• Journalen

    Nytt år… og nye… uhm… jeg vet ikke helt enda, men jeg tror det er bra

    Vi skriver 29. desember. Vi er midt i romjula, og om få dager skal det nye året begynne. Jeg gleder meg like mye som før, til å ha en hel bunke med nye og blanke dager i planleggeren min. When you wish upon a star, og alt det der. Jeg elsker romjula og planleggingen for det nye året. Men samtidig… Er det én ting dette året har lært oss alle, så er det at det er en hel rekke med ting som er totalt utenfor vår kontroll. Vi kan planlegge og drømme så mye vi vil, men når alt kommer til alt, så sitter vel skjebnegudinnene / nornene / gud…

  • Hjemme

    Er det over alt?

    Kunnskapsministeren har varslet rektorene om at de må være klar til åpne for mellomtrinnet relativt fort, sier VG. Kanskje allerede så tidlig som 11. mai. Neste mandag. Hvis det er tilfellet, er min karriere som hjemmeskolemamma over allerede. Min unge håpefulle er nemlig hos faren sin denne uka, og kommer ikke tilbake igjen før på fredag ettermiddag. Og så blir det kanskje da skole på mandag allerede. Jeg burde kjenne lettelsen skylle over meg, men jeg gjør ikke det. Ja, det skal bli godt å få mer egentid, og det blir antagelig også veldig fint å ha en relativt ryddig kjøkkenbenk igjen siden avkommet ikke lenger har rikelig anledning til…

  • Ville tanker

    Når gamle konspirasjonsteorier blir som nye…

    Jeg var med i en menighet en gang. Antagelig på dens verste og minst stolte tidspunkt i historien, men jeg var der. Og jeg var omtrent 15 år gammel. Sulten på å vite mer, vite alt, lese meg opp og forstå. Som 15-åring fikk jeg derfor lese sekteriske konspirasjonsteorier ment for voksne, uten at noen i menigheten så ut til å mene at det kanskje var litt i drøyeste laget for et barn. Jeg leste om hvordan vi nå var i endetiden. Hvordan Antikrist snart ville regjere, om hvordan EU ville være starten på hans herredømme… og hvordan det snart ville bli umulig å kjøpe eller handle noe om man…

  • Hjemme

    De vi ikke klapper for lenger

    I starten av denne koronakrisen var vi takknemlige for hverandres innsats. Vi klappet. Vi varmsnakket. Og vi skrev en god del om det også. Frasen “takk for at du holder deg hjemme” har pr akkurat nå 23 900 resultater på Google. Men plutselig skjedde det noe. Det var som et temperaturfall. Vi gikk fra varmt og lunt, og rett til kalddusjen igjen. Nå er det ikke bra å være hjemme lenger. Nå er hjemmetilværelsen ensbetydende med at de sårbare barna har det vondt og at ingen kan hjelpe dem. Politikerne har lagt inn stor innsats i å fortelle oss om at vi åpner barnehagene og småskolen for barnas skyld. Kanskje…