-
Dette er tiden for økonomisk minimalisme
Nyhetene fortsetter å være dårlige, kjære leser. Det ser ikke lyst ut i USA, og vår egen konsumprisindeks ligger på 5,7% akkurat nå. Dette er den verste krisen på 35 år. Og jeg vet ikke om vi har nådd bunnen enda. Noen forbereder seg på en ny depresjon ala den vi hadde før andre verdenskrig. Uansett er det en veldig god idé å ta på sikkerhetsbeltet nå. Om du er glad i naturlig livsstil og minimalisme, vet du egentlig allerede hva du bør gjøre. Det handler om å få maksimalt ut av de pengene du bruker, og omdisponere resten. For om du går gjennom alt du brukte penger på den…
-
Er du klar for den kommende fattigdommen?
Ja, beklager for en litt teit overskrift, kjære leser, men jeg måtte få oppmerksomheten din et lite sekund. Vi vet jo alle at det ikke ser lyst ut med tanke på bensin- og strømpriser akkurat nå, og at det etter hvert kan bli litt vanskelig å få tak i mel på grunn av krigen i Ukraina, men nå har jeg brukt de siste dagene på å sette meg litt inn i finansverdenen. Og la meg si det slik at det ser mye verre ut enn jeg trodde. Det er som å skru på en film midt i et blodbad, egentlig. USA har virkelig store problemer nå, og om dette er…
-
Dette er det du trenger å gjøre nå
Jeg tror ikke vi er ute av fare, selv om vi nå så smått skal åpne barnehagene og skolene igjen. Tvert i mot. Antagelig har vi bare utsatt den største bølgen litt. Tenk deg at vi står på en strand og har sett havet trekke seg langt utover. Noen tror at ok, da er det vel bare litt mindre vått her, da, og begynner å leke på den nå blottlagte havbunnen. Men det er jo da du skal løpe. Tsunamibølgen er sannsynligvis på vei, selv om du ikke kan se den ennå, og det betyr at du må komme deg opp i fjellene. Faktisk er vi bare i fase 2…
-
Husdrømmen (+)
Jeg vokste opp i et trehus når jeg var lita. Alle jeg kjente gjorde det. Det var normalt, og jeg tenkte ikke over det før jeg en periode jobbet i Oslo. Og der spurte de, litt sånn med stjerner i øyene, om jeg bodde i trehus som barn? Med stor hage og alt? Joda. Jeg gjorde det, svarte jeg. Og jeg så plutselig hvordan de hadde vokst opp i ei steinblokk og på en liten flekk av en felles bakgårdshage. Det er rart hvordan man bare blir så vant til sitt eget liv at man ikke tenker over hvor privilegert man er.
