-
Når ble alt så digert?
Jeg hadde en relativt privilegert oppvekst, kjære leser. Pappa hadde en inntekt som var godt over snittet i forhold til det andre familier her hadde, og vi hadde noen muligheter mine venninner ikke fikk. Jeg tenkte aldri over det da, men vi var jo de eneste som dro til syden og de eneste som hadde egen båt når vi ferierte i Norge. Vi var blant de første som fikk videospiller, og de første som fikk Nintendo. Penger var aldri noe problem. 80-tallet var en nydelig tid. Men det slo meg her om dagen at om jeg skulle levd nå som jeg levde da, ville jeg likevel følt meg ganske fattig.…
-
Nei, jeg står ikke «utenfor», Jonas. Jeg dumper deg.
Jeg er ufør. 100%. Jeg går i dialyse tre ganger i uka, og jeg er under utredning for nyretransplantasjon. Jeg har også et barn. Det vil si, hun er nylig ikke barn lenger, hun ble myndig forrige uke, og hun er min store glede og fryd i livet. Jeg har klart å gi henne den oppveksten jeg ville, med mye tid og nærhet og oppfølging selv om vi aldri har hatt den store inntekten her i gården. Det tok meg nemlig 20 år fra den første sykemeldingen til jeg endelig fikk innvilget uføretrygd, og den ble sågar utregnet på grunnlag av at jeg var student uten inntekt. Derfor mottar jeg…
-
Retten til å mene noe om abort
Det stormer litt i media igjen, kjære leser. KrFUs nyvalgte leder Ingrid Olina Hovland snakket i går om abort på en podcast og ga uttrykk for sine egne, personlige meninger og etiske refleksjoner rundt det å avbryte et svangerskap, og det tok ikke langt tid før overskriftene haglet i alle landets nettaviser. I tillegg ble det en sak på Politisk Kvarter i dag tidlig, hvor KrFs nestleder Ida Lindtveit Røse kom for å avklare et par ting i forhold til KrFs politikk. La meg si dette med en gang: Dette er begge unge oppegående kvinner som har rett til å snakke om situasjoner som faktisk kan oppstå for dem, og…
-
Regjeringens aller største tabbe: Tilknytningsbristen de forårsaker
Menneskeperspektivet forsvant fra politikken for mange år siden, kjære leser. Jeg har brukt de siste par blogginnleggene på å forklare hva som skjedde og hvordan vi havnet i denne dystre situasjonen når det kommer til kvinners og barns psykiske helse. Du kan lese om APs skifte i retorikk her, og du kan lese om likestillingen vi ble lovet her. Som du ser om du leser blogginnleggene jeg linket til over her, så forsvant det varme menneskesynet ut av politikken når vi ikke lenger hadde en lege eller en prest som statsminister. Isteden kom samfunnsøkonomer inn, helt uten arbeidserfaring fra det virkelige livet, og helt uten menneskekunnskap i utdanningen sin. Og…
-
Likestillingen vi trodde vi skulle få, og hvordan det gikk
På min ferd tilbake i tid for å studere den politiske retorikken, oppdaget jeg en interessant utvikling, kjære leser. Jeg er jo gammel nok til å huske den tiden hvor kvinner ofte var hjemmeværende når de hadde barn. I alle fall var det mange av mine venninner som hadde mødre som var hjemme når vi kom hjem fra skolen. Og var det ikke en mamma der, så var det en Besta der. Kvinner var tilstede i virkeligheten på en helt annen måte enn de er nå. Nå er man enten rik eller ufør om så er tilfelle – eller kanskje, hvis man er heldig, på hjemmekontor eller er student med…
-
Samfunnsdebatten som ble kald, eller APs retorikk
Språkstudier kan avsløre så mangt, kjære leser. Ordene vi bruker og innholdet vi fyller dem med, forandrer seg umerkelig etter hvert som tiden går og innflytelsene skyller inn over oss. Vi merker det vanligvis ikke før det har gått litt tid og vi plutselig skjønner at vi er et helt annet sted enn vi pleide å være, men likevel skjer det små, mikroskopiske endringer hver dag. De siste par dagene nå har jeg fundert over hvorfor alt føles så kaldt og fremmed i forhold til hvordan jeg opplevde verden før. Jeg er et barn av 70-tallet, og 80-tallet var tiåret jeg ble kjent med omverdenen. 90-tallet var da jeg fortvilende…
-
Tyngden av det jeg vet
En tekst om kunnskap, ansvar og kostnaden ved å se klart. «Du er så kunnskapsrik», sier folk ofte til meg. «Du har lest så mye. Du vet så mye». Og de har antagelig rett. Jeg stiller mange spørsmål. Jeg googler. Jeg prompter KI. Jeg kjøper bøker og leser dem noen ganger tre ganger for å få med meg alle nyansene. Jeg har, ikke minst, tatt ikke bare en, men to høyere utdannelser. Det er bare en stor del av den jeg er. Jeg skal på ingen måte påstå at jeg er allvitende her. Grunnen til at jeg fortsetter å stille spørsmål, er jo nettopp det. Det er mye jeg ikke…
-
Nei, dette her skal du bare ta å drite i, Jens!
Rant incoming. Jeg hadde tenkt jeg skulle skrive et velformulert og saklig innlegg om statsbudsjettet, men etter å ha sett på Jens sin tale og reaksjonene på den i hele går, ble jeg rett og slett så sur at jeg mistet munn og mæle resten av dagen og til langt utpå dagen i dag. Alle skal få bedre råd, sier han. Det høres så fint og flott ut. Billigere barnehage og gode greier. Skattelettelser og. Nydelig! Helt til noen begynner å faktisk regne på det, og kommer frem til at skattelettelsene bare er typ to kroner dagen og at det ikke gjelder for de som har minst i inntekt. De…
