-
Om å finne det som mangler i den nordiske spiritualiteten (+)
Jeg har aldri klart å resonnere helt med åsatroen, kjære leser – Odin og Tor har rett og slett aldri appellert til meg. I dette innlegget ser jeg nærmere på vanene, den glemte fruktbarhetsgudeslekten i norrøn mytologi som kan ha eksistert før krigsgudene tok over, og på hvorfor jeg tror det finnes en forbindelse mellom vanene og den keltiske gudeslekten Tuatha Dé Danann – en «vanakeltisk» spirituell retning. Jeg har aldri klart å resonnere helt med åsatroen, kjære leser. Odin og Tor har aldri appellert til meg, krigsguder som de er. Jeg lot meg aldri fascinere av vikingtokter med sverd og øks heller. Selvsagt vet jeg jo at mye av…
-
Ooops – jeg har gjort meg selv overflødig i min egen bedrift!
Planen min når jeg kom hjem fra Rikshospitalet, kjære leser, var å sette i gang igjen med min egen bedrift. Sånn på ordentlig, nå som jeg endelig kan – uavbrutt av både Nav sine ideer om hva jeg burde gjøre, minst 12 timers dialyse hver uke bare for å overleve, og andre ikke helt ubetydelige forstyrrelser. For du vet, om det er én ting alle sier du trenger for å bygge opp noe meningsfullt online, så er det nettopp kontinuitet de trekker frem. Du kan ikke bare komme og gå, du må være konsistent tilstede over tid. Og er det én ting som har vært nesten umulig for meg å…
-
Hva skjedde med å eie våre egne ting?
Jeg holder på å dyprydde og organisere leiligheten, kjære leser, og det får meg jo samtidig å se på hva jeg faktisk har liggende rundt om kring. Det er haugevis av bøker her, selvsagt, men også DVD-filmer, Playstation-spill og ikke minst CD’er med musikk fra «gamle dager». Fra den gang jeg var ung, (sa hun med skjelvende gammeldamestemme)... Jeg fant også to gamle laptoper og ett nettbrett som rett og slett ikke fungerer lenger. Det vil si, maskinvaren var egentlig helt OK. Problemet var at internet har utviklet seg noe helt voldsomt siden jeg kjøpte dem, og de ikke har kapasitet til å fikse det lenger. Jeg kunne ikke engang…
-
Jeg har laget en magisk velkomstgave!
I det siste har jeg tenkt mye på denne bloggen og hva jeg vil med den, kjære leser. Tidene har forandret seg ganske mye siden jeg startet den sommeren 2017, og blogging er ikke lenger helt hva det var. På mange måter er det over. Google sender ikke like mye trafikk lenger, sosiale medier er ikke fullt så sosiale lenger, og i det hele tatt. Det er trist. Jeg savner mye av det. Men samtidig…? Samtidig er det uendelig frigjørende. For nå er dette stedet egentlig bare mitt. Det er ingen algoritme å jage lenger. Ingen strategi å finpusse på. Nå er det bare meg, og det jeg har lyst…
