Rytmene som holdt oss
Det er lørdag. Og alt føles som et salig kaos, kjære leser. Alt jeg hadde tenkt å gjøre i dag, har blitt forstyrret, fordi noen andre hadde andre planer og jeg er den ansvarlige voksne som må få logistikken til å gå opp.
Egentlig skulle jeg ønske jeg bare kunne 1985-ifisere denne dagen også.
Det betyr at risgrøten ville stått på bordet akkurat nå. Med sukker og kanel og et smørøye, og med rød saft inntil. Vi ville alle sittet rundt kjøkkenbordet samtidig – til og med Polly, papegøyen vår, fikk sitt lille eggeglass med grøt og saft servert.
Herfra, kjære leser, er resten forbeholdt abonnenter – men det koster ingenting å bli med. Bare velg «gratis» i boksen under, så får du tilgang. Ønsker du i tillegg å lese de mer personlige tekstene mine, eller bare vil støtte bloggen, kan du også velge betalt abonnement. ♥
Abonner for å fortsette å lese
Abonner for å få tilgang til resten av dette innlegget og annet innhod bare for abonnenter.
