Et litt villere kosthold

En av de tingene jeg har slitt mest med, er å finne et kosthold som faktisk fungerer. Et kosthold som både er bra for magen min, og resten av kroppen min, og lommeboka mi, og ungen min, og planeten min, og som heller ikke krever et gårdsbruk som jeg ikke har og…. Ja. Du skjønner at alt dette her kan by på problemer.

Så jeg skal bare slå fast med en eneste gang, etter flere år med forsøk, at det perfekte kostholdet ikke finnes. Og at du fort kan gruble på deg anoreksia hvis du prøver for hardt å finne det. Eller du ender opp på en kronisk grønnkåldiett.

Men jeg skal fortelle deg hvor langt jeg har kommet i å designe kostholdet mitt nå. Jeg er faktisk ganske fornøyd med det, om jeg så skal si det selv. Hovedtanken er at det bare trenger å bli litt villere!

Jeg følger noen viktige prinsipper:

Jeg holder meg mest mulig unna fabrikkprodusert mat. Det med mest mulig er et poeng jeg kommer tilbake til om litt, men fabrikkprodusert mat betyr alt som kommer ferdig på en boks eller i en tørrvarepose eller i en kartong. Råvarer ruler. Litt villere er best. Og finner jeg ordentlig vill mat til en billig penge, velger jeg det over alt annet.

Jeg tenker mye i «byttetriks», et begrep som vel egentlig kan krediteres Berit Nordstrand. Kan jeg bytte ut noe usunt med noe sunt? Da gjør jeg det. Smågodtet er bytta ut med blåbær inntil sjokoladen. Sjokoladen byttes med en mørkere variant. Mango er også en god lørdagskandidat, istedenfor en pose med noe søtt. Og så videre. Litt villere lørdagskos, med andre ord!

Økologisk begynner å bli stadig viktigere for meg. Nordmenn har tragisk mye giftstoffer i seg. Og selv om vi stort sett klarer å rense det ut via nyrer og lever, så hjelper jo ikke det om vi stadig tømmer i oss nye doser sånn at det blir en kronisk tilstand likevel. Dessuten har jeg en nyresykdom som gjør at utrensingen her ikke går for full maskin lenger, og da er det jo ganske dumt å spise gift. Så jeg velger helst økologisk – spesielt når det gjelder animalske produkter hvor miljøgiftene er akkumulert over tid, som kjøttdeig, melk, egg og ost.

Men ingen regel uten unntak: det er ikke alt som trenger å være økologisk. Hvis det har et hardt skall som jeg ikke skal spise uansett, så sparer jeg pengene og kjøper… det er fælt å kalle det «vanlig», men ja. Vanlig. Avokado er et godt eksempel. The Dirty Dozen er på den annen side noe jeg prøver å holde meg unna, der bør det være øko all the way.

Jeg passer på å alltid ha frukt og grønnsaker i huset. Dette går ned på høykant som mellommåltider, som en del av et fullverdig måltid, eller som godteri på lørdag. Datteren min har oppdaget at bananskiver med kakestrøssel på er kjempegodt, så da lager hun seg ei skål med det i helgene. Ellers liker vi godt å knaske på gulrøtter som står ferdig skrella i en norgesglass i kjøleskapet. Litt villere… og enklest mulig!

Vi er veldig glade i feit fisk, men tatt i betraktning at havet er fullt av plast og plast er fullt av gift, så begrenser jeg det til et par ganger i måneden – og da med masse grønnsaker ved siden av. Finner jeg viltfanget fisk, så vinner den over oppdrettslaks. Glatt!

Jeg har etterhvert innsett at det er magen min som bestemmer hva jeg burde spise, aldeles uavhengig av hva jeg tror jeg har lyst på. Brød utgår visst, sier den, men den har det visst greit med knekkebrød bakt på spelt. Om den slipper brødet, aksepterer den også grønnkål uten å eksplodere, noe den ellers ikke gjør. Og magen påvirker jo både hele resten av kroppen, energinivået og helsa. Dermed er magen en indikator jeg prøver å holde øye med. Møt min nye CEO!

Mest mulig bra mat er som sagt lurt. Men av og til er det verken mulig eller ønskelig med 100% optimal mat, så da slenger vi en kjøpepizza i ovnen eller spiser en helt vanlig posetaco og koser oss med den. Noen ganger er det lov. Dessuten bor ungen min hos en muggle-pappa halve tiden, og det er ikke fair mot henne å kreve at hun skal pendle mellom to helt forskjellige livsstiler. Derfor blir det litt crossover noen ganger når hun er her, men det er også helt greit.

Så kort oppsummert: Litt villere, altså. Hva er din kostholdsfilosofi?

Dette blogginnlegget er en del av en hel matserie hos Inspira-bloggerne, og i overimorgen er det Monica sin tur. Det bør du glede deg til, for jeg kjenner ingen som kan trylle på kjøkkenet sånn som henne! 🙂