Samfunn & kultur

Nei, dette her skal du bare ta å drite i, Jens!

Rant incoming.

Jeg hadde tenkt jeg skulle skrive et velformulert og saklig innlegg om statsbudsjettet, men etter å ha sett på Jens sin tale og reaksjonene på den i hele går, ble jeg rett og slett så sur at jeg mistet munn og mæle resten av dagen og til langt utpå dagen i dag.

Alle skal få bedre råd, sier han. Det høres så fint og flott ut. Billigere barnehage og gode greier. Skattelettelser og. Nydelig!

Helt til noen begynner å faktisk regne på det, og kommer frem til at skattelettelsene bare er typ to kroner dagen og at det ikke gjelder for de som har minst i inntekt. De skal få skjerpelser isteden.

Og familiene? De som, du vet, skaper nytt liv og står for den fremtiden vi alle håper vi skal få?

De er rævkjørte i dette statsbudsjettet. Jens har fucka dem over, sånn skikkelig.

Det er ikke mulig å skrive noe pent og saklig om det.

➡ Barnetrygden prisjusteres ikke mot inflasjonen, og dermed er det en reell nedgang i så måte.

➡ Foreldrefradraget kuttes med 10 000 kroner for ett barn, og med 5 000 kroner for hvert barn utover det første, regnet mot slik det er nå.

➡ Engangsstønaden reduseres fra 92 648 til 60 000 kroner, et kutt på 32 648 kroner for enslige forsørgere.

➡ Overgangsstønaden skal fases helt ut.

Og grunnen? De har gjort barnehage og SFO billigere, så da regner de med at regnestykket slår positivt ut for familiene og markedsfører det som en bra utvikling.

Det vil si: De har gitt lettelser for de familiene som velger barnehage og SFO.

Hjemmeværende mødre kastes under bussen. De vil bare sitte igjen med tapet.

Og det bærer de som et ledd i denne regjeringens evige våte drøm om å få alle barn i barnehage. Som en straff. En sanksjon fra regjeringen, forkledd som ånei, det er jo bare din egen feil da når du ikke vil være med på fellesskapets prosjekt.

Jeg har holdt på med dette lenge, ser du, Jens. Jeg husker i 2008, når du sa at «vi kan ikke belønne dem vi mener har valgt feil» – og siktet til at AP ville fjerne kontantstøtten for å få flere mødre ut i jobb. Du var ikke særlig fan av hjemmeværende mødre når du var statsminister, og du er det ikke som finansminister heller.

Og jeg vet at intet er nytt under solen.

Men dette her skal du bare ta og drite i, Jens.

For jeg har sett på utviklingen siden den gangen også. Faktisk har jeg sett på den helt siden barnehagereformen kom på 90-tallet og det begynte å bli normalen å sende ettåringene ut av hjemmet og inn på småbarnsavdelingene.

Alle piler peker feil vei her nå.

Barna er mer sårbare for stress. De blir lagt inn på sykehus oftere. Flere får skolevegring. Voldskriminaliteten blant de unge øker. Henvisningene til BUP går opp. Skoleresultatene går ned.

Samtidig klager alle politikere over at flere unge havner på AAP og så på uføretrygd.

Og løsningen de koker opp, der nede på AP-kontoret?

De vil prøve ut automatisk barnehageplass for alle. For å gi alle barn like muligheter.

Men like muligheter til hva? Til å gå på trynet? For med 95% av alle norske barn i barnehage, så er det ikke barnehage som er løsningen når det går så dårlig med ungene. Sannsynligheten er faktisk større for at den er årsaken!

Ironien er at de vet det så godt. De skriver til og med fint i stortingsmeldingen sin at

Forskning understreker viktigheten av trygg tilknytning mellom barn og omsorgsperson helt fra fødselen av.

Ser man det, du.

Dette vet de. Dette er de klar over.

Men likevel skal denne tilknytningen brytes for først å la pappa overta omsorgen etter 6 måneder, og så når barnet fyller ett og skal sendes i barnehage, og så igjen når barnet er ferdig på småbarnsavdeling og skal over i den store barnehagen.

Nei, Jens, drit i.

Bare drit i.

Jeg mistenker at dette budsjettet er skrevet for å legge inn forhandlingspunkter for alle de andre tuttifrutti-partiene. De tar vekk noe som hvert eneste annet parti må bruke forhandlingsrommet sitt på for å få tilbake igjen, og de hindrer dermed nytenkende politikk fra å komme inn. Arbeiderpartiets plan er å helst regjere alene, og forhandlingene vil nå bare dreie seg om å justere ting tilbake til der de i utgangspunktet allerede var.

Det er et nullspill for de andre partiene.

Det er skittent.

Og vi andre gjennomskuer det så lett at det nesten er litt smertefullt.

Det beste ville være om Senterpartiet nekter å forhandle nå og sender hele røkla ut i en regjeringskrise. Det har den i så fall ærlig fortjent.

For familiene? De trenger i stadig større grad å få muligheten til å holde sine barn hjemme. Regjeringen har ikke evnet å styrke bemanningen i barnehagene noe i nærheten av nok. Det er aldri nok voksne på jobb for de minste.

Les det igjen. DET ER ALDRI NOK VOKSNE PÅ JOBB FOR DE MINSTE!

Dette er det samme jeg så og forstod når jeg satt der for 18 år siden med min egen baby i armene, og valgte å holde henne hjemme de første tre årene av livet hennes. Og ingenting har endret seg. Ingenting annet enn helsetilstanden og rullebladene til de ungene som ble kjørt gjennom det systemet som myndighetene synes var en god idé for dem.

Jeg er ikke bestemor enda. Jeg håper jeg blir det en dag. Men det er litt vanskelig å vri hjernen min rundt hvorfor jeg sannsynligvis må ta den samme kampen for mine barnebarn som jeg gjorde for min egen datter, og at politikerne enda ikke har evnet å legge sammen to og to.

Store deler av dagen i går gikk jeg bare og spant på gulvet mens jeg så nyhetene igjen og igjen utover kvelden. Jeg liker ikke å ta noen avgjørelser før hodet mitt står litt mer stille, så jeg bestemte meg for å sove på det ei natt.

Når jeg stod opp i dag, var jeg like sikker.

For det første meldte jeg meg inn i Norges Kvinne- og Familieforbund. De jobber med akkurat disse problemstillingene, skriver høringssvar og er en god organisasjon for kvinner som vil beskytte familiene sine.

Og for det andre meldte jeg meg også inn i KrF – det eneste politiske partiet som vil sørge for at barna kan få den oppveksten de faktisk trenger. Jeg er uenige med dem i en del småting, men det er bagateller når vi faktisk snakker om den neste generasjonens evne til å skape et godt samfunn. Det begynner hjemme, det, med denne tilknytningen jeg ikke kommer til å slutte å snakke om før alle kjenner den og vet hva implikasjonene av en brist er.

Så, Jens, igjen…

Dette her skal du bare ta og drite i.

Takk for at du leste!
Vil du bla deg videre i Skogfruens univers?

✦ Abonner på nyhetsbrevet
✦ Følg @skogfruen på Instagram
✦ Legg til i Feedly / RSS

PS! Er du også lei av at regjeringen kaster kvinner og barn under bussen?
Meld deg inn i Norges Kvinne- og familieforbund nå.

Oppdag mer fra Skogfrue.no

Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.