Samfunn & kultur
-
Retten til å mene noe om abort
Det stormer litt i media igjen, kjære leser. KrFUs nyvalgte leder Ingrid Olina Hovland snakket i går om abort på en podcast og ga uttrykk for sine egne, personlige meninger og etiske refleksjoner rundt det å avbryte et svangerskap, og det tok ikke langt tid før overskriftene haglet i alle landets nettaviser. I tillegg ble det en sak på Politisk Kvarter i dag tidlig, hvor KrFs nestleder Ida Lindtveit Røse kom for å avklare et par ting i forhold til KrFs politikk. La meg si dette med en gang: Dette er begge unge oppegående kvinner som har rett til å snakke om situasjoner som faktisk kan oppstå for dem, og…
-
Regjeringens aller største tabbe: Tilknytningsbristen de forårsaker
Menneskeperspektivet forsvant fra politikken for mange år siden, kjære leser. Jeg har brukt de siste par blogginnleggene på å forklare hva som skjedde og hvordan vi havnet i denne dystre situasjonen når det kommer til kvinners og barns psykiske helse. Du kan lese om APs skifte i retorikk her, og du kan lese om likestillingen vi ble lovet her. Som du ser om du leser blogginnleggene jeg linket til over her, så forsvant det varme menneskesynet ut av politikken når vi ikke lenger hadde en lege eller en prest som statsminister. Isteden kom samfunnsøkonomer inn, helt uten arbeidserfaring fra det virkelige livet, og helt uten menneskekunnskap i utdanningen sin. Og…
-
Likestillingen vi trodde vi skulle få, og hvordan det gikk
På min ferd tilbake i tid for å studere den politiske retorikken, oppdaget jeg en interessant utvikling, kjære leser. Jeg er jo gammel nok til å huske den tiden hvor kvinner ofte var hjemmeværende når de hadde barn. I alle fall var det mange av mine venninner som hadde mødre som var hjemme når vi kom hjem fra skolen. Og var det ikke en mamma der, så var det en Besta der. Kvinner var tilstede i virkeligheten på en helt annen måte enn de er nå. Nå er man enten rik eller ufør om så er tilfelle – eller kanskje, hvis man er heldig, på hjemmekontor eller er student med…
-
Samfunnsdebatten som ble kald, eller APs retorikk
Språkstudier kan avsløre så mangt, kjære leser. Ordene vi bruker og innholdet vi fyller dem med, forandrer seg umerkelig etter hvert som tiden går og innflytelsene skyller inn over oss. Vi merker det vanligvis ikke før det har gått litt tid og vi plutselig skjønner at vi er et helt annet sted enn vi pleide å være, men likevel skjer det små, mikroskopiske endringer hver dag. De siste par dagene nå har jeg fundert over hvorfor alt føles så kaldt og fremmed i forhold til hvordan jeg opplevde verden før. Jeg er et barn av 70-tallet, og 80-tallet var tiåret jeg ble kjent med omverdenen. 90-tallet var da jeg fortvilende…