Og DA var sommeren offisielt over. Jeg har tatt frem lys og pledd og gjør meg klar til en avslappende høst.
Eller kanskje ikke.
August ble måneden da jeg sakte men sikkert begynte å kravle ut igjen av Navs store, svarte hull. Jeg satt en stopper for planen om at jeg skulle søke uføretrygd, og begynte isteden å oppdatere meg faglig igjen. Det er en rar følelse – for fagmiljøet ønsker meg velkommen tilbake, og jeg har mennesker på innsiden som gjør alt de kan for å støtte meg og hjelpe meg back in the game og inn i et stipendiat. Utfordringen er bare rammebetingelsene. Selv om velviljen er der, er det også et spørsmål om universitets økonomi og planer i det store bildet. Så der står vi nå, og jeg kan ikke gjøre stort annet enn å krysse fingrene for at noe kanskje endelig går min vei.
Utfordringene har begynt å vise seg også – dette blir en helt annen måte å organisere hverdagen på, nå som jeg faktisk agerer akademiker igjen (selv om ingen betaler meg ei krone). Det er bare det at det blir litt ekstra vanskelig og komplisert når man lever under fattigdomsgrensa (mer om det i morra), for man kan ikke bare kaste penger på ting og må av og til gjøre det på den tungvinte måten. Og de siste dagene nå har det kjentes ut som om jeg er innestengt i en seig, gjennomsiktig boble som jeg hele tida må presse meg mot for å komme noen vei. Du vet den følelsen du har når du drømmer noen ganger, når du løper og løper uten å komme av flekken? Det er litt sånn. Nei. Stryk det. Det er VELDIG sånn. Og det er fullstendig utmattende.
Jeg hadde planer om å bevege meg enda mye mer i august enn i juli, fordi hetebølgen var over.
Haha.
Ha.
Ha.
Ha.
Nope.
Ikke når dagene har vært fulle av bøker igjen, da går det ikke å gå timeslange turer hver dag. Ikke når husarbeid må gjøres og barn må på skolen og på trening og alt sammen.
Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig.
Men jeg har funnet to løsninger jeg håper skal fungere.
For det første har jeg annektert Huldreungens nettbrett, sånn at jeg kanskje kan ta det med på treningsstudioet og lese fagbøker online mens jeg går på tredemølla. Håper bare at fronten der passer sånn at jeg kan legge det ned. Eventuelt har jeg jo også Kindle. Den er lettere å holde om jeg må holde den, selv om jeg ikke får tilgang til online-bøkene der.
Og for det andre – siden mitt hovedfelt nå engang er barne- og ungdomslitteratur – så sparer jeg enormt mye tid på å ha Storytel på mobilen! Jeg må jo følge med på trendene og hva som formidles til ungdommene, så da blir det en del timer tilbrakt med skjønnlitteratur etter at faglitteraturen er lest og fordøyd. Og jeg skjønner jo nå hvorfor jeg begynte å gå opp i vekt etter at jeg gikk fra å være førskolelærer til å bli litteraturstudent i min tid, for det er snakk enormt mange timer tilbrakt under et pledd på sofaen med ei bok i hånda. Jeg elsker det, jeg, altså, spesielt nå på høsten. Men det har litt uheldige konsekvenser i lengda.
On the bright side, så begynner jeg faktisk å få mer og mer orden på søvnutfordringene. Se bare her. Tadaaaa!
Den første er april, den måneden jeg fikk Fitbiten min, så den er amputert. Men sjekk mai, juni, juli og august, da. Dette er hvorfor kroppen min funker bedre nå – jeg begynner faktisk å få nok søvn, over tid, uten medikamenter. Målet er 8 timers søvn hver natt, og jeg er ikke langt unna nå. Dette er jeg særdeles fornøyd med, selv om jeg tror jeg bare gikk ned 1 kg forrige måned.
Mest lest i august:
Enkel oppskrift på hjemmelaget badesalt (diy)
Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)
Enkel oppskrift på hjemmelaget sårsalve (diy)
September fortsetter dermed der august slapp; jeg må få orden på ting her, og omforme hverdagen sånn at den har plass til arbeidstimer igjen uten at det går på helsa løs – igjen. Stress dreper meg. Organisering må til. Og ro i sjela står høyt prioritert, så jeg tenker også at egenomsorgen må opp mange, mange hakk fremover for å motvirke den nye belastningen i livet.
