Mine tanker etter Debatten-episoden om likestilling

Jeg hadde ikke høye forventninger, kjære leser. Jeg har sett dette før. Faktisk har jeg vært opptatt av denne problemstillingen i nesten hele mitt voksne liv, og for 15 år siden var det faktisk jeg som ble oppringt av pressen for å være hjemmemammaalibiet i avisartikler og debattprogrammer (jeg sa ja til det første og nei til det andre). Hjemmemamma-bloggen min er fortsatt på nettet, om enn ikke aktiv lenger.

Og intet er nytt under solen.

Absolutt ingenting.

NRK har denne gangen valgt å sette to ubrukelige stereotyper opp mot hverandre i en kunnskapsløs krangel om en virkelighet som ikke finnes. I det ene hjørnet har du forklekledde husmødre og sære kunstnerkvinner som fremstår som helt ute av takt med sin tid og sitt samfunn, og i det andre hjørnet har du sylskarpe, dresskledde kvinner som ikke ser ut til å ha fått noen oppdragelse eller forståelse av sine egne lederroller i det hele tatt.

På en nesten beundringsverdig måte har altså NRK klart å dra ned og latterliggjøre to marginale kvinnegrupper samtidig, og samtidig dra med seg alt som er mellom dem på vei ned.

Den virkelige kvinnen, hun som jobber seg ihjel som sykepleier og lærer og ender opp sykemeldt når energien ikke strekker til, glimrer med sitt fravær.

Og ingen snakker om barnas behov. Eller samfunnskonsekvensene av at de ikke blir møtt.

Jeg skulle ikke skrive om dette i dag, kjære leser. Jeg hadde tenkt jeg skulle la det gå, fordi jeg har gjort mine 15 år med dette her, jeg har sagt mitt uendelig mange ganger, og vi har fortsatt ikke kommet lenger enn dette.

Men jeg ble sittende og scrolle gjennom artiklene og kommentarfeltene som følger, og der er det så mye rart jeg like gjerne kan skrive mitt eget innlegg om det.

For det aller, aller første:

Du FÅR pensjonspoeng for å være hjemme med barna dine frem til de fyller 6 år.

Dette er tilsvarende pensjonspoeng fra en inntekt på 4,5 G, som i dag er 585 720 kroner. Sammenlignet har en adjunkt med seks års ansiennitet i følge tariffen 579 000 kroner i garantiinntekt.

Husmødrenes pensjon er dermed det siste du trenger å bekymre deg for, med mindre de har en langt over snittet årsinntekt i utgangspunktet og på den måten går i tap.

Det neste som mangler fra debatten, er en diskusjon om verdi.

Da jeg var hjemme med min datter (hun fyller 18 om noen få uker, så dette er lenge siden), så var jeg relativt nyutdannet førskolelærer, sågar med småbarnspedagogikk fordypning (noe som betød at jeg faktisk hadde mer kompetanse på de minste barna enn flertallet av de som ellers ville tatt vare på henne ute i barnehagene – den mest populære fordypningen var jo naturfag). Hun fikk dermed en kunnskapsmessig mer solid barneoppdragelse enn hun kunne fått i barnehagen.

Men likevel?

Likevel fikk jeg stadig høre at jeg var verdiløs når jeg «bare gikk hjemme». Min kompetanse ville vært av enorm samfunnsnytte om jeg bare tok vare på noen andres barn i en institusjon, men så lenge det var mitt eget, var det ikke av verdi.

Make it make sense.

Jeg tror ikke så mye har endret seg. Jeg tror det finnes mange yrkesgrupper der ute (lærere og sykepleiere, for eksempel), som er enormt ressurssterke når det kommer til omsorg, både gjennom yrkeserfaring og utdanning. Og at narrativet er at de er samfunnsnyttige så lenge bare noen andre får nyte godt av det.

Hvilket egentlig ikke kan være noe annet enn propaganda og hjernevask.

Med mindre vi innrømmer at alt som betyr noe når det kommer til verdi, er skatteevne og hvor mange andre du kan skape inntekt for. Men da kunne vi like gjerne bare latt være å utdanne folk, for en barneparkering ville vært like hensiktsmessig.

«Men hvorfor skal vi betale for dette?» var det mange som skrev i kommentarfeltene i dag.

Nei, hvorfor skal vi betale for at kvinner er hjemme med barna sine? For det første fordi de gir direkte verdi i form av trygghet og stabilitet for barna, som heller ikke trenger å bli dratt opp før fuglene fiser og være med på at mamma skraper is og stresser seg av gårde hver ukedag. Mine vintermorgener ble tilbrakt med den nydelige lille ungen min i armkroken, med Pingu på TV og en god smoothie på nattbordet før vi spiste en rolig frokost litt seinere.

For å skjønne dette her, må man først skjønne konseptet med biologiske behov (som ellers var en stor brist hos de såkalte lederne vi så i beste sendetid på NRK her om dagen).

Og jeg vet ikke om jeg orker å gå inn på alt dette her akkurat nå – du kan bare gå og spørre ChatGPT om det hvis du er usikker. Denne prompten kan fungere: «Forklar hvordan barns og kvinners biologiske behov for trygghet, nærhet og regulering kan komme i konflikt med dagens barnehagesystem og karrierepress. Hvilke konsekvenser kan det ha for stressnivå og helse?»

Gå og gjør det, så leser du resten av dette etterpå. Jeg venter.

Konsekvensene av dette, er store, også i samfunnsøkonomisk perspektiv.

For det første er det godt dokumentert at kvinner er overrepresentert i sykdoms- og uførestatistikken. Mer enn hver femte kvinne over 45 år, er ufør. Det er veldig mye. Og kanskje hun ikke ville havnet der om hun fikk jobbe mindre og bruke mer tid sammen med barna sine isteden. Samfunnet ville spart penger på det, fordi det pøses enorme ressurser inn i prosessen med å ende opp med en uføregrad. Det er utallige sykemeldinger, legetimer, spesialistutredninger, nav-møter og arbeidsavklaringsrunder før man kommer dit. Vi kunne kanskje brukt de pengene på skole og sykehus isteden.

Det neste som er verdt å se på, er ungdommenes psykiske helse. Det står ikke bra til.

Noe har skjedd med ungdommene våre, og det er ikke bra. Jeg har skrevet om det før. Les det.

Jeg vil også at du ser på denne statistikken – jenter med tilpasningsforstyrrelser, som er bittelillesøsteren til PTSD, rent klinisk sett. Personlig sårbarhet er en faktor, men i all hovedsak er det belastningen utenfra som er problemet. Spørsmålet mitt da er om dette bør klassifiseres som psykisk sykdom, eller som direkte skade som påføres dem av systemet.

Uansett koster dette også enorme summer fra skattekista. BUP, leger, psykologer, spesialpedagoger, noen ganger barnevern, for det er en hel industri rundt disse barna også. Og kanskje vi kunne spart oss for mye av det om barnas behov for trygghet og ro ble dekket helt fra starten av.

Det er nemlig også sånn at det enkelte barnet ikke lever i et vakuum. Hun møter et kaos av dårlig oppdratte og til dels voldelige barn der ute, som en del av sin egen barnehage- og skolehverdag. Alle skriker etter at foreldrene må mer på banen, mens skolen samtidig bare tar mer og mer tid.

Det gir mye mening å gå tilbake noen skritt og gi ungene mer ro og familietid igjen – med mindre man er mer opptatt av at selve industrien rundt psykisk syke og/eller skadede barn gir inntekter i statskassa. Og det er vi vel ikke. Eller?

Så ja, jo…. Likestilling. Det var vel det både Debatten og dette innlegget skulle handle om. Men vi kan ikke snakke om likestilling mellom kjønnene før vi skjønner hva utfordringene faktisk er. Og nå peker mye mot at overbelastning er en stor faktor for kvinnene, både de yngre og de eldre.

På en eller annen måte er media fortsatt opphengt i at likestilling betyr like muligheter for lønnsinntekt, og ikke like muligheter for et godt liv. For saken er jo den, som den egentlig alltid har vært, at det samfunnssegmentet kvinner prøver å bli likestilt inn i, er en verden som er laget av menn og for menn.

Mest tydelig ble dette av de såkalte yrkeskvinnene Debatten klarte å grave frem på venstresiden av panelet sitt. Vi kunne håpet på kloke, sterke og velbalanserte kvinner som stod klare for å øse ut av seg sin livsvisdom til de yngre kvinnene, men isteden fikk vi noen dresskledde, ubalanserte og sinte skapninger som praktiserte hersketeknikk og på alle måter endte opp med å bli sin egen verste reklame for både arbeidsliv og kvinnelige ledere som sådan.

Nå er alle sinte. Og ingen har blitt noe som helst klokere.

Ingen er nærmere en forståelse av hva det kan og bør være å leve sitt liv om kvinne, på feminine premisser, i 2025.

Med andre ord: en total falitt.

Takk for at du leste!
Vil du bla deg videre i Skogfruens univers?

✦ Få månedlig-ish nyhetsbrev
✦ Følg @skogfruen på Instagram
✦ Legg til i Feedly / RSS