-
Gravhaugene blant oss – og hva de betyr
Gravhaugene var ikke bare gravsteder. I folketroen var de inngangen til et annet rike, hjem for alver, haugbuer og tusser. Her skriver jeg om hva de betydde i norrøn tid og i folketroen. Jeg skriver også om kvinnenes rolle i å holde forholdet til de døde ved like. En litt makaber overskrift, kanskje, men denne høsten har jeg studert lokalhistorie, landskapet rundt oss, og samtidig bedrevet litt slektsforskning. Det er en stund siden jeg tilfeldigvis kom over spennende kulturminner når jeg lette etter tips til hjemmeferien. Men tanken slapp meg aldri helt. Nå fikk jeg endelig tid og mulighet til å… vel, grave meg litt ned i det. Hva er…
-
Vetter, nisser og forfedre: Den gamle naturkontakten
Før varmepumpa og ferdigmat fra Kiwi levde menneskene her i landet tett på en natur de mente var besjelet. Her skriver jeg om den gamle naturkontakten, om animisme og om hvorfor vetter, nisser og forfedre en gang var en del av hverdagen. Jeg leser en del for tida, kjære leser. Høsten er den årstiden hvor jeg dras tilbake til fortiden og tidligere tiders kultur her i Norge. Ting som er glemt, og som har en tendens til å drukne i indiske chakraer og amerikanske månenavn. Jeg elsker å gjenoppdage slike ting. Vi får liksom aldri vite om dem, om vi ikke leser om det selv. Det jeg tenker på akkurat…
-
Mitt spirituelle hjem, i følge astrokartografien…
Jeg har alltid kjent på en sterk hjemlengsel etter et helt annet sted, uten å vite hvorfor. I dette innlegget deler jeg hvordan astrokartografi og min personlige Jupiter-Himmelbunn-linje forklarer både den følelsen, og kanskje også hvorfor jeg kombinerer forskjellige mytologier i mitt eget rammeverk... Som jeg har snakket om før, kjære leser, så har jeg havnet på en slags vanakeltisk vei rent spirituelt. Jeg har alltid hatt en sterk fornemmelse av noe mangler fra vår norrøne kulturarv, og at det var noe annet her før krigsgudene Odin og Tor kom. Noe vakrere, noe mer naturlig og noe mer poetisk. Kildene snakker om en annen gudeslekt, om vanene, men dessverre er…
-
Om å finne det som mangler i den nordiske spiritualiteten (+)
Jeg har aldri klart å resonnere helt med åsatroen, kjære leser – Odin og Tor har rett og slett aldri appellert til meg. I dette innlegget ser jeg nærmere på vanene, den glemte fruktbarhetsgudeslekten i norrøn mytologi som kan ha eksistert før krigsgudene tok over, og på hvorfor jeg tror det finnes en forbindelse mellom vanene og den keltiske gudeslekten Tuatha Dé Danann – en «vanakeltisk» spirituell retning. Jeg har aldri klart å resonnere helt med åsatroen, kjære leser. Odin og Tor har aldri appellert til meg, krigsguder som de er. Jeg lot meg aldri fascinere av vikingtokter med sverd og øks heller. Selvsagt vet jeg jo at mye av…
