Tilbakeblikk

Hva jeg har lært etter to uker med Body Battery

Jeg visste det kom til å bli interessant, kjære leser! For et par uker siden bestemte jeg meg for å investere i en smartklokke fra Garmin med Body Battery-funksjon, og nå har jeg studert mitt eget mønster nøye. Dette har også latt meg tweake hverdagen litt, sånn at jeg rett og slett kan optimalisere energinivået og legge opp dagene bedre.

Det viktigste jeg har lært så langt

Du vet hvordan folk lader opp når de sover om natta? Vel, det har vist seg å være en sannhet med visse modifikasjoner for min del. Min natt er nesten konsekvent todelt, og jeg stresser den første halvdelen av den. Så mye at jeg faktisk tappes for energi, istedenfor å få mer. Det å sove kan være det mest stressende jeg kan gjøre gjennom hele døgnet, faktisk. Det er jo ikke rart jeg aldri føler meg helt utvilt når jeg våkner!

Den andre halvdelen av natta, derimot, da lader jeg opp. Og denne ladingen fortsetter til langt utpå morgenen om jeg har en rolig morgen. Da først kommer jeg opp i høye nok tall til å takle resten av dagen, og dette forklarer hvorfor jeg havarerer så fort jeg prøver å kjøre på fra morgenen av i en normal arbeidsdag. Det er ikke nok strøm på batteriet mitt da, rett og slett, for søvnen har tatt sin del av det.

Og dette gjelder selv om jeg legger meg tidlig, sovner fort og har over 8 timers sammenhengende søvn, så det er ikke så fantastisk mye mer jeg kan få gjort med det heller. Tror jeg.

Måltider og dusjing er en greie

Jeg visste at måltider krever ressurser, men jeg visste ikke hvor mye, og jeg visste ikke hvilken mat som gir mer stress enn næring. Det vet jeg nå!

Hvis jeg vil holde energinivået mitt stabilt, kan jeg rett og slett ikke spise korn, ris eller sukker, med mindre jeg vil bli helt slått ut av stress og høy puls i halvannen time etterpå. Det slår ut hver gang, og det er ingenting annet å gjøre enn å ri av stormen når det skjer. Nervesystemet mitt er IKKE happy med høyt blodsukker, med andre ord. Ikke i det hele tatt. Da tappes batteriet fort.

For meg tar det ganske nøyaktig 30 minutter fra måltidet er inntatt til kroppen virkelig begynner å jobbe med det. Det er da jeg går over i oransje på klokka hvis jeg har spist noe dumt. Det vil si at jeg ikke bør gjøre noe stressende i tillegg akkurat da, hvis det er et krevende måltid. For da blir stressnivået helt idiotisk høyt. Helt opp mot max.

Hvis jeg virkelig vil nå opp i de helt store høydene på stress, er det bare for meg å ta meg en varm dusj etter at blodsukkeret har begynt å stige. Det er helt idiotisk, men sant. Jeg trodde denne dusjen fikk meg til å slappe av, men det viser seg jo at nervesystemet mitt havarerer i varmen – spesielt om jeg må stå oppreist og vaske mitt relativt lange og tykke hår samtidig.

Så, tenk deg nå om jeg står opp som et vanlig menneske, spiser en normal frokost med brødskiver og syltetøy klokka sju, tar en dusj før jeg går ut døra for å komme meg på jobb… Haha.

Farvel til koffein også

En annen ting jeg ikke må finne på å få i meg, er koffein. Et lite glass cola stresser systemet mitt i 24 timer, og gjør livet vanskelig på alle måter med tanke på batteriet mitt. Nervesystemet blir helt tullete av det, og ting som normalt ville gått bra, går IKKE bra om jeg har drukket cola det siste døgnet. Det ligger der som et skjult stress i meg hele tida, og dytter alle de andre tingene oppover på skalaen. Jeg blir veldig lettstresset da. Selv om colaen i seg selv var sukkerfri og fikk meg til å føle meg relativt bra når jeg drakk den, så har den konsekvenser jeg ikke visste om, og de sitter lenge i.

Det samme gjelder en slurk energidrikk, eller noe annet med koffein. Det er rett og slett bare en kræsj som venter på å skje.

Tenk deg om jeg står opp, spiser et par brødskiver, drikker en kopp kaffe og tar en dusj før jeg kjører til jobb? Pøse på med litt mer koffein der for å klare dagen? Haha, ja, du begynner å se tegninga…

Det er med andre ord helt normale ting som havarerer meg

Greia med alle disse tingene er jo at alle hører hjemme i en helt normal livsstil. Vanlige folk gjør sånne ting. De spiser poteter til middag og de tar seg en kaffekopp eller fem, og de begynner dagene sine klokka sju. Men dette er oppskriften på katastrofe for min del.

Jeg har alltid visst at det livet ikke funker for meg, men nå ser jeg det veldig svart på hvitt. Eller, det vil si, jeg ser det som oransje og blå streker på en klokke, og jeg ser det i Body Battery-tall som sier hvor mye jeg lader i forhold til hvor mye jeg tappes. Det er bare no-go.

Så… hva gjør man da?

Så, kjære leser, da velger man en litt mindre normal livsstil og kutter ut energityvene. Vannet i dusjen er nå bare akkurat passe varmt, akkurat lenge nok til at jeg får vasket håret. Men så avslutter jeg med en kald dusj, og gjerne kjølende peppermynte på nakken i tillegg. Kulde får stressnivået rett ned igjen.

Videre har jeg tweaket kostholdet, som nå bare gir meg grønnsaker, frukt, bær, kjøtt, fisk og meieriprodukter, for å oppsummere det veldig raskt. Lavkarbo, men med mye frukt og bær. Det holder blodsukkeret stabilt og stressnivået nede, så kroppen er happy.

Og colaen er sparket ut til fordel for grønn te, som ser ut til å fungere helt fint i systemet mitt. Mye sunnere er det også!

Tingene som lader meg opp

I tillegg til lange, rolige morgener for å kompensere for batteritappingen som skjer om natta, så er det noen ting som roer meg ned dersom nervesystemet ikke i utgangspunktet er fucka på koffein eller opptatt med å fordøye mat det ikke liker (er det det, er alle ting aldeles fånyttes).

Jeg kan gjøre Yin Yoga, der jeg automatisk nå går inn i yogapust så fort jeg setter meg på matta. Eller jeg kan sette på rolig musikk og bare fokusere på pusten – disse tingene er faktisk mer oppladende enn selv den gode delen av natta for meg, så jeg burde gjøre det mye oftere.

Jeg kan finne frem en bok og lese litt.

Jeg kan sette på Xbox og spille noe hjernedødt og passe sløvt. The Sims, for eksempel.

Eller jeg kan sette meg i sofaen under et pledd, ha laptopen på fanget og skrive litt på bloggen.

Overraskende nok er ikke sosiale medier noe problem for meg, og Instagram gjør meg faktisk vel. Det kan ha noe å gjøre med at jeg har oppdratt algoritmen godt og den stort sett bare gir meg fine ting, men skjermtid i seg selv er ikke tappende. Det hender ofte at jeg setter meg ned med en eller flere skjermer, og er mer vitalisert etterpå enn da jeg satt meg ned med dem.

(Den eneste gangen jeg har observert at stressnivået går opp under skjermtid, var da jeg så Cinderella Man og var midt i den siste, avgjørende fighten. Fy flate for en film!)

Den tweakede dagsrytmen

Alle disse tingene har gitt meg noen enkle regler å følge for en optimal dagsrytme. For ting bør jo times, faktisk. Det er beviselig veldig dumt å spise ris en halvtime før man skal vaske håret, for det blir en dobbel påkjenning med stort batteritap. Og på samme måte er det dumt å ta med seg halvfordøyd mat når man legger seg om kvelden, for da vil kroppen ha ro.

Så dermed, kjære leser, eksperimenterer jeg med intermittent fasting. Dagens siste måltid er klokka 20 for å rekke å få kroppen i hvilemodus før jeg legger meg. Om morgenen tar jeg en kopp te (uten sukker), et glass vann og en pose frønæring når jeg står opp, og venter med noe større måltid til omtrent klokka 11. Det ser ut som er et godt fungerende vindu for meg, som har en relativt høy forbrenning.

Etter te- og frønæringfrokosten og nok hvile, er kroppen klar for litt forsiktig aktivitet. Så da prøver jeg nå legge inn litt aktiv yoga i et kvarters tid, før jeg går i dusjen og steller meg. Først etter det spiser jeg en god salat eller tar en smoothie – og mens kroppen holder på med det, er det et passende tidspunkt å sette seg ned med laptop eller en bok. Da får kroppen være i ro mens den prosesserer, og hodet mitt får gjort Viktige Ting.

Da først, når den sene frokosten er fortært, DA kan jeg begynne med husarbeid, kondisjonstrening eller hva jeg nå ellers måtte få gjort den dagen som krever litt energi av meg. Med et nytt måltid som belønning etterpå, og med en påfølgende hvileperiode etter det igjen.

Og sånn går no dagan.

Hva er den videre biohackeplanen da?

Nå som jeg ser ut til å ha knekt koden på avslapning på dagtid, må jeg forske litt mer på hva jeg kan gjøre med denne kaotiske halve natta. Det er primært REM-søvnen som krever energi, ut av hva jeg har sett av søvntrackingen. En av nettene nå prøvde jeg å redde familien min fra en kommende flodbølge mens det samtidig var et troll i fjellet som holdt på å miste hodet sitt. Skjønner? Du kan jo ikke vinne!

Så lenge jeg har rolige morgener, yin yoga og meditasjonstid går kabalen opp, da, uansett hva trollene i hodet mitt måtte finne på om natta. Og det neste steget, så lenge den grunnleggende hvilen er sikret, er å kjøre på med mer aktivitet. Kondisjonstrening og styrke står på planen, for å eksperimentere med hvor mye jeg tåler før vi bikker over i utmattelse igjen.

Med andre ord skal det unødvendige stresset (som å fordøye korn) byttes ut med hensiktsmessig stress (som trening). Og om jeg finner balansen der… Da har jeg endelig knekt koden for optimal helse for min egen del.✨

3 kommentarer