Far from the madding crowd… eller fra instagramstresset, om du vil! (+)
Jeg har elsket Instagram, kjære leser. Og jeg har tilbrakt usannsynlig mye tid der de siste årene. Men frustrasjonen har også vært stigende en stund, og for et par år siden hadde jeg noen ranter her inne på bloggen. Jeg snakket om hvor monotont og ensformig Instagram hadde blitt etter at alle begynte å følge den samme oppskriften. Og jeg kom med noen tips til hvordan man kan markedsføre til sånne som meg. Til slutt bare ga jeg opp hele greia og tok en lang pause.
Jeg gikk jo tilbake igjen til slutt. Jeg forfrisket opp algoritmen, ble kvitt de verste kontoene, ryddet opp og fant en fin nisje. Men så kræsjet den også, på sett og vis. Matfolka gikk fra å gi gode oppskrifter til å fortelle verden om all den farlige maten som står i matbutikken og hvor skadelig det er for barn å spise iskrem på 17. mai. Egenomsorgsfolka gikk fra treningstips til å snakke til følgerne sine som om de var psykiatriske tilfeller som bare kunne reddes ved å melde seg på et av kursene deres.
Kjære leser, det som kommer nå er mer personlig. Her deler jeg litt mer av livet mitt, min filosofi, og mine dypeste tanker. Du er varmt velkommen til å lese videre med et månedlig eller årlig abonnement.
Abonner for å fortsette å lese
Bli en betalende abonnent for å få adgang til resten av dette innlegget og annet eksklusivt innhold.
