Hvorfor jeg elsker Snapchat

Jeg har alltid vært en Instagram-kvinne, kjære leser. Helt siden tidenes morgen (altså 2012) når vi bare delte vakre bilder av naturen rundt oss, er det der jeg har hengt mest – spesielt når stories ble en ting i 2015. Alt fra daglige små moments til større tanker har blitt delt der.

Men sakte har det jo endret seg.

Og jeg har vært misfornøyd ganske lenge. Som du ser her. Og her. Og her. Det har vært en ongoing ting ganske lenge, egentlig.

Saken er jo at den fine bildedelingsappen vi startet ut med, har blitt mer og mer algoritmestyrt, AI-befengt og kommersialisert. Du kan ikke puste engang der inne nå uten å få opp noen som skal selge noe til deg. Så fort du åpner Instagram, er du noens målgruppe. Og nå som AI har kommet inn i verden, har det jo nesten blitt helt håpløst der inne. Hver gang jeg går inn der nå, ser jeg videoer som viser seg å ikke være ekte. De blir stadig mer troverdige også, det er skikkelig creepy.

Og jeg orker ikke. Jeg er der, men ikke like mye som før, og jeg tror ikke jeg kommer tilbake igjen heller.

Jeg har nemlig forelsket meg i Snapchat, og den har nå blitt min daglige kanal. Dette er hvor hverdagen min bor. Dette er hvor jeg snakker med følgere og venner. Og dette er hvor jeg følger med på hva folk poster, stort sett.

Det har mange gode grunner.

For det første, kjære leser, så åpnes Snapchat rett i ditt eget kamera. De vil du skal være kreativ før du konsumerer andres innhold. De vil ikke bare dytte på deg masse greier før du har vært i kontakt med ditt eget hode. Og det betyr at du får ro til å høre deg selv tenke, noe som er luksusvare i våre dager.

For det andre er Snapchat nesten umulig å game, i forhold til Instagram. Det er nesten ingen algoritmeregler som stadig endrer seg. Ingen krav om engasjement. Ingen trender å følge. Du finner ikke en million videoer på YouTube om hvordan du vokser på Snapchat, fordi det ikke finnes noen industri rundt det. Og det er deilig ukomplisert.

Fun fact: Snapchat i Norge er mye større enn i resten av verden. Her er den den mest populære hverdagsappen nå, nest etter Facebook. Tallene fra 2025 sier at 58% av befolkningen bruker Snapchat en gjennomsnittsdag, mot 46% på Instagram.

For det tredje er det ekstremt mye mer upolert og ekte der inne. Estetikken betyr ikke noe. De vil ha det rått og ekte og se det du ser når du åpner appen i kameramodusen. Det er filtere der, selvsagt, men de er mer åpenbare med solbriller, hatt og kaninører, og ikke facelift som liksom er ekte. Ja, du kan bruke selfieinnstillinger for å glatte ut litt hud og få litt hvitere tenner, men det er ikke noe dramatisk. Du blir ikke noen andre.

For det fjerde: Siden det er så rått og uredigert, blir det også vanskeligere å kjøre AI-innhold der inne. Ikke umulig, men mer usannsynlig, fordi du ser en relativt usminket hverdag over tid. AI har ikke kommet helt dit at den klarer det enda, med alle små rariteter og finurligheter som skjer ute av script. Ja, det finnes generativ AI på Snapchat, men jeg føler det er mer noe du velger å bruke utenom den vanlige delingen enn så lenge.

For det femte (men langt unna for meg enda), ligger Snapchat Rewards der for dem som har over 50 000 følgere og som ellers oppnår kravene. Folk kan faktisk betales for å dele hverdagen sin på Snapchat (noen ganger helt idiotisk mye!), der Instagram egentlig bare betaler deg med «tilpasset reklame» uansett hvor hardt du jobber for å lage innhold for plattformen deres. Jeg syns Snapchat sin deal er mye bedre sånn sett, selv om det sikkert er en million år til jeg når dit selv.

Og sist men ikke minst, kjære leser, så kjenner jeg at jeg har blitt mye mer mentalt avslappet de siste månedene etter at jeg stort sett bare gikk over til Snapchat. Det er rett og slett ikke så mye statistikk å henge seg opp i der. Følgertallet oppdateres bare en gang i døgnet, for eksempel, og det eneste tallet som egentlig betyr noe for eventuelle rewards når du har nådd 50k følgere, er hvor mange visningstimer du har i måneden. Siden du ikke kan game algoritmen noe særlig uansett, og appen åpnes rett i kameramodus, så blir man jo mer fokusert på sitt eget liv og å skape en best mulig dag for seg selv. Det tenker jeg det vil bli bedre innhold av også.

På mange måter, kjære leser, føler jeg egentlig at jeg har gått en full sirkel tilbake igjen til der bloggingen var tidlig på 2000-tallet. Vi delte bare hverdagen som den var, for det var jo ikke noe statistikkmas eller målgruppevurdering den gangen. Vi levde helt enkelt vårt beste liv, delte tipsene, og skapte et vakkert liv mens vi skrev det.

Du vet jeg har savnet det.

Det er litt den samme viben for meg på Snapchat nå, og det er kanskje det jeg elsker aller mest med det. Fraværet av algoritmegaming kombinert med at appen åpnes rett i kameramodus, gjør jo at jeg først og fremst fokuserer på mitt eget liv og hvordan jeg kan gjøre det enda litt bedre for hver dag som går. Litt som det var i gamle dager, bare at vi nå er i kameramodus.

Og kanskje det aller viktigste: Det finnes ingen offentlig kommentarfelt der. Du kan svare på andres stories og holde samtaler gående på meldinger, men det er ikke noe åpen diskusjon noe sted. Det gjør at trollene ikke synes det er spesielt interessant å krangle, heller, og algoritmene drives ikke av andres hat (eller «reaksjoner», som Instagram liker å kalle det). Det er bare deg og de som ser innholdet. Ser de mye av det, får de mer av det. Og det er basically hele opplegget. Enkelt. Nydelig!

Er du på Snapchat?

Du finner meg her!