Det er tirsdag. Ingenting er som det pleier. Ute kvitrer fuglene, i fravær av støy fra Europaveien og flyplassen. Sola skinner, lufta er frisk og god, og verden er helt nydelig. Ja, vi er midt i en krise. Det tar jeg på største alvor, og har ikke tenkt meg ut i butikken igjen før vi har spist opp maten vi allerede har. Jeg har tatt alle forholdsregler. Antibac er på plass i egen og avkommets lomme. Jeg har nok paracet i hus til å holde min og hennes feber nede i noen dager mens vi eventuelt venter på å komme gjennom til legevakta. Kjøkkenbenk, bad og alle håndtak er behørig…