-
Drømmen om en sakte livsstil (Slow Living)
Slow Living – du har sikkert hørt begrepet. Om du ikke har hørt om det før, kan jeg fortelle deg at det er en aldeles nydelig livsstil. Fokuset ligger på å nyte øyeblikkene. Ta det sakte. Bygge på virkelige verdier. Leve et liv som har mer mening enn å jage etter det neste målet og det neste og det neste og neste og neste der igjen. For meg er det egentlig den eneste livsstilen som frister. På mange måter er jeg der allerede. Det er ingenting som går spesielt fort i livet mitt – ikke når jeg kan velge hverdagene selv.
-
Dette er det du trenger å gjøre nå
Jeg tror ikke vi er ute av fare, selv om vi nå så smått skal åpne barnehagene og skolene igjen. Tvert i mot. Antagelig har vi bare utsatt den største bølgen litt. Tenk deg at vi står på en strand og har sett havet trekke seg langt utover. Noen tror at ok, da er det vel bare litt mindre vått her, da, og begynner å leke på den nå blottlagte havbunnen. Men det er jo da du skal løpe. Tsunamibølgen er sannsynligvis på vei, selv om du ikke kan se den ennå, og det betyr at du må komme deg opp i fjellene. Faktisk er vi bare i fase 2…
-
Eteriske oljer mot stress
I dag, kjære leser, får du lese om hvordan jeg bruker eteriske oljer mot stress. Merk at dette ikke er snakk om diagnoser som krever behandling av lege, men mer i form av en naturlig livsstil. Det virker som om 2020 har vart i 5-6 år allerede. Og så er vi bare i april. Hvem i alle dager kunne se for seg dette når vi lagde våre vision boards og valgte våre ord for året? Vi lever jo midt inne i en helt vill science fiction-film. Alt kan skje og ingenting er sikkert. Som du kanskje husker, valgte jeg ikke et enkelt ord for mitt 2020. Jeg valgte et helt…
-
Vær så snill og ikke gå tilbake til «normalen»
Det skjedde noe rart med meg den dagen de stengte ned Norge. Jeg har kjent det før, men aldri så sterkt som da. Og denne gangen var det ekstra påfallende, fordi de fleste av de jeg så rundt meg fikk helt motsatte reaksjoner enn det jeg fikk. Panikk. Krisemodus. Klaustrofobi. Jeg? Jeg følte bare en helt enorm lettelse. Min første tanke gikk til naturen. Til bilene som ikke lenger skulle kjøre en og en forbi vinduet mitt om morgenen. Til fabrikkpipene som sakte men sikkert ville bli stengt ned, verden over. Til flyene som blir satt på bakken. Og så begynte bildene å komme. Klart vann i Venezia. Blå himmel…
