Husdrømmen (+)
Jeg vokste opp i et trehus når jeg var lita. Alle jeg kjente gjorde det. Det var normalt, og jeg tenkte ikke over det før jeg en periode jobbet i Oslo. Og der spurte de, litt sånn med stjerner i øyene, om jeg bodde i trehus som barn? Med stor hage og alt? Joda. Jeg gjorde det, svarte jeg. Og jeg så plutselig hvordan de hadde vokst opp i ei steinblokk og på en liten flekk av en felles bakgårdshage.
Det er rart hvordan man bare blir så vant til sitt eget liv at man ikke tenker over hvor privilegert man er.
Kjære leser, det som kommer nå er mer personlig. Her deler jeg litt mer av livet mitt, min filosofi, og mine dypeste tanker. Du er varmt velkommen til å lese videre med et månedlig eller årlig abonnement.
Abonner for å fortsette å lese
Bli en betalende abonnent for å få adgang til resten av dette innlegget og annet eksklusivt innhold.
