Halvveis i 2022…

Jeg satt meg aldri noen klare mål for 2022, kjære leser. Min verden var litt for kaotisk i 2021 til at det virket som noen god plan på det tidspunktet, og jeg angrer ikke på at jeg lot være heller. Men nå, når vi er halvveis uti 2022 og vel så det, og min verden er hakket mer stabil, har jeg lyst til å se litt nærmere på tingenes tilstand igjen.

For målene, om jeg definerer dem eller ikke, går jo alltid i det samme. Det er helse, økonomi og familie som er fokuset for meg. Og i det ligger også leiligheten her og hverdagslivet vi lever fra dag til dag.

Jeg er ikke der jeg har lyst til å være enda, på noe plan. Men jeg ser at jeg er på vei dit nå. Og grunnen til det, er noen små små endringer jeg har gjort nesten litt umerkelig. Selv om jeg ikke har hatt noen klare målsettinger, så har jeg instinktivt navigert etter Nordstjernen min likevel.

Helse

Vi kan starte med helse (for det burde vi alltid gjøre). Trumf-appen forteller meg at det jeg kjøper mest av i kilo når jeg handler mat, er og blir frukt, grønnsaker og bær. Det er jeg dritfornøyd med. Men nå er det neste steget å kutte matsvinn – jeg har nemlig ikke faktisk spist alle disse kiloene med frukt og grønt, om jeg skal være helt ærlig med meg selv.

Og selv om jeg både praktiserer og underviser i yin yoga, så betyr ikke det at jeg nødvendigvis er like flink til å gjøre noe som helst yang – altså fysisk aktivitet med styrke, balanse og kondisjonstrening. Tøyeøvelser og meditasjon tar deg egentlig bare så langt. Det er viktig, men det er på en måte bare halve historien. Og jeg trenger helheten.

Jeg har en lang rekke diagnoser som legger en god del begrensninger, og målene jeg setter meg kan derfor ikke være høye når det kommer til aktivitet. Men jeg har lest en veldig lur bok en gang, og jeg blar litt i den igjen nå om dagen.

Nemlig Atomic Habits – eller Mikrovaner på norsk.

Og det er, som tittelen foreslår, kunsten å bygge opp de små små tingene som får deg nærmere målet ditt uten at du kreperer.

Hvilket er akkurat det jeg trenger.

Så nå eksperimenterer jeg med å bygge litt på morgenrutinene mine. Du vet, stå opp, gå på do, dusje og pusse tenna og de tingene vi alle gjør uten å tenke over det. Morgenrutinen er nå tweaket sånn at jeg kler på meg treningstøy etter morgendusjen, og rydder kjøkkenet rett etter at jeg har stelt meg.

Det gjør to ting:

For det første blir det litt mer fristende å lage en sunn frokost når det er ryddig og fint og jeg vet hva som er i kjøleskapet, og for det andre blir det enklere å ta noen pilatesøvelser på yogamatta (som også ligger fremme) når jeg allerede har på meg passende klær.

Kanskje disse små mikrovanene vil gjøre en forskjell etter en stund. Det er det jeg håper på. For jeg er langt, langt unna å kunne gjøre noe stort akkurat nå.

Økonomi

Skal vi starte med det beste først? Ja, det skal vi. Jeg har fått mye mer kontroll på forbruket de siste månedene, etter at jeg laget meg min egen budsjettplanlegger. Jeg har gått alt etter i sømmene, og i dag har jeg til og med kjøpt egne plastposer til søpla som er mye billigere enn de man ufrivillig kjøper på Kiwi.

Etter at jeg falt ned i et stort og dypt kaninhull av økonomi for et par måneder siden, har jeg nemlig også forstått hva jeg kan bruke pengene til – selv om det bare er ganske små summer det er snakk om. Akkurat nå er det et selskap jeg sikler litt på, og aksjene koster bare litt i underkant av 15 kr stk. Så plutselig ser jeg dermed to nye aksjer i et lovende selskap der jeg før så for eksempel en pose potetgull, og de enkle grepene er vesentlig lettere å ta da. Selv om vi snakker mikronivå på dette også.

De dårlige nyhetene er at jeg fortsatt er stuck på minsteytelse på AAP, fordi folk i dette systemet jobber seinere enn ei skilpadde på dop (og vi snakker slett ikke amfetamin, for å si det sånn). Men jeg venter på endelig klarsignal til å søke uføretrygd igjen, som da også vil bli minsteytelse.

Dette er en nøtt jeg ikke klarer å knekke, rent økonomisk, for et såkalt normalt arbeidsliv er fullstendig utelukket som tingene er nå. Men jeg har fortsatt et håp om at min egen bedrift en vakker dag vil gi stort nok overskudd til at jeg kan ta ut lønn. Det er virkelig drømmen!

Familie

Jeg er alenemor, og det får jeg ikke gjort stort med. Men det er jo desto viktigere at jeg klare å skape et hjem, for hvem ellers skal gjøre det? Her kommer også den tidligere nevnte morgenrutinen inn: Før frokost bruker jeg litt tid på husarbeid for å holde det mest mulig i orden her. I løpet av ei uke da har jeg rukket å være gjennom alle rommene med et minimum av rengjøring. Og selve vanen er igjen så mikro at den er gjennomførbar nesten uansett dagsform og omstendighet.

Dette handler jo også om hvilken mamma jeg vil være for min unge tenåringsdatter. Jeg vil vi skal spise sunt og kose oss i et fint hjem, og gjøre ting sammen om kveldene og i helgene. Jeg vil ha fine kvelder med jordbær, sjokolade og brettspill, for eksempel, så da må jeg legge til rette for det.

Stemningen blir jo uendelig mye bedre når ting er på stell. Og man bruker mye mindre energi når ting ligger der de skal og er reine når man skal ha dem. Som igjen fører til overskudd og mer energi til viktige ting. Og at man ikke kjøper mer enn man trenger, eller kaster mat som man glemte å spise, osv, sånn at økonomien også blir bedre. Dette er hvor hele sirkelen sluttes.

Målene for resten av året

I skrivende stund er det litt over fem måneder igjen av 2022. Det er fortsatt vanskelig å se hvor jeg er hen ved nyttårstider, og det er jo ikke alt som er opp til meg her heller, men jeg håper i alle fall at økonomien har stabilisert seg og jeg endelig får en fast sum å forholde meg til i måneden.

Jeg håper også at jeg føler meg sterkere, sunnere og slankere når vi feirer nyttår neste gang. At jeg skal ha litt kjernemuskulatur på plass igjen, sånn at resten av kroppen får det bedre også.

Jeg håper rikdommen min er i ferd med å manifestere seg i form av utbytteaksjer og andre aktiva som kan stå der og kose seg frem til jeg blir pensjonist. At jeg føler at jeg har gjort gode fremskritt neste gang jeg ser på dette.

Og jeg håper at hjernetåka letter såpass mye snart at jeg ser klart hva jeg burde gjøre for å skape mer inntekt i bedriften min. At jeg skal få en strålende businessidé og samtidig ha nok energi til å gjennomføre og sette den ut i live.

Antagelig burde jeg sette konkrete og målbare mål på dette her, men jeg er redd det bare skal være demotiverende. Kanskje selve følelsen er det jeg må gå etter når jeg skaper det, selv om den ikke er målbar. Og fortsette med mikrovaner både når det kommer til helse, familie og økonomi.