Om å redesigne et liv… (+)
Denne teksten inneholder affiliatelinker, og jeg vil tjene noen kroner om du velger å handle gjennom dem. Tusen takk!
Det er mange år som nesten bare har forsvunnet for meg, kjære leser. Nyresvikt er både utmattende og tidskrevende, og det er ikke så mye kapasitet igjen etter at man har klart å overleve dagen. Ikke bare er nyresvikten i seg selv dødelig, men komplikasjonene av behandlingen er også tidvis trøblete. Tre ganger har det vært potensielt livstruende for meg. Jeg fikk sepsis, og clostridium, og bivirkinger av en behandling som førte til at de røde blodcellene mine døde.
Når jeg ser på pulsklokkene mine, ser jeg at aktivitetsnivået nå, en måned etter transplantasjonen, ikke har vært så høyt siden 2023. Mellom da og nå er det ikke mye å skryte av. Jeg har jo bokstavelig talt vært opptatt med kampen for tilværelsen, og har ikke hatt noe særlig overskudd til å bare ha det bra og gjøre morsomme ting.
Kjære leser, det som kommer nå er mer personlig. Her deler jeg litt mer av livet mitt, min filosofi, og mine dypeste tanker. Du er varmt velkommen til å lese videre med et månedlig eller årlig abonnement.
Abonner for å fortsette å lese
Bli en betalende abonnent for å få adgang til resten av dette innlegget og annet eksklusivt innhold.
