Flere tanker om markedsføring (eller hvordan markedsføre til sånne som meg)

Jeg har grublet lenge siden jeg rantet om Instagram her om dagen. Jeg klarer liksom ikke å la det ligge, siden jeg både er bruker og markedsfører på en gang der inne. Og jeg kjenner at jeg er i en skvis. Hvordan gjøre markedsføringen OK? Hvordan nå frem med tilbudene, samtidig som man ikke blir en dårlig karikatur av seg selv?

Altså, jeg har ingen problemer med at folk tjener penger. Jeg elsker å tjene penger selv, faktisk, og jeg er stolt av tilbudene mine. Men når det blir så kjedelig og forutsigbart at ingen gidder å høre på lenger, da har jo poenget blitt borte for lengst.

Så jeg har googlet litt. Og grublet litt.

Det er noe som heter Slow Marketing. Og jeg elsker konseptet.

Du har kanskje hørt om Slow Living? Det er en bevegelse som inspirerer til mer mindfulness, mer tilstedeværelse, og tilsvarende mindre stress. Sakte men sikkert, er hovedmottoet her. La det være en grunn til at du gjør det du gjør, kutt ut alt unødvendig kjas, og nyt øyeblikkene.

Overført til markedsføringen, så blir det Slow Marketing.

Alt det maniske forsvinner. Som ved et trylleslag.

Det første prinsippet er at man fokuserer mer på det store hvorfor’et enn på selve produktet. Fordi det gir mye mer mening. Og fordi det er behagelig å se på. Inspirerende, til og med. Og når dine potensielle kunder er inspirert og finner deg behagelig, kan magien begynne å skje.

Det andre prinsippet er at man tar ting pent og sakte. Det blir ingen «bare to dager igjen» eller «fort deg å bli med nå». Nei. Isteden bruker man tid på å lage gode kundereiser, bygge tillit og la dette ta den tida det tar.

For min del tror jeg det er den eneste måten å markedsføre noe på til meg.

Jeg er ikke interessert i fantastiske produkter. Jeg brekker meg litt hver gang noen prøver å fortelle meg at de vet hva problemet mitt er, og hvordan de kan løse det. Bruk fornavnet mitt i tillegg, og du har virkelig tapt salget – med mindre vi kjenner hverandre godt nok til at du allerede vet at jeg vanligvis ikke bruker det første fornavnet mitt. Det er forbeholdt kontorene, i det samme de vil ha personnummer.

Kanskje jeg bare vet for mye.

Jeg vet at de sitter der og grubler seg frem til hva mine såkalte painpoints er – de såre punktene som trigger et behov for en løsning. Som de selvsagt har, og jeg kan kjøpe.

Jeg vet at så fort jeg får øyekontakt med en nettbutikk, så sender de info til Facebook sånn at de kan «retarget’e» meg der. Og at Google allerede har profilert meg inn grupper som definerer meg som for eksempel «book lover» eller «shopaholic» eller «family-focused», basert på søke- og handlehistorikken min.

Jeg er med andre ord grundig definert som «målgruppe» av noen som tenker å tjene penger på meg, og jeg vet det. Noen der ute har lagd en avatar, profilert meg, og lagd en strategi basert på det. Med mindre jeg er definert ut, fordi jeg ikke er «premium kunde» – altså en kunde som kommer til å legge igjen en stor nok sum.

Og jeg vet dette, fordi jeg sitter på de samme redskapene selv.

Jeg liker det ikke. Og jeg responderer ikke på det.

Derfor tror jeg heller ikke det kommer til å fungere spesielt godt for, vel, min målgruppe.

Det jeg vil ha – som forbruker – er aktører som viser meg sitt Store Hvorfor. Hva de gjør det for, hvilket liv de faktisk lever. Jeg er ikke interessert i å se deg sitte foran skjermen hele dagen, og jeg bryr meg ikke om hvor flink du er til å lage reels. Jeg vil vite hvordan livet ditt er. Hvordan det FAKTISK er, hva pengene og friheten har gitt deg.

For nei, det er ikke frihet å sitte foran en skjerm, selv om du sitter på en fin kafé med kaffe latten din og jobber. Med mindre selve det å jobbe er din lidenskap og du bruker alle pengene du tjener på nytt kontorutstyr og mer kaffe.

Skjønner du?

Jeg vil se det livet jeg drømmer om å ha selv. And I do not dream of labour, for å sitere et lydspor fra Instagram. Inntekten og pengene er bare et middel. Du viser meg hammeren, men ikke huset du bygger. Det hjelper ikke med muskler om du bare skal leve i en evig treningsøkt som aldri tar slutt.

En annen ting jeg har lært etter 15 år med dette gamet, er at de bare forteller deg det du vil de skal se, i et trivelig lys. Det er filter ganger 40 og ett nivå opp.

En av de jeg har fulgt lenge, downsizer nå den Store Inntekten hun skrøt så veldig av, og innrømmer at det egentlig var så mye jobb at hun aldri så familien sin. Og når hun sa det, så innså jeg samtidig at jeg bare hadde sett henne jobbe. Enten med produkter i hånda, foran en skjerm, eller på en scene. Dette var suksesshistorien hun brukte som lokkemiddel, men suksessen var ikke verdt det når alt kom til alt.

Nytt Instagram-sitat? OK: I didn’t want a 9-5, so now I work 24/7.

Pengene du tjener betyr like lite for meg som produktene du selger. Det jeg vil se, er livet ditt. Hele livet ditt. Det du gjør når du ikke jobber for å nå målene dine.

Om det fascinerer meg, vil jeg elske deg.

Og SÅ kan du dryppe noen hint som lar meg forstå at det finnes et tilbud der ute som jeg også kan benytte meg av for å realisere mine egne drømmer. Da blir det tiltrekkende og helt uimotståelig.

Men ikke før.

Jeg tipper at 9 av 10 av de som markedsfører ting på Instagram ikke helt har kommet dit at de har Drømmelivet enda – meg selv inkludert. Sannheten min bak filteret er at NAV fortsatt har meninger om hvordan jeg skal leve livet mitt, og at de trekker meg fra minsteytelse hver gang jeg prøver å jobbe en time uten at de har godkjent det på forhånd. Ikke stort å lage storyer av!

Men det finnes en løsning for dette også. Det er til og med helt i tråd med manifesteringstankegangen: Fokuser på de små øyeblikkene du får av det livet du faktisk vil leve, så blir det mer av det. La følgerne få se hvordan det lille frøet ditt spirer, vokser og blir noe større. Ta dem med på vekstprosessen. La det være fortellingen de må lese for å se hvordan det slutter.

Det funker. Det tar tid, for det er en Slow Marketing-metode. Det krever store porsjoner ærlighet og tålmodighet, men det funker.

Tror jeg.

Det ville funket for meg.

Så gjenstår det å se om jeg klarer å oversette dette til min egen markedsføringsstrategi.