La oss snakke om menstruasjonen

…for alt du trodde du visste er feil.

Neida. Men vi har faktisk lært en hel masse som godt kan utfordres litt.

For det første: Menstruasjonen er ikke en forbannelse.

Jeg vet de har prøvd å fortelle deg det. I flere århundrer har de forsøkt å overbevise oss om det, faktisk. Ikke nok med at vi har vondt i magen og ryggen, men vi skal visst være urene også. Og er vi ikke urene, så er vi definitivt irrasjonelle og sippete.

Feil.

Det er ikke noe urent, ekkelt eller motbydelig med menstruasjonen.

Det blodet har krefter nok til å gi liv til en liten baby. Tenk på det! Det er superpowers! Og det skremmer livsskiten av menn. Hvilket er hvorfor de måtte tråkke litt på oss.

Og hva irrasjonell gjelder? Nope. Ikke det heller. Det som faktisk skjer når du menstruerer, er at du blir satt i en tilstand hvor du er åpen og sårbar nok til å kjenne på hva som faktisk er galt i din verden. Det er en gave. Det betyr at du virkelig kan ta tempen på tingenes tilstand, ikke bare for deg selv, men også for de du er glad i. Ikke minst ungene dine. Menstruasjonstiden er på mange måter en slags test som du gjør på vegne av dine fremtidige barn. Du får en forsmak på hvordan det er å være sårbar i den verdenen du lever i. Når du ser hva som er feil, kan du også gjøre noe med det – når du er litt mer beskyttet igjen.

Ja, det kan hende du henger deg opp i feil ting, men selve følelsen er vanligvis korrekt. Du må bare trene deg litt i å stille deg selv spørsmål om hva som er det helt grunnleggende problemet. Når du først kommer dit, vil du også se hva du bør gjøre med det.

Og nettopp derfor skal du ta de dagene mest mulig med ro. Du har en jobb å gjøre. Du må lytte innover. Du må meditere, smake på verden, kjenne etter. Gammel tradisjon sier faktisk at du er på ditt aller mest intuitive da.

Så nei. Det er ikke en forbannelse. Det er en gave, om du behandler den som det.

For det andre: Det er ikke en svakhet.

Du er ikke en mislykket mann, som Aristoteles mente (føkk ham). Du er en kvinne. Det var aldri meningen at du skulle løpe rundt i en manns tempo uten å påvirkes av din egen syklus. Du kan ikke sammenligne deg med barn eller gamle kvinner heller. Du er en kvinne i din beste alder. Det betyr at du for det første må planlegge litt, og for det andre må utøve egenomsorg akkurat når du trenger det.

Heldigvis kan de fleste av oss telle til 28. Og vi har en kalender.

Så fort du vet når neste menstruasjon er, kan du sørge for å rydde kalenderen for alt unødvendig tull minst de tre første dagene av menstruasjonen. Et par dager før kan du fylle skap og kjøleskap med det du vet du kommer til å få lyst på – du får litt mindre dårlig samvittighet når du har gitt deg selv forhåndstillatelse, om samvittighet er et issue. Dessuten er det skikkelig praktisk! Tenk sjokolade, bær, frukt, varm drikke, ferdigmiddager, potetgull… hva du nå enn trenger.

Du kan til og med bestille en time til ryggmassasje. Du vet du vil takke deg selv for det.

Og angående egenomsorg…

Du vet det ikke finnes noen grunn i det hele tatt til at du må vandre rundt med klam plast mellom beina, sant? Det finnes myke og behagelige tøybind som du kan bruke, og som kjennes mye bedre ut. Du bare legger dem i en fukt- og lukttett pose når du er ferdig med dem, før du legger dem på kokvask når du likevel skal vaske håndklær. Enkelt!

Om du ikke er så glad i klesvask, eller ikke kjører håndklevask så ofte, kan du bruke menskopp isteden. Den kjenner du faktisk ikke i det hele tatt når du har den i, og du trenger bare å tømme den en eller to ganger i døgnet. Det gjør du lett i morgen- eller kveldsdusjen, om du er bekymret for søl. Jeg betalte 200 kroner for min, for omtrent 12 år siden, og den er fortsatt i bruk. As we speak, faktisk.

Hvor mange penger har jeg spart på det, og hvor mye søppel har jeg ikke kastet? Nok!

Du må bare tenke litt annerledes.

Dette er hellige dager. Det er dager du får bare fordi du er kvinne, og bare mens du er fruktbar.

Hvordan ville det sett ut for deg om du behandlet menstruasjonsdagene som nettopp hellige?

Hva ville du faktisk gjort de dagene? Meditert? Hørt på en fin lydbok? Bare latt deg selv synke velfortjent ned i sofaen med et pledd og ikke stresse med at du på en måte ikke har lyst til å ligge der? Hva om du bare overga deg? Tok inn visdommen, istedenfor å fornekte den?

Hvordan disse dagene nå enn ville sett ut for deg: Gjør dem sånn neste gang.

Og nyt forskjellen det gjør i livet ditt. 🙂