Et besøk på Nasjonalmuseet (og tre ting du bare må se)

Min kulturelle utforsking fortsetter, kjære leser, her jeg fortsatt sitter på et pasienthotell i Oslo og har nesten all fritid jeg kan drømme om. I forrige uke var jeg på Nationaltheatret og så Sagaen om Isfolket, og denne uken har jeg vært på Nasjonalmuseet.

For du vet, jeg elsker gamle ting. Jeg har gått rundt i nabolaget her lenge og sett på den nydelige arkitekturen hvor selv trikkestolpene er smykket med smijernsdetaljer, og bygningene er ornamentale kunststykker i seg selv.

Og endelig gikk jeg også ned til Aker brygge og videre inn på Nasjonalmuseet for aller første gang.

Det er svært der. Mye større enn jeg hadde trodd. Og det gir mening at man kan kjøpe et medlemskap istedenfor en billett, slik at man kan komme tilbake igjen og igjen. Men dessverre er jeg her bare i tre uker til, så det ble med en billett på meg. Den koster bare 200 kroner.

Jeg fikk sett alt, men jeg fikk kanskje ikke brukt like mye tid på det som jeg egentlig ønsket. På et et eller annet tidspunkt skal jeg derfor tilbake igjen.

Men uansett: dette er det jeg sitter igjen med etter å ha vært der, og de tre tipsene jeg absolutt vil dele videre.

Dette er det du bare må se på Nasjonalmuseet:

#1: Hverdagslivet som det var hos de fornemme

Tenk store, glitrende lysekroner, utsøkte vinglass, elegant møblering og vakre kjoler. Her ser du hvordan stuene kan ha sett ut på 16- og 1700-tallet hos de fornemste av oss, og du får se det montert i forskjellige glasskap. Det er som å gå rett inn i annen, betraktelig mer elegant, verden, og du kan nesten høre den klassiske musikken i bakgrunnen. Det henger også malerier på veggene, og forskjellige eiendeler som smykker og vifter er stilt ut i montere.

Dette er en vifte av elfenben og papir fra slutten av 1700-tallet. Jeg er helt betatt av fargene!

#2: Kunsten

Dette var kanskje det mest overraskende for meg, kjære leser, for jeg forventet bare å se kjente malerier henge på en vegg. Det jeg så, var noe annet. Og det tok pusten fra meg. For de bildene du bare har sett bilder av? Jeg lover deg at de ser helt annerledes ut når du står og ser på dem uten en kameralinse mellom dere. For disse malerne kunne male lys. Bildene ser ut som hologrammer. Det er en dybde i dem som er helt vansindig, og når motivet er vann, ser det nesten ut som det beveger seg der du står og lar deg hypnotisere.

Mine fotoer yter heller ikke disse maleriene noen rettferdighet, men de viser likevel litt av effekten. Dette er Gudes «Fra Drammen», som ble malt i 1876. Tenk å ha dette på veggen i stua!

Og så et nærbilde av det samme maleriet. For det første: Hvordan er det mulig å male månelys? Og for det andre: Dette er drammensfjorden, før den ble ødelagt av industrialisering og lysforurensning og all den elendigheten som hører vår tid til. Dette var sånn vår verden så ut. Det i seg selv er jo til å grine av. Men se. Bare se.

#3: Dronning Mauds kjoler

Lenge før kongehuset ble det sirkuset det er i dag, var det ekte klasse og eleganse over det. Og det kommer så veldig tydelig frem i utstillingen av dronning Maud – vår første dronning i moderne tid – sine kjoler. Og sko. Og vesker. Dronning Sonja sine gamle kjoler står også der, men for meg ble det nesten bare som en grell kontrast og en påminnelse om hva vi mistet.

For dronning Maud var noe helt spesielt. Hun var en britisk prinsesse som, helt uventet for henne, endte opp med å bli Norges dronning. I utgangspunktet var hun jo bare gift med danskekongens bror, og kom hit når hun allerede hadde blitt mor til vår kommende kong Olav. I utstillingen ser du mange av hennes vakre kjoler og sko stilt ut, og det er i sannhet et vakkert skue. Jeg kan dessverre ikke helt si det samme om Sonjas kjoler, men de er der, de også.

Og disse tre utstillingene til sammen, kjære leser, tar deg inn i en tid hvor stilfull eleganse fortsatt eksisterte, i en verden som enda ikke var ødelagt. Alt handlet om å fremvise klasse og smak. Kunsten handlet om utsøkt håndverk og forståelse av det underskjønne, nordiske landskapet vi enda hadde rundt oss i hverdagen og ikke bare i turistbrosjyrer.

Det er i grunnen litt fortvilende og samtidig også veldig inspirerende. For vi kan jo fortsatt velge å skape disse vakre tingene. Hvis vi bare velger vekk stygg funksjonalisme, plast fra IKEA, og AI-genererte bilder.

For det er på en måte opp til oss, da.

Vi kan gjøre det valget.

Og vi kan dra på Nasjonalmuseet for å få inspirasjon. 🥰

Jeg skal i alle fall tilbake igjen!

Takk for at du leste!
Vil du bla deg videre i Skogfruens univers?

✦ Få månedlig-ish nyhetsbrev
✦ Følg @skogfruen på Instagram
✦ Legg til i Feedly / RSS

Likte du innlegget? Del det videre her:

• Facebook
• Pinterest
• Threads
• DelKopiert til utklippstavlen