Hva bloggen gir, som sosiale medier aldri kan…

Har du merket det? Hvor fort tiden og informasjonen flyter for tida? Jeg tror ikke engang «flyter» er det riktige ordet. Fosser, kanskje, mer. Jeg har holdt på med blogg og dagbokskriving lenge, faktisk siden sjuårsdagen min, men jeg har aldri opplevd noe sånt som dette før.

Det er ikke lenger mulig å skrive fort nok for å prosessere og formidle alt det som skjer. Og hver gang jeg skal sette meg ned for å skrive noe, enten her eller i dagboka mi, så er det for mye å forklare for at det skal gi mening, for det er minst førti kapitler jeg ikke rakk å skrive før vi kom hit.

Skjønner du hva jeg mener?

I gamledager, når jeg var ung, hadde vi nyheter en halvtime hver kveld på den eneste tv-kanalen vi hadde. Nå har vi alle kanaler åpne og tilgjengelige absolutt hele tida, pluss sosiale medier hvor alle med en mobiltelefon skal mene noe om alt som skjer, og det er bare ikke mulig å høre seg selv tenke opp i alt sammen.

Hjernen er bare ikke skapt for denne mengden informasjon.

Den er ikke det.

Og jeg vet at jeg ikke har tyngdekraft nok i meg til å dra deg ut av det og inn i den mer saktegående bloggverdenen igjen, og jeg vet jeg har sagt det mange ganger før, men dette er det stedet jeg går til når jeg trenger å høre meg selv tenke igjen.

Her.

Denne bloggen.