Hva er normalt for deg?

Hva er normalt for deg, spør Kjersti Holthe om, og hun snakker om å ta gode, bærekraftige valg. Det blir mer og mer normalt å forholde seg til naturen og miljøet, heldigvis, men av og til går forandringene så sakte at vi ikke legger merke til dem. Derfor oppfordrer hun deg til å lage din egen liste over hva som nå er det nye normale i ditt liv.

Hvis jeg sammenligner med meg selv for 15 år siden?

Da ser listen min sånn ut:

  • tenker meg om tre ganger før jeg tar bil istedenfor sykkel
  • hvis bil: planlegger flere ærender inn på samme kjøretur (fks i dag kjørte jeg til Kiwi for å kjøpe mat, men jeg rettferdiggjorde det ved å også kjøre innom Knupp for å ta med meg 80 liter plantejord som jeg ikke på noen måte hadde kunnet fått med meg på sykkel)
  • …som snart vil gi meg kortreist salat, jordbær, squash og diverse urter til mat og medisin (og til biene)
  • ……og lavendel er allerede på plass på plattingen min, bare for bienes skyld (og litt min)
  • velger glasskrukker og -flasker over plast
  • alle kosmetikkprodukter går gjennom en sjekk før de kjøpes – det absolutte minstekrav er at det ikke har mikroplast i seg
  • rengjøringsmidler MÅ være svanemerket eller tilsvarende
  • de fleste klær jeg har kjøpt de siste årene, er kjøpt på Fretex
  • …med mindre jeg har lagd dem selv
  • ……og jeg reparerer alltid det jeg har frem til det ikke kan repareres mer
  • JIF universal har jeg ikke kjøpt på minst 10 år, jeg lager heller rengjøringsmiddel selv med rene råvarer
  • Kindle’n min er godt brukt – den har tjent seg selv inn igjen både miljø- og pengemessig, for lengst
  • Interiøret mitt er mye basert på gjenbruk – den veggseksjonen jeg har bak meg, kjøpte jeg på 90-tallet en gang, og bokhylla på den andre veggen fulgte med huset jeg og mitt barns far kjøpte i 2004 (et strøk med maling er ofte alt som skal til)
  • …og videre er de fleste smålamper og pynteting funnet på forskjellige bruktbutikker
  • ……eller direkte fra naturen, jeg har kongler, steiner, drivved og pinner som pynt
  • jeg har gitt opp brus og erstattet det med vannkefir, som jeg lager selv i tidligere nevnte glasskrukker og -flasker
  • veldig mye av kjøttet jeg spiser, kommer fra enten nedsatt-pga-dato-hyllene eller faktisk rett fra butikkenes søppelkasser
  • …og jeg foretrekker økologisk mat når jeg kjøper til full pris
  • engangsproduktene røyk for lenge siden, slikt har jeg ikke i hus i det hele tatt
  • …og det inkluderer bind og tamponger, for jeg kjøpte mensbeger allerede i 2006
  • gaver herfra kommer alltid i gråpapir med hyssing rundt, og er helst hjemmelagde om de ikke er bøker
  • jeg er betraktelig mer forsiktig med antibiotika, og foretrekker naturmedisin om det er en option

 

Forbedringspotensial / work in progress:

  • finne naturlig, økologisk sminke – det har kommet mange nye merker siden sist jeg leita
  • finne økologisk hårpleie som funker
  • finne en nettbutikk som kan gi meg bærekraftige klær, så jeg slipper å kjøre til Fretex
  • fylle fryseren med lokalt viltkjøtt og fisk
  • …og kjøtt fra den økologiske gården ikke langt herfra
  • begynne å lage eget vaskemiddel til klesvasken igjen

 

Hva med deg?

Ser du at noe har endret seg i mønsteret ditt de siste årene? Skriv en liste? 🙂

Huldrelivet i mai

Wow, kan du tro det? Mai er allerede over, og vi er faktisk i juni! Eller som min bestefar påpekte i går: om bare 22 dager er vi offisielt halvveis ferdig med sommeren, haha. Og det er jo sant. Da er det midtsommer.

Mai for meg har vært en fin måned. Jeg har lagt alt mitt fokus i egenomsorg denne måneden. Jeg har fortsatt på den gode utviklingen fra april med å bruke Fitbit for å få oversikten, og i mai bestemte jeg meg også for å uppe gamet litt. Så jeg tok også i bruk min gamle konto på Myfitnesspal, synca den opp mot fitbiten, og begynte å legge inn alt jeg spiste. Resultatet er at jeg nå har full oversikt over kalorier inn vs kalorier forbrent, hvor mange av de spiste kaloriene som var karbohydrater, og hvordan ukesnittet ser ut.

Så langt har jeg faktisk bare tre røde dager hvor jeg har gått over budsjettet mitt – og en av dem var 17. mai. Ingen av dem var grove forbrytelser.

Jeg har dessuten oppdaget pilates, så nå er jeg den kvinnen som spiser salat til frokost før hun sykler bort til treningssenteret på mandags formiddag og trener pilates før hun tar med seg økologisk yoghurt og bær hjem igjen på sykkelen.

(Dere som kjenner meg IRL, vet at dette er en helt aldeles sinnssyk forbedring – utgangspunktet her for en stund siden var potetgull til frokost og bilen ut til butikken for å kjøpe røyk…)

Og jeg har endelig begynt å gå ned i vekt. Jeg har gått ned 5 kg i alt nå. Tatt i betraktning av at de første ukene med fitbit var en sakte opptreningsprosess hvor jeg måtte eksperimentere en hel del, så er ikke det galt. Ikke i det hele tatt. I tillegg til at jeg vet at vekta har gått ned, så ser jeg det også på andre ting. Skjørtet som ikke gikk over hoftene i april, gikk fint på uti mai en gang. Og jeg er MYE sterkere i mage, rygg og lår enn jeg har vært på lenge.

Men det aller kuleste er at folk begynner å kommentere at noe har forandret seg. Huseieren min kommenterte her om dagen at jeg ser så mye bedre i form ut – som i mindre syk. Det samme gjorde pappa i går. Og da jeg spurte mamma, bekreftet hun det. Hun også ser en forandring.

Og jeg kjenner den.

Jeg kjenner den så godt.

Jeg har mye mer energi enn før. Jeg er mye gladere enn før også. De valgene jeg har tatt på daglig basis i mai, har virkelig betalt seg. Og enda er jeg ikke ferdig. Enda er jeg ikke i mål.

Dette er en relativt mye lykkeligere skogfrue enn for tre måneder siden!

Juni har nettopp begynt, og det er på tide å uppe gamet bittelitt igjen. Så i dag har jeg allerede vært på handlesenteret, hvor jeg fant et par joggesko. De passet helt perfekt, og de var kraftig satt ned i pris. 800 kroner til vanlig, 300 kroner akkurat nå.

Så da, om denne hetebølgen snart er over, så har jeg et par gode sko jeg kan prøve å løpe litt med. Og jeg sier «prøve» fordi sist jeg prøvde å løpe, så fikk jeg senebetennelse. Sist jeg prøvde å GÅ med joggesko, fikk jeg plantar fascitt – som basically er betennelser i musklene under føttene.

Men prøve skal jeg. Jeg savner å løpe. Jeg gleder meg til å teste ut om det kanskje funker litt bedre nå som jeg har sko som er mer riktige, og har brukt 2 måneder på å gå meg litt bedre i form.

Uansett: jeg har hatt en helt vilt god måned!! 🙂

 

De mest leste innleggene i mai:

Dette hjelper både planeten og matbudsjettet

Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)

Månen og kvinnens syklus

Jeg har drevet rovdrift på meg selv

Oppskrift på chiapudding med kakao (naturlig mat / paleo)

 

Hva som kommer i juni:

Jeg og huldreungen min har bestemt oss for å være vilt lykkelige i sommer. Vi begynte forrige helg med å bade i elva og rett og slett sette opp telt der nede for natta, så tjuvstarten er et faktum. Jeg har også fått gjort unna de fleste forpliktelser sånn at juni kunne begynne med blanke ark, og så fort huldreungen får ferie om tre ukers tid, så er vi fri til å gjøre akkurat hva vi vil. Bilen er rydda og vaska, bagasjerommet er fullt av telt og soveposer og alt som skal til, og det er egentlig bare å pakke å dra. Hvor vet jeg ikke. NÅR vet jeg ikke. Det kommer alt an på været. Og økonomien. Men vi skal være vilt lykkelige. Jeg skal prøve å blogge om det underveis, men du kan gjerne følge med på Instagram også.

Jeg har også påbegynt et nytt prosjekt for noen dager siden, som jeg tenkte å leke litt med i sommer. Huldrespå er en facebookgruppe hvor jeg av og til kommer til å gå live og legge ut ting om orakelkort, tarotkort, pendel og så videre. Du finner den her om du vil være med! Dette betyr antagelig også at jeg kommer til å skrive litt mer om de alternative tingene på bloggen fremover – hvor mye og hvordan har jeg ikke helt bestemt meg for enda, men jeg vil at det spirituelle skal være en del av livet mitt. Dermed syns jeg også det skal være med på bloggen.

Har du spørsmål eller noe du vil jeg skal skrive mer om eller fordype, så legg det gjerne igjen som en kommentar under her! 🙂

Jeg syns ikke du skal ha en naturlig livsstil

Dette kommer kanskje som en bombe på deg.

Og det høres kanskje slemt ut.

Men jeg syns ikke du skal ha en naturlig livsstil. Jeg syns ikke du nødvendigvis fortjener det.

See, det er egentlig veldig enkelt, dette her. Om man finner et eksepsjonelt godt blåbærsted, så holder du kjeft om det. For hvis folk får vite om det, så forsvinner blåbærene fort. Det er faktisk ikke nok til alle. Ikke engang om du bare regner mennesker som «alle». Og det gjør ikke jeg; jeg regner også alle levende dyr og insekter med i «alle».

Når du, i all din naive idioti bestemmer deg for å «leve naturlig» og plukke all løvetannen du ser for å lage løvetannvin, så har du også bare vandret inn der og forsynt deg av alt. Bare fordi. Uten tanke for andre enn deg selv. «Jammen,» tenker du, «det er jo bare meg der, ingen andre vet hva løvetannvin er engang!». Og det kan så være. Men du vet biene? De som sørger for at verden pollineres og kan gro frem mat til alle år etter år? Mhm, de trenger den løvetannen du plutelig bare ville lage naturlig vin av fordi det er så trendy og ser så jævlig bra ut på insta. Den løvetannen er et av bienes første måltid etter en lang, kald vinter, og så skal du ha løvetannvin?

Du skjønner det at i naturen så må du gi for å få. Du er en del av et nettverk så stort at du ikke kan fatte det, og dine handlinger påvirker deler du ikke vet om engang. Løvetannvin er OK om du plukker bare en ørliten del av en diger eng, eller helst om du allerede har plantet kirsebærtrær, epletrær, plommetrær og ellers har en uhorvelig mengde blomstrende lavendel i blomsterbeddet ditt. Skjønner du? Du kan faktisk ikke bare forsyne deg som du selv føler for, uten å ha gitt noe som erstatning.

Overforbruk er og blir overforbruk, samme faen hvor naturlig det er. Høst til ditt eget, nødvendige bruk. Plukk mat som erstatter sprøytet og importert mat, lag urtemedisin som du faktisk trenger og har bruk for. Men ikke bare forsyn deg uten omtanke for andre, bare fordi du fant en oppskrift som så litt kul ut på internet.

Jeg sitter ute i dag, i solen. På plenen hos damen jeg leier av. Foran meg på plenen er det løvetann, men ikke mange. Bare de som var sta nok til å snike seg unna forrige plenklipping, og de som er der, kommer ikke til å leve lenge. Kirsebærtrærne har nesten avgått ved døden, det er ingen blomster å spore på dem. Bare midd og spindelvev. Naboen bak meg har bier, men heller ikke der er det mange løvetann å spore – de har robotgressklipper som fjerner den minste lille antydning til blomster. Alt jeg ser akkurat nå er en og annen syrin i blomst, og de stakkars små løvetannene som snart vil henrettes igjen, i en ukentlig massakre.

I fjor høstet jeg ikke mine egne ringblomster engang, for det var basically det biene hadde her. Disse naboene er heller ikke store på bugnende blomsterbed utover sommeren, det er bare disse plenene og en og annen blomsterkvast.

Lengre ned mot elva her har bonden harva opp hele veigrøfta og tatt den med i åkeren sin i år. Ingen villblomster heller, med andre ord, og utenfor det ene gjerdet nedi gata, der hvor det vokser perikum? Der ser jeg det begynner å vokse til igjen, men erfaringsmessig blir det nok for forferdelig for eieren å se at det vokser noe som helst med farge på på den andre siden av hekken hans… Det er et spørsmål om tid før det ryker, det også.

Vi er effektivt i gang med å drepe planeten, og det handler faktisk ikke bare om at hvalen spiser plast og at nordpolen smelter. Det handler om det som skjer rett på utsiden av døra di, hver eneste dag, fordi hageeiere på død og liv vil ha en strøken plen eller fordi en eller annen tulling vil leke hippie og lage løvetannvin av de eneste blomstene som finnes i mils omkrets.

En  del av meg synes det er fantastisk at folk begynner å få opp øynene for en naturlig livsstil.

Men en annen del av meg skriker. Det er fortsatt noe helt fullstendig grunnleggende som mangler. Det må inn en forståelse av at grådighet og egoisme er og blir grådighet og egoisme selv om det bare handler om å ta for seg av «ugress».

Og det snakkes så mye om hvilket ansvar man har som blogger. I tillegg til at man bare ikke deler hvor man fant alle godsakene, så er det også noe med å ikke dele ideer med hvem som helst. Det er ikke nok naturlige ressurser til alle; ikke om alle bare skal gå og plukke som de selv føler for.

Jeg skal være helt ærlig; jeg er vikingkvinne i sinn og sjel, og de godene jeg finner foretrekker jeg å dele med ætten min og frendene mine, og ingen andre. Familie og nære venner først. Alle andre kan sjøldaue av plast og olje for min del, de har stelt det til for seg selv og jeg har ingen store vyer om å redde dem fra seg selv. Bare så lenge de ikke ødelegger min natur.

Som blogger kommer jeg heller ikke til å dele akkurat dette med deg – skulle nabolaget mitt igjen komme i så god stand at det igjen kan anses som forsvarlig å høste noe som helst herfra, kommer jeg til å holde glatt kjeft om det. Min oppgave akkurat nå, er dog å prøve å erstatte det som er i ferd med å bli borte. Det må plantes her, rett og slett. Det kan du få være med på. Det er den delen av en naturlig livsstil jeg vil du skal ha.

Gi først, få etterpå.

Veldig enkelt.

Hva gir du?

Det er så mye å ta igjen

Den naturlige livsstilen er ikke ny for meg. På ingen måte. Jeg har alltid foretrukket naturlige produkter, og jeg begynte for alvor å ta de gode valgene før jeg ble gravid, med den ungen som nå er over 10 år gammel. Når hun var liten, gikk hun i tøybleier og spiste økologisk mat laget fra bunnen av, og jeg bar henne i sjal på ryggen istedenfor å bruke vogn.

Jeg har levd dette. En god stund. Før.

Men så skjedde verden. Og der jeg tidligere bare måtte kjempe litt mot en muggle-samboer for å få på plass den naturlige livsstilen (hvorfor har vi JIF Universal igjen, nå som jeg har lagd min egen såpe??), der må jeg nå kjempe alle kamper alene fordi jeg er alenemor. En relativt syk alenemor til tider også, med en forholdsvis lav inntekt. Og de siste fem årene har mye ligget nede for telling, i alle fall hva den naturlige livsstilen gjelder.

Når jeg tenker meg om, begynte kostholdet å rakne omtrent i det øyeblikket Huldreungen min begynte i barnehage da hun var nesten tre år. Før det var hun superlykkelig med rå grønnsaker, frukt og mat laget fra bunnen av, men fra da av overtok Toro og gjærbaksten hun fikk i barnehagen. Jeg klarte å holde stand mot det en stund, men til slutt, når også forholdet mellom meg og faren begynte å rakne, da ga jeg opp.

Og så ble det som det ble. Jeg gikk tilbake til en mer mainstream livsstil selv, med enkle løsninger med mye prosessert mat, halv- og helfabrikata.

Jeg er uendelig takknemlig for den kunnskapen jeg tilegnet meg den gangen jeg klarte å leve naturlig, for den har gjort veien tilbake igjen til et sunt kosthold mye enklere for meg. Jeg har det på en måte allerede i hendene; jeg vet hva jeg skal kjøpe, hva jeg skal spise og hvordan jeg skal lage det. Jeg trenger ikke bruke så mye hjernekapasitet på å gå inn i det igjen.

Men det er litt verre å få med seg ungen denne gangen. En ettåring er unektelig mye enklere å ha med å gjøre, enn en ung dame med helt egne, sterke meninger om hvilken mat hun har lyst på. Jeg registrerer at tomme karbohydrater dessverre står høyest på lista for henne akkurat nå, om det skal velges fritt. Og målet bør vel være å oppdra ungene sånn at de ønsker å gjøre de gode valgene selv når de først får friheten? For friheten skal de jo få om noen år, og da bør grunnlaget være lagt.

Så jeg skjønner at dette blir en prosess, og jeg har mange ideer om hvordan jeg skal reversere skaden som er gjort for oss begge. Nå som jeg har fått min egen oksygenmaske godt festet igjen, er det også på tide å begynne å konsentrere meg litt om å være naturlig livsstil-mamma igjen. Heldigvis går hun nå på en skole hvor de passer på å servere rikelig med grønnsaker og frukt inntil maten fire ganger i uka, så omverdenen er faktisk litt mer samarbeidsvillige i denne runden. Verden går fremover.

Jeg fant en bok jeg hadde kjøpt hjemme hos faren hennes her om dagen – en kokebok for paleo-unger, med oppskrifter på alt fra sunne vafler til middager. Og jeg vet hva som skjer hvis jeg bare får hentet frem Norgesglassene mine igjen og fylt dem opp med frukt, bær og ferdigkuttede grønnsaker. De glassene blir nok ikke gamle før de må fylles igjen, så dette blir en av de første tingene jeg skal gjøre til uka.

Det, og sørge for at det vokser noen godsaker i grønnsaksbedene i hagen.

Har du gode tips, vil jeg gjerne høre om dem også! Legg igjen en kommentar under her! 🙂

Oppskrift på chiapudding med kakao (naturlig mat / paleo)

I dagens episode av serien «naturlig mat», gir jeg deg herved sjokoladepudding til frokost! Oppskriften fant jeg her, men jeg har oversatt den og tweaket den litt. Og jeg forelsket meg i hvor enkelt det er! Det tok veldig lang tid før jeg oppdaget chiapudding, så jeg er sikkert langt bak «alle andre» her, men denne hører virkelig hjemme i Den naturlige kokeboka.

Chiapudding er både paleovennlig, melkefri og glutenfri. Det eneste du kanskje bør passe litt på, er å drikke godt med vann en dag du har spist chiafrø, siden de kan binde magen litt.

 

naturlig mat

Du trenger:

  • 1 1/2 kopp mandelmelk
  • 1/3 kopp chiafrø
  • 1/4 kopp kakaopulver
  • 2 ss honning
  • noen dråper vaniljeessens (kan sløyfes)
  • 1/2 banan

 

Rør sammen chiafrø og kakaopulver i en bolle.

Tilsett mandelmelk og vaniljeessens, og visp godt.

Ha oppi honning, og visp veldig godt, til du har en jevn blanding.

Tøm oppi en krukke – om du har et lite Norgesglass, passer blandingen perfekt oppi det. Skru igjen lokket, og sett det i kjøleskapet over natta. Så kan du ta det med deg på jobb eller på toget eller hvor som helst, for maten er faktisk klar!

Når du er klar til å spise chiapuddingen, skjærer du opp bananen i skiver, eller bare gumler den ved siden av.

Velbekomme!