Det var en gang, kjære leser, i en ikke for fjern fortid, at internet var et levende sted. Vi lekte. Skrev tekster på hver vår blogg, lærte oss kode og grunnleggende markedsføring, ble bedre skribenter, leste og ble lest. Postet du noe på sosiale medier, ble det vist til alle som fulgte deg. Og vi så hva andre postet. Vi engasjerte oss i hverandres innhold, og nettet ble til mens vi skapte det. I alle fall var det det jeg trodde. Men det viser seg at jeg bare tilhørte en bitteliten boble i det store bildet. Og det viser seg at vi er midt i en bølge av det jeg…

Vi ville så mye, kjære leser. Vi ville dele og inspirere og kanskje til og med drive litt trafikk til nettsidene våre. Bygge et fellesskap, kanskje tjene noen kroner på noe som føltes dypt meningsfylt. Komme oss ut av den evige tredemølla som ansettelse og fast jobb ofte er. Komme videre i livet, på egenhånd, eller bare ha en ekstra liten inntektskilde på siden. Og sosiale medier, når de kom, var det gyldne svaret. Husker du det? I starten kunne du dele en eneste link og få hundrevis av besøk fra den. Ikke bare det, men folk delte blogginnlegg og artikler i vilden sky, og de ble faktisk vist. Klikket…