jeg fortsetter å stille spørsmål, er jo nettopp det. Det er mye jeg ikke…
-
Hva du bør lære din unge datter før hun selv blir mor
Det er så skremmende tydelig at vi som samfunn er i ferd med å miste en helt grunnleggende kunnskap, kjære leser. Det som før var åpenbart og selvsagt for kvinner som levde i hverdager hvor familien var selve strukturen, er nå i ferd med å bare bli borte. Dagens generasjoner vokser opp på institusjoner, og familie er på en bare bare det som blir igjen etter at alle har brukt tid og energi på andre ting. Mange vil si at vi isteden har fått mye mer frihet. Frihet til å velge, frihet til å skape, og frihet til å forme vår egen virkelighet. Og ja, det er helt sant. Men…
-
Jeg er en feminin kvinne, og det forventer jeg respekt for
Likestillingen har gått for langt, skrikes det fra det ene hjørnet i media for tida. Slett ikke langt nok, skrikes det fra den andre siden. Men når ingen diskuterer hva likestilling er og hva premissene bør være, så er hele diskusjonen tilsvarende meningsløs. La oss nå late som at likestilling mellom kjønnene betyr at begge verdsettes like høyt av samfunnet. Lik lønn for likt arbeid, begge kjønn like representert og så videre. Dette er den selvsagte delen av det, den som er enkel å måle. Det er statistikk og det er prosentvekst (eller tilbakegang), og det er størrelser som er enkle å forholde seg til for selv den minst oppegående…
-
Gudinnene vi mistet, og hva det betyr
Verden var ikke alltid som den er nå, kjære leser. Vi er vant til å tenke på alt i kristne og maskulint orienterte rammer, og samfunnet har i lang tid vært mannsdominert. I dette synet er det de greske (mannlige) filosofene og kristendommen som oppfant sivilisasjonen, og dette er grovt sett det man også lærer på skolen. Men sannheten er sannsynligvis en annen. Sannheten er at det fantes en sterkt feminin epoke før krigsgudene kom inn. Og sannheten er at det startet med gudinnene. Det er kanskje ikke så rart. Lenge før man forstod mannens reproduktive rolle, var det kvinnen alene som ga nytt liv. Den eneste veien inn i…
-
Hva skjedde egentlig med ungdommene våre?
Det er ikke til å stikke under stol lenger at ungdommene våre har store problemer. Noe har skjedd, og vi ser det på alle fronter nå. Utdanningsforbundet anslår at ca 10 000 skoleelever har skolevegring, og at dette tallet også er stadig økende. Samtidig jamrer Arbeiderpartiet over antall unge mennesker som går over fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd. Arbeidsgiverne, på sin side, klager over at de unge som nå engang er i jobb, er vanskeligere å lede enn tidligere generasjoner. Sist, men slett ikke minst: TV2 har akkurat satt fokus på problematikken rundt ungdommenes helsetilstand. «Aldri før har norske sykehus tatt imot så mange barn og unge med uforklarlige symptomer», sier…
-
Mitt lille liv
Soundtrack: This Little Life Livet mitt er knøttlite nå, kjære leser. Skikkelig bittelite. Du skjønner, det er mange år siden jeg «var i aktivitet», som Nav ville sagt det. Etter at masteroppgaven ble levert i januar 2016, har jeg ikke hatt noe fast sted å dra til på dagtid. Og etter at Yogafabrikken, der jeg instruerte yin yoga, ble lagt ned januar 2022, har jeg ikke hatt noe fast sted å dra til på kveldstid heller. Livet mitt utspiller seg nå bare på mine egne arenaer, når jeg da ikke er i dialyse på sykehuset. Jeg er hjemme, alene eller med datteren min. På butikken. I skogen. Oppe hos foreldrene…
