Når ble alt så digert?
Jeg hadde en relativt privilegert oppvekst, kjære leser. Pappa hadde en inntekt som var godt over snittet i forhold til det andre familier her hadde, og vi hadde noen muligheter mine venninner ikke fikk. Jeg tenkte aldri over det da, men vi var jo de eneste som dro til syden og de eneste som hadde egen båt når vi ferierte i Norge. Vi var blant de første som fikk videospiller, og de første som fikk Nintendo. Penger var aldri noe problem. 80-tallet var en nydelig tid.
Men det slo meg her om dagen at om jeg skulle levd nå som jeg levde da, ville jeg likevel følt meg ganske fattig. Det var kanskje mamma som tviholdt på de gamle vanene, men alle måltider var enten kneipp-brødskiver med enkelt pålegg og melk inntil, eller en mer eller mindre hjemmelaget middag – tenk fiskepinner til hverdags og koteletter på søndag. Den vanlige drikken til middag eller mellom måltidene, var saft vi blandet selv.
Og alt gikk i sine faste ukesrytmer, som jeg har skrevet mer om her.
På lørdag var det alltid hjemmelagd pizza, eller skinkesalat, eller noen ganger gatekjøkkenmat. Og vi fikk godteri, og potetgull, og brus.
Forskjellen på nå og da, er at dette bare skjedde på lørdag. Aldri ellers.
Og størrelsene var ikke i nærheten av det vi har i dag.
Glassene våre holdt et par desiliter aldri mer. Tallerkenene var mindre. Brusflaskene var av glass og bare på 1 liter hver. Og godteposene holdt kanskje 100 gram, maks.
Hver av oss barna fikk en liten kremmerhuspose med godteri hver lørdag morgen, som skulle vare hele dagen. Og så delte vi en pose salt potetgull og to flasker brus på kvelden etter mat. Vi hadde vanligvis en liter cola og en liter solo, og vi var fem i familien.
Hva skjedde med dette her?
Alt har blitt forstørret opp nå. Godteposene er kanskje 5 ganger så store. Brusflaskene er en halv liter større, og vi drikker dem hver dag. Glasset jeg sitter her med nå, rommer halvannen desiliter mer enn de vi hadde når jeg var lita.
Det holder liksom ikke med kneipp og leverpostei til hverdags heller, nå skal vi ha økologiske spirer på surdeigshevet brød, og middagen bør være en kulinarisk opplevelse hver dag. Saft? Nei, nå må vi jammen ha kombucha til 50 kroner halvliteren.
Hvis jeg lever som om jeg levde på 80-tallet igjen, ville jeg følt meg litt basic og fattig. Fordi det var så enkelt og fordi det var så smått – og fordi det fantes sosiale restriksjoner på sukkeret. Og dette er til tross for at vi relativt sett hadde mye mer inntekt da enn jeg har nå.
Er ikke det litt rart?
De snakker om krympflasjon, men kan vi også snakke om de stadig økende størrelsene og den evige tilgangen på absolutt alt?
Ironien, kjære leser, er jo at vi var mye sunnere før (om vi ser bort fra røyking), til tross for alt det gode og sunne vi bare føler vi må ha hele tida. For bare 9% av de middelaldrende kvinnene overvektige på 80-tallet, mot 58% nå. Og det er ganske heftig!
Så, jeg stemmer for å forenkle ting litt igjen. Kjøpe de små glassene. Drikke brus bare på lørdag. Og la det bare være nok.
Takk for at du leste!
Vil du bla deg videre i Skogfruens univers?
✦ Få månedlig-ish nyhetsbrev
✦ Følg @skogfruen på Instagram
✦ Legg til i Feedly / RSS
Meld deg inn i Norges Kvinne- og familieforbund nå.
For kvinner som vil skape inntekt på en feminin måte, finnes Inner Bloom her.
Likte du innlegget? Del det videre her:
Oppdag mer fra Skogfrue.no
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
Ingrid Jeanette
Ingrid Jeanette har blogget siden 2004, og skriver om natur, livsrytme, kropp, økonomi og kultur – med utgangspunkt i egne erfaringer og et langsomt, jordnært liv. Mer om Skogfrue →
