Likestillingen har gått for langt, skrikes det fra det ene hjørnet i media for tida. Slett ikke langt nok, skrikes det fra den andre siden. Men når ingen diskuterer hva likestilling er og hva premissene bør være, så er hele diskusjonen tilsvarende meningsløs. La oss nå late som at likestilling mellom kjønnene betyr at begge verdsettes like høyt av samfunnet. Lik lønn for likt arbeid, begge kjønn like representert og så videre. Dette er den selvsagte delen av det, den som er enkel å måle. Det er statistikk og det er prosentvekst (eller tilbakegang), og det er størrelser som er enkle å forholde seg til for selv den minst oppegående…

Det er ikke til å stikke under stol lenger at ungdommene våre har store problemer. Noe har skjedd, og vi ser det på alle fronter nå. Utdanningsforbundet anslår at ca 10 000 skoleelever har skolevegring, og at dette tallet også er stadig økende. Samtidig jamrer Arbeiderpartiet over antall unge mennesker som går over fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd. Arbeidsgiverne, på sin side, klager over at de unge som nå engang er i jobb, er vanskeligere å lede enn tidligere generasjoner. Sist, men slett ikke minst: TV2 har akkurat satt fokus på problematikken rundt ungdommenes helsetilstand. «Aldri før har norske sykehus tatt imot så mange barn og unge med uforklarlige symptomer», sier…