Det innerste rommet (+)

(+) Hva jeg gjorde for å stabilisere økonomien min når jeg gikk på AAP

Det er nok ikke meningen du skal ha en stabil økonomi når du går på NAV, kjære leser. De gjør alt de kan for at situasjonen skal bli så uutholdelig at du «gir opp» og kommer deg på jobb isteden. Dette er ikke offentlig politikk, men jeg er helt sikker på at dette er den egentlige grunnen.

Du kan lese mer om bakgrunnen for denne situasjonen her.

For deg som ikke har hatt gleden av å møte denne delen av velferdssamfunnet vårt, kan jeg fortelle at økonomien din da baseres på meldekort. Du må oppgi hvor mange timer du har jobbet annenhver uke, og så trekkes du tilsvarende fra utbetalingen.

Disse utbetalingene kommer ikke på en fast dato – de følger isteden ukedager. Leverer du meldekort annenhver lørdag ved ukeslutt, kommer pengene annenhver mandag. Og utbetalingen er da i varierende størrelse, avhengig av hvor mange timer du har forsøkt å jobbe litt.

(Merk at «jobbe litt» ikke betyr lønnsgivende arbeid. Har du eget firma, for eksempel, og er pålagt bokføring, vil de timene også regnes med og gi trekk i utbetaling, selv om du ikke får noe for dem – og selv om bedriften din ikke tjener noe i det hele tatt. Såkalt «hobbypreget» arbeid telles også med – alt som kunne gitt inntekt i en arbeidssituasjon.)

Er du ekstra heldig, får du også bostøtte som kan variere litt med inntekten din. Og så er det barnetrygden, som er den eneste stabile utbetalingen som også kommer på en (men bare nesten) fast dato.

Alt i alt kan du dermed ha en inntekt som fordeler seg på annenhver mandag, en varierende bostøtteutbetaling den 20., og en barnetrygdutbetaling den siste virkedagen i måneden. Det blir fire forskjellige utbetalinger i løpet av en måned, med kanskje varierende beløp.

Det er nesten umulig å holde oversikten, kjære leser. Når datoene og summene varierer så mye, er det vanskelig å ha faste trekk, avtalegiroer og lignende. Økonomien blir et enormt tungrodd system.

Jeg vet. Jeg levde med dette her on and off i 20 år.

Men jeg fant en løsning. Og den har jeg tenkt å dele med deg nå.

Det første du må gjøre, er å skille NAV-utbetalingene fra den vanlige brukskontoen din. La pengene gå rett inn på en egen konto sånn at du ikke umiddelbart får tilgang på dem.

Så må du trå vannet i minst to uker. Du skal la den første utbetalingen i størst mulig grad stå urørt på NAV-kontoen en stund. Hvis NAV ikke vil gi deg en stabil utbetalingsdato, så må du gi deg den selv. Og måten du gjør det på, er å vente litt sånn at du kan spare opp til én månedlig utbetaling til deg selv på en fast dato.

Jeg vet dette ikke er lett. Jeg dumpsterdivet i disse periodene for å bruke minst mulig penger på mat. Det var masse gratis mat i butikkenes søppeldunker, og det sparte jeg mye på. Og jeg syklet mest mulig for å spare bensin. Det krever at du går litt i dvale noen uker.

Men det er verdt det når du da kan sette opp en fast overføring fra NAV-kontoen din til brukskonto en gang i måneden. Da har du mye mer kontroll på økonomien.

Gjør det samme med eventuell bostøtte og barnetrygd. La dem gå inn på en konto der de venter sammen med NAV-pengene på rett dato for en samlet overføring til brukskonto.

Hva summene angår: Dette systemet er dessverre ikke designet for at du skal prøve å jobbe uten at alt er lagt inn som tiltak fra NAV selv. Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg at jeg ville vært bedre tjent med å spille død og se på Netflix istedenfor å prøve å tjene penger. Hvis fokuset er på stabilisering av økonomi, og du vet du ikke kan være ansatt noe sted akkurat nå, kan du ikke ta risikoen. NAV belønner deg ikke for å prøve – de straffer deg isteden økonomisk. Ikke gjør noe på eget initiativ, med mindre du får det godkjent som tiltak. Da beholder du utbetalingene dine.

Men nå har du i alle fall en enkelt sum som kommer inn på brukskonto på en bestemt dato, som normale folk har. Og derfra kan du få fast grunn under føttene igjen.

Denne summen skal du nå fordele på dine nødvendige utgifter. Sett opp fast trekk til faste utgifter som skal betales, på en egnet dato. Og så fordeler du resten på det du i tillegg trenger penger til. For meg er det klær, mat, bensin, gaver, helse, sparing og ferie. La hver av disse postene få sin helt egen konto i nettbanken (dette er gratis de fleste steder).

Så fordeler du alle de resterende pengene på disse kontoene. La det stå igjen en fast, liten sum til diverse på brukskontoen sånn at du har litt å leke med, men la hver eneste krone få en jobb i det øyeblikk den treffer kontoen din. Sett opp dette så det går automatisk hver gang din selvdefinerte lønningsdag kommer.

På matkontoen din skal det nå stå en sum som er hele månedens matbudsjett. Del denne summen i fem, så får du omtrentlig ukessum å bruke i matbutikken. Lag en ny konto og sett opp ukentlig overføring til den. Fredag er en fin dag for dette, for da kan du bruke lørdag til å planlegge, handle og måltidspreppe for neste uke. La denne nye ukeskontoen få sitt eget bankkort (koster 250 kroner i året, men det sparer du veldig fort inn i dette systemet), så har du det adskilt fra resten. Da behøver du behøver aldri å bekymre deg for om du har nok penger igjen til mat på slutten av måneden, fordi det drypper automatisk inn til ukehandel hver fredag.

Det du eventuelt ikke bruker fra mat- og bensinkontoen, overfører du til sparekontoen dagen før neste lønningsdag, sånn at kontoene nulles ut før nye penger kommer inn. Da begynner du på nytt igjen med disse kontoene.

Og sparekontoen? Der kan du definere en bestemt sum som alltid skal stå disponibelt. Hver måned, om denne summen er oversteget, flytter du overskuddet over til fondssparing, aksjer eller sølv. Sånn kan du faktisk motivere deg selv til å bruke bare litt mindre penger på mat eller bensin, fordi du har en plan for hver eneste krone du klarer å spare også.

Dette er det systemet jeg brukte de siste årene av min AAP-periode, kjære leser. Jeg gikk på minsteytelse, men dette systemet sørget for at jeg gikk i overskudd likevel. Fordi de pengene du setter av til klær, helse og det du vet du vil trenge, står der og sparer seg opp til du trenger dem. Du kan gå i butikken og se en bluse på salg, og vite at pengene allerede er satt av. Da er det bare å overføre kjapt fra kleskonto til brukskonto, og kjøpe den om det er en god deal og du faktisk trenger klær.

Og når du begynner å kjenne at systemet bærer deg…

At det alltid er litt penger satt av til ting du trenger…

Da kan stressnivået også senke seg. Derfra, kjære leser…

Derfra kan du faktisk begynne å bygge opp livet ditt igjen.

Og etter hvert begynner du å lære deg et annet språk for økonomi enn systemets.

Takk for at du leste!
Vil du bla deg videre i Skogfruens univers?

✦ Få månedlig-ish nyhetsbrev
✦ Følg @skogfruen på Instagram
✦ Legg til i Feedly / RSS


Oppdag mer fra Skogfrue.no

Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.

Ingrid Jeanette har blogget siden 2004, og skriver om natur, livsrytme, kropp, økonomi og kultur – med utgangspunkt i egne erfaringer og et langsomt, jordnært liv. Mer om Skogfrue →

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.