Hvordan vil du verden skal være?

For det er på tide å tenke på det.

Jeg har fulgt nøye med de siste ukene. Nyhetene har stått på nesten hele dagen (jeg syns ikke det er så mye annet interessant på TV uansett), jeg leser avisene, og jeg prøver å følge sånn halvveis med på debatten som går generelt.

Og jeg har egentlig bare lyst til å si «for ei røre».

Jeg skal kanskje bare la kunnskapsministerens siste utspill om å få ungene tilbake på skolen stå som et greit eksempel. «Behovet for kritisk tenkning er større enn noe gang», sier hun, og det har hun fullstendig rett i, for når kunnskapsministeren ikke ser ut til å ha fått med seg at det faktisk ikke er skoleplikt i Norge, så er vi jo litt ute og padler.

Denne tida ser ut til å dreie seg om å finne litt dypere verdier og ressurser i deg selv. Om du har blitt permittert eller har blitt sagt opp, kan ikke jobben din fortelle deg så mye om hvem du er lenger. Du har ingen kollegaer tilstede som kan speile deg, gi deg verdi og dytte deg videre. Du blir stående alene, og om du ikke har noen helt grunnleggende, dype verdier som holder deg i gang da, så sliter du.

Hva de verdiene skal være? Det er vel en del av det kunnskapsministeren (link over) sier skolen skulle ha gitt deg. Likevel sitter jeg ser og ser på en verden som raser sammen. Nei, jeg snakker ikke om oljeprisen, og jeg snakker heller ikke om helsevesenet.

Jeg snakker om helt vanlige norske mennesker som plutselig ikke har den fjerneste idé om hvordan de oppdrar barn uten en profesjonell pedagog tilstede 8 timer om dagen. Jeg snakker om psykologer som forteller oss hvordan vi skal håndtere livet hjemme. Om Forsvaret som kaller det brakkesyke.

Men dette er bare livet, tenker jeg. Som en liten hilsen fra livet på Navs minsteytelse, kan jeg forsikre deg om at livet ikke går i stykker om du ikke kan reise til Bali til sommeren. Du kommer ikke til å dø av å spise en grandiosa istedenfor lørdagsbiffen heller. Fordelen din akkurat nå, er at du slipper å se på Facebook at vennene dine reiser på shoppingtur uten deg, og at ingen skriver i avisene at du må «stå opp om morran».

Seriøst.

Det finnes verdier som ikke kan (eller som ikke lenger) formidles av skolen, og som ikke har noe som helst med BNP å gjøre. Hvordan du skaper et godt og trygt hjem, for eksempel. Jeg begynner å bli virkelig redd for at vi har mistet en viktig, kulturell kompetanse her.

Dagens unge foreldre vokste ikke opp hjemme. Det er et faktum. De ble, i stor grad, oppdratt i barnehagen selv. Hvordan skal de ha lært hvordan familiehverdagen fungerer i et hjem, om de har vært der bare i helger og i sommerferier?

Det er kanskje ikke rart at folk blir smått paniske når de må være hjemme.

Uansett.

Dette er et godt tidspunkt å finne ut hvilke verdier du har. For nå er det basically ALT du har. Verden står avkledd akkurat nå. Vi er midt i en reboot.

Og det kommer faktisk ikke til å gå bra om vi ikke har den fjerneste idé om hvor vi burde gå herfra. Alt tyder på at de bare kommer til å gi full gass på alle de dårligste ideene, for å få opp produksjonen og kapitalen igjen så fort de kan.

Men bakom koronakrisen ligger det fortsatt en naturkrise og ulmer. Klimakrisen er heller ikke avlyst, selv om du ikke ser plakatene lenger. Viktige toppmøter er det som er avlyst. Politikerne har fått andre ting å deale med.

Så for din egen mentale helses skyld og for planeten: Få tak i verdiene dine. Begynn å jobbe for dem. Om det så bare er gjennom Instagram akkurat nå.

Finn først ordene og konseptene som gir deg godfølelsen.

Se for deg hvordan du vil verden skal se ut etterpå, basert på dem.

Og begynn å snakk om det. Skriv. Del.

Bygg det, småstein for småstein.

Hva tror du på?