Kampen mot fattigdommen (+)
Jeg innser at det de aller fleste vil lese om på blogg, er rikdom, glamour, røde løpere og dyre ferier til eksotiske steder. Beklager å skuffe deg. Er det dette du vil lese om, har du kommet til helt feil blogg, for å si det sånn. Her er situasjonen en ganske annen nå. Det er nesten så jeg ikke tror det selv, men jeg har havnet under fattigdomsgrensa. LANGT under fattigdomsgrensa. Velkommen til kampen mot fattigdommen.
Jeg har, de siste månedene, hatt 15K utbetalt i måneden, og det skal holde til meg og huldreungen min, som bor her halvparten av tida. Disse kronene kommer ikke engang inn på én gang.
4 kommentarer
Anne-Helene
Høres ut som om du er tvunget inn i en kreativ prosess, selv om du nok har vært kreativ fra før også. Blir spennende å lese dine tips og triks. Jeg er overbevist om at det er mye å lære.
Folk med god økonomi burde i grunn leve som om økonomien er langt dårligere, tenk hvilken bevissthet det kunne gitt?
Skogfrue
Ja, ikke sant? Man må se ting på en helt annen måte enn før. Alt blir en potensiell ressurs. Alle investeringer sees i kontekst av hva de vil spare eller gi på sikt. Jord til grønnsakshage = mat gjennom hele høsten og neste år og kanskje neste år, så da er det lurt å bruke litt feriepenger på det. For eksempel. Ting er ikke bare ting lenger. Og jeg tror resten av verden hadde hatt godt av det. 🙂
Kreativ prosess, ja… Det er akkurat det det er!
Lappeteppet/ Anja
Jeg har valgt selv å leve med begrensede midler. Jeg prøver si at det har gjort meg rik på andre ting. Ting som man ikke kan kjøpe for penger. Som Anne- Helne sier, det gir en bevissthet jeg skulle ønske andre også fikk.
Skogfrue
Ja. Jeg tenkte på det her om dagen, jeg også. Jeg har faktisk mye mer tid med alle som betyr noe. Jeg fikk være hjemme med datteren min de første årene, jeg hadde anledning til å starte henne opp i en 40% plass når hun begynte i barnehagen, og så gradvis ta henne opp til 100% etterhvert som hun ble klar for det. Nå kommer hun hjem fra skolen klokka tre, til en mamma som er hjemme og gir henne en klem så fort hun kommer inn døra. Og jeg har muligheten til å drikke kaffe med foreldrene mine midt på dagen hvis jeg vil. Sånne ting. Sånne ting kommer jeg helt sikkert ikke til å angre på på dødsleiet.