Tips til mat når man er syk

Så, du ligger der som ei dynge i dag, du også? Kroppen verker, hodet dundrer, og det siste i hele verden du orker å tenke på, er mat. Men du vet du må spise likevel, selv om det ikke er så enkelt når matlysten mangler og energien glimrer med sitt fravær. Her får du mine tips til mat når man er syk!

Min favoritt: Gulasj!

Det absolutt beste jeg vet å spise når jeg er syk, er gulasj. For det første er den veldig enkel å lage – klarer du å skrelle 6 poteter og steke litt kjøttdeig, så er du egentlig redda. Resten av gulasjen lager nemlig seg selv mens du ligger på sofaen og slapper av. Den er også rik på god kraft, så den gir deg et ekstra lite næringsboost. I tillegg har den en varmende effekt på kroppen, om du føler deg litt tom for energi.

Lapskaus er heller ikke dumt

Mitt andre tips til mat når man er syk, er noe så enkelt som lapskaus. Den krever litt kutting og hakking, så det kan godt hende du bør be noen andre trylle frem en porsjon til deg om du er skikkelig dårlig, men den gir verdifull næring i form av alle de lettfordøyelige grønnsakene. Lapskaus kan også med stor fordel kokes på kraft, for å få litt ekstra næring i den.

Begge er enkle å måltidspreppe

Både gulasj og lapskaus er enkle å fryse ned. Om du vil preppe litt for dårlige dager, kan du koke opp doble eller triple porsjoner og fryse ned i porsjonspakninger. Mine favoritter i så måte er disse glassboksene fra IKEA. De holder en god porsjon, lar seg lett stable i kjøleskapet, og er fryservennlige. Bare ta opp den middagen du vil ha, og sleng den rett i ovnen for oppvarming når den er tint. Så tømmer du maten over i en skål, og setter boksen rett i oppvaskmaskinen. Enklere blir det jo ikke!

Frukt og grønt kan knaskes

Og ellers: Pass på at du har frukt og grønnsaker i hus, lett tilgjengelig. En skål med oppkuttet frukt kan være god å ha på bordet når du ligger på sofaen og er tom for energi. Vannmelon gir for eksempel mye god væske om du sliter med å drikke nok. Likeledes kan du ha Norgesglass fulle med gulrot- og agurkstrimler i litt vann for friskhetens skyld. Server gjerne med litt rømmedip ved siden av, så får du i deg både vitaminer, protein og fett ganske enkelt.

God appetitt, og god bedring!

Et litt villere kosthold

En av de tingene jeg har slitt mest med, er å finne et kosthold som faktisk fungerer. Et kosthold som både er bra for magen min, og resten av kroppen min, og lommeboka mi, og ungen min, og planeten min, og som heller ikke krever et gårdsbruk som jeg ikke har og…. Ja. Du skjønner at alt dette her kan by på problemer.

Så jeg skal bare slå fast med en eneste gang, etter flere år med forsøk, at det perfekte kostholdet ikke finnes. Og at du fort kan gruble på deg anoreksia hvis du prøver for hardt å finne det. Eller du ender opp på en kronisk grønnkåldiett.

Men jeg skal fortelle deg hvor langt jeg har kommet i å designe kostholdet mitt nå. Jeg er faktisk ganske fornøyd med det, om jeg så skal si det selv. Hovedtanken er at det bare trenger å bli litt villere!

Jeg følger noen viktige prinsipper:

Jeg holder meg mest mulig unna fabrikkprodusert mat. Det med mest mulig er et poeng jeg kommer tilbake til om litt, men fabrikkprodusert mat betyr alt som kommer ferdig på en boks eller i en tørrvarepose eller i en kartong. Råvarer ruler. Litt villere er best. Og finner jeg ordentlig vill mat til en billig penge, velger jeg det over alt annet.

Jeg tenker mye i «byttetriks», et begrep som vel egentlig kan krediteres Berit Nordstrand. Kan jeg bytte ut noe usunt med noe sunt? Da gjør jeg det. Smågodtet er bytta ut med blåbær inntil sjokoladen. Sjokoladen byttes med en mørkere variant. Mango er også en god lørdagskandidat, istedenfor en pose med noe søtt. Og så videre. Litt villere lørdagskos, med andre ord!

Økologisk begynner å bli stadig viktigere for meg. Nordmenn har tragisk mye giftstoffer i seg. Og selv om vi stort sett klarer å rense det ut via nyrer og lever, så hjelper jo ikke det om vi stadig tømmer i oss nye doser sånn at det blir en kronisk tilstand likevel. Dessuten har jeg en nyresykdom som gjør at utrensingen her ikke går for full maskin lenger, og da er det jo ganske dumt å spise gift. Så jeg velger helst økologisk – spesielt når det gjelder animalske produkter hvor miljøgiftene er akkumulert over tid, som kjøttdeig, melk, egg og ost.

Men ingen regel uten unntak: det er ikke alt som trenger å være økologisk. Hvis det har et hardt skall som jeg ikke skal spise uansett, så sparer jeg pengene og kjøper… det er fælt å kalle det «vanlig», men ja. Vanlig. Avokado er et godt eksempel. The Dirty Dozen er på den annen side noe jeg prøver å holde meg unna, der bør det være øko all the way.

Jeg passer på å alltid ha frukt og grønnsaker i huset. Dette går ned på høykant som mellommåltider, som en del av et fullverdig måltid, eller som godteri på lørdag. Datteren min har oppdaget at bananskiver med kakestrøssel på er kjempegodt, så da lager hun seg ei skål med det i helgene. Ellers liker vi godt å knaske på gulrøtter som står ferdig skrella i en norgesglass i kjøleskapet. Litt villere… og enklest mulig!

Vi er veldig glade i feit fisk, men tatt i betraktning at havet er fullt av plast og plast er fullt av gift, så begrenser jeg det til et par ganger i måneden – og da med masse grønnsaker ved siden av. Finner jeg viltfanget fisk, så vinner den over oppdrettslaks. Glatt!

Jeg har etterhvert innsett at det er magen min som bestemmer hva jeg burde spise, aldeles uavhengig av hva jeg tror jeg har lyst på. Brød utgår visst, sier den, men den har det visst greit med knekkebrød bakt på spelt. Om den slipper brødet, aksepterer den også grønnkål uten å eksplodere, noe den ellers ikke gjør. Og magen påvirker jo både hele resten av kroppen, energinivået og helsa. Dermed er magen en indikator jeg prøver å holde øye med. Møt min nye CEO!

Mest mulig bra mat er som sagt lurt. Men av og til er det verken mulig eller ønskelig med 100% optimal mat, så da slenger vi en kjøpepizza i ovnen eller spiser en helt vanlig posetaco og koser oss med den. Noen ganger er det lov. Dessuten bor ungen min hos en muggle-pappa halve tiden, og det er ikke fair mot henne å kreve at hun skal pendle mellom to helt forskjellige livsstiler. Derfor blir det litt crossover noen ganger når hun er her, men det er også helt greit.

Så kort oppsummert: Litt villere, altså. Hva er din kostholdsfilosofi?

Dette blogginnlegget er en del av en hel matserie hos Inspira-bloggerne, og i overimorgen er det Monica sin tur. Det bør du glede deg til, for jeg kjenner ingen som kan trylle på kjøkkenet sånn som henne! 🙂

Meal prepping – det mest geniale ever!

Dere…

Jeg har oppdaget det mest geniale EVER!

De som kjenner meg vet at jeg ikke akkurat liker å tilbringe så veldig mye tid på kjøkkenet – det tar meg bort i fra skogen min og det tar meg bort i fra bøkene mine. Jeg har rett og slett ikke noe ønske om å tilbringe mer tid på matlaging enn jeg absolutt MÅ, samtidig som jeg har en kropp som virkelig trenger et næringsboost utover hva Toro kan gi meg, og jeg har dessuten en datter jeg må fóre. Long gone er de dagene hvor jeg bare kunne slenge ut en pupp med ferdig perfekt miksa næring til henne! 🙂

Jeg har gått på noen grandiosasmeller, for å si det sånn. Det har også hendt at jeg har kjørt til nærmeste bensinstasjon for å spise frokost, idiotisk som det nå enn er.

Men jeg har nå sett lyset, kjære leser.

Løsningen er enkel og aldeles genial.

Meal prepping.

Konseptet går ut på at du bruker noen timer EN dag i uka på å lage mat for resten av den. Jeg har prøvd det ut litt et par uker nå, og det er så fullstendig perfekt at jeg nok aldri kommer til å gå tilbake til å lage middag hver eneste skapte dag igjen.

Forrige lørdag lagde jeg opp mat til meg selv. Menyen var som følger:

Frokoster: Kjøleskapsgrøt med diverse bær
Lunch: Grønn smoothie
Middager: Laks med grønnsaker, orientalske reker, tacokjøtt ferdig stekt

Kveldsmat er bare knekkebrød med noe sunt på, vanligvis. Økologiske egg og tomat, for eksempel, og et glass melk.

Kjøleskapsgrøtene lager jeg veldig enkelt med 1 dl havregryn og 1 dl økologisk helmelk i et lite norgesglass, og noen frosne bær strødd over. Skru på lokk, sett i kjøleskapet, ferdig. Neste morgen er det bare å finne en skje, skru av lokket og nyte verdens mest superenkle frokost.

Smoothiene består av en banan, en kopp blåbær og en kopp spinat, som legges i frysepose med 1 god teskje hvetegrasspulver, og puttes i fryseren til den skal blendes sammen med en kopp mandelmelk eller lignende. Dette blir to glass, så halvparten kan tømmes over i et nytt norgesglass og settes i kjøleskapet til dagen etter.

Og middag lager jeg som vanlig og deler opp i porsjoner. Jeg bruker disse beholderne fra Ikea – de er helt perfekte i størrelsen, og jeg elsker at de er av glass. Da kan jeg helt uten dårlig samvittighet slenge formen i ovnen og varme opp, før maten tømmes på tallerkenen og formen settes rett i oppvaskmaskinen så den er klar for en runde til når den tiden kommer. Jeg skal bestille noen i en mindre størrelse også, så huldreungen min får porsjoner som passer perfekt til henne.

Jeg sparer så mye stress og tid og penger! Når alt planlegges på denne måten, blir det veldig mye enklere å bruke det som ligger nederst i fryseren og ellers blir glemt bort. Dessuten er det enormt mye enklere å få i seg den grønne smoothien når den faktisk allerede er preppet klar, og dermed blir det også mye mer sannsynlig at jeg faktisk får i meg de grønne sakene. Jeg pleier å dra på treningsstudio etter frokost, og det er så godt å komme hjem til noe sunt som allerede er så godt som ferdig! Fristelsen for å falle for andre ting er ikke så stor da, og jeg har sendt meg selv mange takknemlige tanker for alt som på forhånd var gjort klart denne uka. Det er som å komme til dekket bort, tre ganger om dagen, hver dag.

Jeg kjenner at dette er bra for meg. Både næringen som ligger der klar og bare venter, og det totale fravær av stress fordi jeg vet hva det er til middag, og jeg vet at jeg allerede har betalt for det sånn at ingenting der vil påvirke budsjettet noe mer resten av uka også. Det er meal peace, rett og slett.

Akkurat nå er det lørdag og meal prepping-dag igjen, så jeg har slengt en ny runde med kjøleskapsgrøt på plass i kjøleskapet, og i ovnen står det nå en oksesteik. Den vil nok rekke i tre dager, tenker jeg, til meg og huldreungen min. Og så har jeg kjøpt laks i tillegg, så da er det fire middager klare om ikke så veldig mange timer.

Jeg lurer fortsatt litt på hva jeg skal spise på fredag når hun drar til pappa igjen, men det finner jeg ut av i løpet av dagen. Jeg må uansett ut en liten tur til i butikken for å kjøpe inn mandelmelk, bananer og blåbær til smoothiene mine, så de blir klare også.

Dette skulle jeg ha begynt med mye tidligere, tenk så mye jeg kunne spart meg selv for!

 

Skogfruens kostholdsendring: lacto-paleo / primal

En gang for mange, mange år siden gjorde jeg en kostholdsendring.

Raw food var skikkelig in på den tiden, og jeg lot meg inspirere derfra. Jeg likte ideen om at mest mulig skulle være rett fra naturen. Men jeg er ganske glad i kokt og stekt mat også, og kunne ikke se for meg at jeg skulle leve på råkost resten av livet. så jeg tenkte jeg måtte google litt mer. Jeg ville at kostholdet mitt skulle være naturlig, med mye grønnsaker og lite helfabrikata, gi meg riktig næring og inneholde bare ting jeg tålte. Vegetarianer blir jeg aldri. Men jeg fant altså frem til paleo-kostholdet for første gang.

For deg som aldri har hørt om det: Det er et steinalderkosthold, hvor man spiser de råvarene steinaldermennesket hadde tilgang på, som dermed menneskekroppen er designet for å utnytte optimalt. Jordbruk er en relativt ny oppfinnelse, sånn i det store og det hele. Korn er en forholdsvis ny matvare. Og det er mange som ikke tåler korn så godt, rett og slett fordi vi ikke har hatt så fantastisk lang tid på å tilpasse oss et kornrikt kosthold. Du kommer til å skjønne hva jeg mener om du lar være å spise korn eller mel et par dager. Paleokostholdet består altså av naturlig mat som du kunne ha fisket, fanget, plukket eller sanket som den er, rett fra naturen. Minus korn. Kort fortalt. I tillegg begrenser man gjerne de grønnsakene som har mye stivelse, som for eksempel poteter.

Jeg levde på dette kostholdet i godt over et år, og trivdes utmerket på det. Men livet skjedde. Jeg ble alenemor og student, og dermed var både økonomien og tiden jeg ønsket å bruke på kjøkkenet noe begrenset. Så jeg gikk tilbake til grandiosa til 25 kroner og cola for å holde meg våken. Det var en helt forferdelig dårlig idé. Jeg har hatt noen positive tilbakefall når jeg har trengt det som aller mest, men jeg har ikke klart å holde meg der så lenge av ulike grunner.

Det betyr ikke at jeg ikke skal prøve igjen.

Jeg er sick and tired of being sick and tired nå. Kroppen min trenger næring. Ekte, virkelig næring.

Så nå går jeg tilbake til paleo / primal og et naturlig kosthold.

Jeg har, i tillegg til alt du kan plukke rett fra naturen, lagt til meieriprodukter på menyen. Fordi mine forfedre har hørt til i et nordisk klima, og har holdt husdyr lenge, er det rimelig å anta at mine gener vet hva de skal gjøre med laktosen som finnes i melk, ost og så videre. Er du for eksempel av asiatisk avstamning, og dine forfedre dermed ikke har holdt på med kyr så lenge, så er du nesten garantert å være laktoseintolerant. I USA, der vi gjerne får våre kostholdsråd fra på internet, er også intoleransen rimelig høy. Men her oppe i nord er det faktisk bare ca 5% av oss som sliter med melka. Jeg har tidligere ikke merket noe annet enn økt energi når jeg har kost meg med melk, smør og ost, så dermed ser jeg heller ingen grunn til å ta det vekk. Pluss at det gjør det mye enklere å finne ut hva man skal spise.

Og med det havner jeg altså i den sorteringen som heter lacto-paleo. Steinalderkosthold med meieriprodukter. Eller primal, som noen også kaller det.

Jeg har innsett at ingenting kan være perfekt, og at om jeg prøver for hardt, så går det ikke. Så jeg godtar småfeil og lyter i maten jeg kjøper. 80% kjøtt i pølsene er for eksempel innafor. Og om jeg må bruke litt kruskakli for å få knekkebrødoppskriften til å funke, så er det også greit. Det største poenget for meg er at jeg bytter ut lite næringsrike matvarer og ingredienser med noe kroppen min virkelig har bruk for, og at hovedvekten alltid ligger på naturen.

Jeg vet også at noen har fått for seg at paleo-kostholdet består kun av rødt kjøtt og animalsk fett, og derfor er ekstremt miljøuvennlig. La meg bare avkrefte det med en gang. Det er mulig noen har forvekslet dette med en høy fett / lav karbohydrat-diett, og det er fullt mulig å gjøre det på en paleodiett, men poenget er generelt ikke å trykke i seg mest mulig fett kjøtt og minst mulig grønnsaker og frukt. Jeg spiser ikke mer rødt kjøtt nå enn før, men jeg spiser betraktelig mer plantebasert.

Men hva spiser du da, hører jeg deg spørre…

Jo, nå skal du høre, kjære leser. Dette er det jeg har spist de siste to dagene.

Dag 1

Frokost: eggerøre, røkt laks, en god porsjon babyleaves, et glass helmelk og en halv mango.
Tidlig middag: fylte paprikaer (kjøttdeig, knuste tomater, himalayasalt, pepper, ost)
Kveldsmat: resten av babyleaves-posen, en halv boks tunfisk og litt chiafrø
Snacks: banan og eple

Dag 2

Frokost: chiapudding (mandelmelk, kakao, honning, chiafrø) og en banan
Lunch: resten av de fylte paprikaene fra i går
Middag: kjøttpølse, blomkålstappe, babyleaves, minitomater
Kveldsmat: resten av babyleaves-posen, en halv boks tunfisk, minitomater, himalayasalt, olivenolje og en avokado
Snacks: banan og en håndfull mandler

 

Alt dette er proppfullt av næring. Kroppen min har det bra på dette. Så får vi se om økonomien kan bære det i lengda. Det blir faktisk litt spennende å se, for jeg har full kontroll på hva jeg har brukt på mat de siste månedene, og dette prosjektet begynte helt i starten av april. Så da blir det ganske lett å sammenligne og se om det er noen kostnadsforskjell også. Jeg krysser i alle fall fingrene!

 

Julegaver du kan lage selv: Mat

Forrige gang skrev jeg om julegaver du kan hekle, og denne gangen skal det handle om spiselige julegaver. En del av det kan ta litt tid, spesielt om du skal fermentere noe, så det kan være lurt å begynne å tenke på det nå. Vanligvis tar en fermenteringsprosess minst seks uker, kanskje mer, så dette er altså ikke en julegave du kan slenge sammen i siste sekund etter at butikkene har stengt.

Her har du noen ideer om du vil gi bort mat til jul – noe som er en god tanke dersom du vil bidra til at forbruket går ned. Julegaver man spiser opp, blir jo ikke til søppel for evig tid, og et Norgesglass eller en annen glasskrukke kan jo brukes igjen og igjen i det uendelige av mottakeren. Glasskrukker og -flasker finner du ofte både i bruktbutikker og på Ikea eller for den saks skyld Europris, så det er veldig takknemlige gaver å lage.

Fermentert mat:

  • Surkål
  • Gulrøtter, både raspet og i stenger
  • Agurk, både i skiver og i stenger

 

Godteri:

  • Karameller
  • Peppermyntekuler
  • Honningristede nøtter
  • Ristede mandler
  • Hjemmelaget sjokolade

 

Flytende:

  • Likør
  • Tinkturer
  • Saft
  • Kombucha

 

Andre ting:

  • Syltetøy
  • Alle tørre ingredienser i en kakeoppskrift lagt lagvis i en glasskrukke

 

Har du laget mat og gitt bort i julegave før? Hvordan gikk det?