Er den naturlige livsstilen bare for de rike og heldige?

En ting jeg har lagt merke til i det siste, er hvordan naturlig livsstil promoteres i sosiale medier. Misforstå meg rett; jeg er veldig glad for at så mange omfavner livsstilen og velger å vise den frem med bilder og fine statuser, for vi trenger absolutt både kunnskap og inspirasjon. Men som med så mye annet på sosiale medier, så ser det gjerne litt perfekt og uoppnåelig ut. Kanskje litt i overkant mye noen ganger. Så mye at man kanskje kan bli litt deprimert av det, om man er blant dem som ikke når helt opp i gamet.

Du skjønner sikkert hva jeg mener, ikke sant? Det er fine bilder av flotte drivhus, bugnende grønnsakshager og interiørkjøkken med smoothiebilder tatt med kameraer som langt overgår en billig smartphone. Og om man skal ha drivhus og grønnsakshager, så krever det gjerne at man har en hage og ekstra penger å kjøpe drivhus for i utgangspunktet. Sånt er ikke innen rekkevidde engang om man er en enslig mor med lav inntekt, eller om man av andre grunner må bo i en leilighet midt i storbyen. Og om man skal ha tid til å lage smoothier fra hjemmedyrkede råvarer på et interiørkjøkken (og ta sju gode bilder av dem før frokost), så krever det samtidig at man enten har supermye energi eller ikke jobber hver dag. Da har man hatt noen valgmuligheter de fleste ikke har.

Jeg lurer noen ganger på hvordan man får det til. Selv leier jeg en leilighet for tiden, og til tross for at jeg har tilgang på en hage, så har jeg fortsatt ikke råd til det store drivhuset jeg drømmer om. Jeg har ikke penger til å fylle den hagen med bærbusker og trær, og jeg har heller ikke noe ønske om å plante så mye på et sted jeg kanskje ikke blir værende lenge nok til å bokstavelig talt nyte fruktene av arbeidet. Det er bare ikke innenfor rammene akkurat nå – selv om jeg samtidig er så heldig at jeg har foreldre med en bugnende hage like i nærheten, som gjerne planter ting for meg i den. Og ikke minst en skog full av bær ikke så veldig langt unna.

Men er det da sånn at naturlig livsstil plutselig har blitt et statussymbol? At det som før ble sett på som bondsk og litt lavt nede på statusstigen nå har kommet opp mot der den britiske overklassen var for en stund siden, der damene kunne spasere bekymringsløst i hagen sin hver morgen for å få frisk luft? Jepp, jeg setter det litt på spissen nå. Men det er noe som har snudd, er det ikke det?

På en måte er det bra. Vi trenger at naturlig livsstil er noe man virkelig ønsker å jobbe mot, et høyt og fint mål man kan sette for seg selv. Life goals.  Naturlig idyll. Det er langt bedre enn at det sees på som noe mindreverdig og fattigslig.

Men samtidig… Legger vi kanskje lista litt vel høyt for oss selv? Er det faktisk sånn at disse instagrambildene forteller hele virkeligheten, eller er det sånn at de forteller om en liten, men perfekt 1:1-flekk av helheten? En slags rar parodi på bilder av retusjerte kvinnekropper i akkurat riktig lys, tatt i akkurat den flekken av sofaen som ikke er full av rot – bare at vi tar bilder av den ene biten av blomsterbeddet som ikke ble hakket i stykker av fugler på frøjakt?

Er ikke naturlig naturlig lenger?

Eller er det sånn at naturlig nå tilhører de rike og heldige?

Hva tenker du?