Vannkefir og hvorfor du burde lage det

/inneholder reklame-link til Matsmart/

Jeg skal gå rett på sak denne gangen: Du har ødelagt tarmfloraen din! Alle de gangene du tok antibiotika opp gjennom hele barndommen og hele ditt voksne liv? Hver eneste gang har du forstyrret noe der inne. For tenk over det litt. Bio betyr liv. Anti betyr… vel, det skjønner du sikkert selv. Og tarmsystemet ditt syder av liv. Eller, kanskje ikke så mye som det skulle lenger.

Ikke nok med det. Maten du spiser er ganske klein, med tanke på å tilføre nytt liv til tarmfloraen. Vi spiser masse hel- og halvfabrikata og tomme karbohydrater som verken gir oss eller bakteriene stort med næring. Maten din kommer vanligvis ikke rett fra jorda lenger, og om den gjør, så er den sprayet med insektmidler (som helt sikkert ikke gjør underverker for tarmfloraen) og pasteurisert (bakterie-drept) til det ugjenkjennelige. Hvis du har brukt tannkremen Colgate Total, før den ble tatt av markedet? Da har du hatt bakteriedrepende midler i munnen din et par ganger om dagen i tillegg.

Inne i tarmsystemet ditt er det – eller skulle ha vært – et rikt mangfold av bakteriestammer som først og fremst hjelper deg med å holde sykdommer direkte på avstand (fordi snille bakterier dreper slemme), men det viser seg også at det faktisk kan være tarmfloraen som styrer hele immunforsvaret ditt. Hva som skjer i magen din styrer hvordan de hvite blodcellene fungerer også andre steder i kroppen. Du har et helt økosystem inni deg. Hvis magen din er i ubalanse – og det skjer om du ikke tilfører flere snille bakterier enn slemme, eller hvis du kaster en atombombe ned der i form av bredspektrum antibiotika – så kan du ha skapt et kjempeproblem for deg selv. Ikke nok med at du vil stå i fare for å pådra deg flere infeksjoner, men immunforsvaret kan visstnok også bli så fucka opp av det at det begynner å overreagere i form av allergier og autoimmune sykdommer.

Vi vil jo ikke dette. Men i dagens samfunn har vi i grunnen ikke noe valg, om vi ikke tar grep selv. De gode bakteriene kommer ikke av seg selv, om du ikke har et kosthold basert på økologiske grønnsaker og råmelk rett fra bonden.

Det finnes selvsagt både pre- og probiotika du kan kjøpe for å styrke tarmfloraen. Yoghurt med tilsatt bakteriekultur, for eksempel. Eller dyrere saker i kapselform. Og det kan være svært nyttig hvis du ikke kunne unngå antibiotikaen og trenger å bygge deg skikkelig opp igjen etterpå. Selv måtte jeg gjennom tre strake antibiotikakurer i vinter på grunn av en langvarig betennelse i en tannspissrot, og da føler jeg at det er verdt å investere i et relativt dyrt produkt for å få boostet alt skikkelig godt igjen etterpå, raskt og effektivt.

Men det finnes mye billigere måter man kan gjøre det på, om du ikke er i akutt tarmflorakrise akkurat nå. Min favoritt så langt er å lage vannkefir. Det blir som en supersunn og frisk brus du kan lage hjemme, som også inneholder massevis av de snille, gode bakteriene du så sårt trenger å tilføre kroppen din.

Det første du trenger, er ca 2 ss vannkefirkorn. Jeg var heldig og fikk mine gratis fra en bekjent her i nærheten, da de hun kjøpte hadde vokst og formert seg. Disse sakene er nemlig levende bakteriekulturer, som vil vokse bittelitt for hver gang du gir dem mat. Tar du vare på dem, har du plutselig flere enn du kjøpte – min bakteriekultur har tredoblet seg nå i løpet av sommeren, til tross for at de har tilbrakt mye av den i dvale i kjøleskapet. Du finner folk på facebook som gir bort om du søker litt, eller du kan lett finne det på etsy.

Så trenger du økologiske rosiner og rørsukker. Jeg fant masse økologisk rørsukker hos Matsmart for noen uker siden og hamstret inn litt der, så om du følger med, kan det godt hende du finner både rosiner og sukker til en skikkelig god pris hos dem snart igjen.

Vannkefirkornene legger du i et stort Norgesglass eller lignende, og så fyller du opp med vann fra springen. Tilsett 4-5 spiseskjeer med rørsukker og en håndfull rosiner, og rør rundt. På toppen legger du en tykk skive økologisk sitron (finner du ikke økologisk, så skjærer du av skallet først).

Dansende rosiner på kjøkkenbenken min nå!

Norgesglasset lar du bare stå i et døgn eller to på kjøkkenbenken din. Etterhvert vil du se at rosinene begynner å danse rundt i kullsyren som dannes, og det bobler godt inni der. Dette er vannkefirkornene som spiser opp sukkeret. Hvor lenge du bør la det stå, avhenger dermed av hvor søtt du vil ha det (og hvor varmt det er på benken), så smak litt innimellom, før du siler av. Desto lenger det står, desto surere blir det, så pass på å ta det mens det er passe søtt for deg. Nå har du ren vannkefir, som du enten kan drikke som den er med en gang, eller du kan etterfermentere og på den måten tilsette smak og mer kullsyre. Det gjør du ved å legge oppi litt frukt eller bær – kirsebær gir en syrlig og frisk smak, mens mango gir en søtere en… du tar tegninga. Her er det bare å eksperimentere og finne ut hva du liker best! Selv liker jeg en relativt søt vannkefir etterfermentert på kirsebær. Det blir en frisk og fin og rosa sommerdrikk! 🙂

Et døgn til eller så med etterfermentering, så kan du sile av frukt/bær også og tømme vannkefiren over på flasker. Igjen kan du ty til Matsmart – om du kjøper inn et parti med Froosh-smoothier, så er disse flaskene helt perfekte å gjenbruke som vannkefirflasker. De er på 7,5 dl, og de har stor flaskehals, noe som gjør dem lette å rengjøre i tillegg til at du fort kan poppe oppi et bær eller to for en ekstra frisk smak. Eller sitronskiver. Eller isbiter!

Flaskene står på kjøkkenbenken i et døgns tid for å lage litt mer kullsyre, og så setter du dem i kjøleskapet. Vannkefirkornene kan du bare sette i gang igjen med en gang, eller du kan ha dem over på et lite glass med lokk, fylle på litt vann og sukker, og sette dem i kjøleskapet frem til du trenger dem igjen. Bare husk å gi dem litt sukker innimellom, så lever de godt der inne. Kulden gjør at det tar litt lenger tid for dem å spise opp sukkeret.

Det kan hende du trenger litt tilvenning på vannkefir, spesielt hvis tarmfloraen din er ute av balanse. Det blir som å sende inn en hær av gode bakterier, og hvis tarmene dine er «behind enemy lines», så kan det bli litt action om du går ut for hardt. Det er ikke farlig, men det kan være lurt å begynne forsiktig med et lite glass om dagen. Etterhvert som kroppen din tilpasser seg og de slemme bakteriene bekjempes, så kan du drikke mer av det uten å merke noe som helst.

Det kan også hende du vil merke det på matbudsjettet, det gjorde jeg. En pakke rosiner, litt rørsukker og en sitron koster jo nesten ingenting sammenlignet med å kjøpe brus!

Har du lagd vannkefir noen gang? Noen favorittsmaker?

Har du lyst til å prøve?

 

Lykkelig på Navs minsteytelse?

Denne dagen begynte ganske bedritent: Vi forsov oss begge to. Etter noen myggnetter er jeg i kraftig søvnunderskudd, og er det noe som havarerer meg, så er det søvnmangel. Og ikke nok med at forsovelsen var et faktum, så måtte jeg også dra mitt overtrøtte legeme ut i bilen for å få avkommet til skolen i tide. Bussen var jo allerede long gone.

Da jeg kom hjem, var det til med å gjete Nav. Egentlig hadde jeg tenkt å gjøre det til dagens innlegg, men jeg har ombestemt meg. Hvorfor vil du lese lenger nede i dette blogginnlegget, men bare så du har konteksten: Min bostøtte for mai ble avslått fordi det tilfeldigvis, akkurat såvidt, ble tre AAP-utbetalinger i én kalendermåned. Den siste kom 30. april, og ble således med i utregningen av samlet månedlig inntekt. Dermed gikk jeg over grensa. Ingen bostøtte på meg.

Dette, når inntekten inkludert bostøtte, er på ca 15K i måneden, er en ganske kritisk affære. Men kunne noen hjelpe meg på Nav? Fikse feilen? Nope. Der var det bare å få søknad om sosialstøtte i hånda, og «vennligst fyll ut». Og så jeg gjorde. Her om dagen kom det et brev som sa de trengte dokumentasjon på inntekt. Naive meg som trodde Nav selv visste hva de betalte meg på grunnlag av de meldekortene jeg sender annenhver uke… My bad!

Så, dette måtte jeg fikse før fristen deres går ut i morra.

Og det er her jeg kommer til poenget.

Dette kunne ødelagt dagen min.

Det kunne faktisk ødelagt uka, måneden og hele året, for ikke å si hele livet, for økonomisk utrygghet er svært godt egnet til å drive folk fullstendig fra forstanden. Når du faktisk ikke kan ta for gitt at bostøtten kommer som den skal så du kan betale husleia i tide, så er det massivt psykologisk stress. Mennesker har et visst trygghetsbehov, og dette er farlig nær dødsangst. Inntekt, når du lever i et kapitalistisk samfunn, er livsviktig.

Det er bare det at jeg begynner å bli drittlei av å være redd og stressa, og det gjør absolutt ingenting for helsa mi (jeg tror jeg har minst tre diagnoser som er stressømfintelige). Jeg vet ikke helt om jeg gidder dette lenger, når det engang er sånn at jeg 1) ikke kan gjøre en damned shit med situasjonen, og 2) ikke engang abonnerer på kapitalistiske verdier lenger.

Jeg har null penger akkurat nå.

Men jeg kan nok om psykologi og mindfullness til å gjøre livet betraktelig bedre for meg selv.

Så da jeg kom hjem fra Nav, tok jeg frem yogamatta. La den ute på plattingen min, under treet som henger halvveis over meg og gir meg skygge fra formiddagssola. Og jeg satt på litt rolig musikk, før jeg begynte å strekke ut, puste dypt og gi slipp på spenningene. Bare la det renne av meg. Og det som var igjen etterpå, var dyp avslapning og lykke.

Tross alt får jeg nyte denne nydelige dagen ute på yogamatta, på en platting, i sola, under et nydelig tre, mens fuglene flyr rundt meg.

Men kan man si det høyt?

Kan man si at «nei, jeg har nesten ikke penger, men jeg har en betraktelig bedre livskvalitet nå enn da jeg hadde det»?

Går det an å være lykkelig på Navs minsteyelse, eller er det bare å vente på at dette kommentarfeltet nå teppebombes av folk som ikke gidder å jobbe bare for at «sånne som meg» skal nyte dagen ute i sommerværet?

(I så fall har jeg et godt tips med en gang, kjære kritiker. Du kan like og dele sånn at denne bloggen blir kjent og superpopulær, så kanskje du kan bidra til å gi meg en annen inntekt enn Nav sin – for jeg ser ikke så mange andre alternativer selv akkurat nå.)

Jeg velger å fokusere på de fantastiske tingene denne dagen, istedenfor å stresse meg enda sykere over Navs ulidelig tungrodde system og mangel på faktisk hjelp derfra.

Jeg kan leve vilt og lykkelig, uten å ta hensyn til stort annet enn min egen kropp og helse. Jeg kan bruke frustrasjonen over pengemangel på å gå eller sykle til butikken så jeg slipper å bruke bilen – det er billigere å forbrenne sin egen overvekt enn å fylle tanken, og mye mer helsebringende. Og jeg kan velge selv hva jeg bruker energi på. Velge å dempe min egen angst. Velge å bare fly over det.

For det er mye angstretorikk der ute. Hele Nav-systemet på helsesida er designet sånn at du må fokusere mer på din egen elendige helse enn på hvordan du faktisk kan ha det bra og få det bedre. Din dårlige helse er din kapital og din trygghet (de tingene henger uadskillelig sammen her). Om du er syk, og de ikke tror du er syk nok, så havner du på sosialhjelp. Da gis det lite rom for å styrke helsen din, for risikoen ved å få det bare litt bedre er høy.

Og helsen din er avhengig av at du har det bra. Det å bli frisk ER å få det bedre. Og det skjer ikke i ett stort hopp heller, det tar tid og går sakte, sakte fremover. Kanskje saktere enn de tre årene Nav gir deg på AAP.

Det er en catch 22.

Du kan ikke vinne. Ikke før du bryter ut av den giftige tankegangen og retorikken som på en måte har blitt obligatorisk. Du må vise kritikerne fingeren og erklære at du skal ha det så føkkings bra som du bare kan ha det, for det er det som kommer til å gi deg gevinst på sikt.

Skjønner du?

Så jeg skal fokusere riktig nå. Jeg skal gjøre livet mitt bedre, museskritt for museskritt.

Akkurat i dag er det museskrittet å gjøre yoga ute mens jeg suger opp masse D-vitamin fra sola. I morgen er det kanskje å gå en lang tur i skogen, eller å svømme i elva.

Til høsten… Hvem vet?

Huldrelivet i mai

Wow, kan du tro det? Mai er allerede over, og vi er faktisk i juni! Eller som min bestefar påpekte i går: om bare 22 dager er vi offisielt halvveis ferdig med sommeren, haha. Og det er jo sant. Da er det midtsommer.

Mai for meg har vært en fin måned. Jeg har lagt alt mitt fokus i egenomsorg denne måneden. Jeg har fortsatt på den gode utviklingen fra april med å bruke Fitbit for å få oversikten, og i mai bestemte jeg meg også for å uppe gamet litt. Så jeg tok også i bruk min gamle konto på Myfitnesspal, synca den opp mot fitbiten, og begynte å legge inn alt jeg spiste. Resultatet er at jeg nå har full oversikt over kalorier inn vs kalorier forbrent, hvor mange av de spiste kaloriene som var karbohydrater, og hvordan ukesnittet ser ut.

Så langt har jeg faktisk bare tre røde dager hvor jeg har gått over budsjettet mitt – og en av dem var 17. mai. Ingen av dem var grove forbrytelser.

Jeg har dessuten oppdaget pilates, så nå er jeg den kvinnen som spiser salat til frokost før hun sykler bort til treningssenteret på mandags formiddag og trener pilates før hun tar med seg økologisk yoghurt og bær hjem igjen på sykkelen.

(Dere som kjenner meg IRL, vet at dette er en helt aldeles sinnssyk forbedring – utgangspunktet her for en stund siden var potetgull til frokost og bilen ut til butikken for å kjøpe røyk…)

Og jeg har endelig begynt å gå ned i vekt. Jeg har gått ned 5 kg i alt nå. Tatt i betraktning av at de første ukene med fitbit var en sakte opptreningsprosess hvor jeg måtte eksperimentere en hel del, så er ikke det galt. Ikke i det hele tatt. I tillegg til at jeg vet at vekta har gått ned, så ser jeg det også på andre ting. Skjørtet som ikke gikk over hoftene i april, gikk fint på uti mai en gang. Og jeg er MYE sterkere i mage, rygg og lår enn jeg har vært på lenge.

Men det aller kuleste er at folk begynner å kommentere at noe har forandret seg. Huseieren min kommenterte her om dagen at jeg ser så mye bedre i form ut – som i mindre syk. Det samme gjorde pappa i går. Og da jeg spurte mamma, bekreftet hun det. Hun også ser en forandring.

Og jeg kjenner den.

Jeg kjenner den så godt.

Jeg har mye mer energi enn før. Jeg er mye gladere enn før også. De valgene jeg har tatt på daglig basis i mai, har virkelig betalt seg. Og enda er jeg ikke ferdig. Enda er jeg ikke i mål.

Dette er en relativt mye lykkeligere skogfrue enn for tre måneder siden!

Juni har nettopp begynt, og det er på tide å uppe gamet bittelitt igjen. Så i dag har jeg allerede vært på handlesenteret, hvor jeg fant et par joggesko. De passet helt perfekt, og de var kraftig satt ned i pris. 800 kroner til vanlig, 300 kroner akkurat nå.

Så da, om denne hetebølgen snart er over, så har jeg et par gode sko jeg kan prøve å løpe litt med. Og jeg sier «prøve» fordi sist jeg prøvde å løpe, så fikk jeg senebetennelse. Sist jeg prøvde å GÅ med joggesko, fikk jeg plantar fascitt – som basically er betennelser i musklene under føttene.

Men prøve skal jeg. Jeg savner å løpe. Jeg gleder meg til å teste ut om det kanskje funker litt bedre nå som jeg har sko som er mer riktige, og har brukt 2 måneder på å gå meg litt bedre i form.

Uansett: jeg har hatt en helt vilt god måned!! 🙂

 

De mest leste innleggene i mai:

Dette hjelper både planeten og matbudsjettet

Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)

Månen og kvinnens syklus

Jeg har drevet rovdrift på meg selv

Oppskrift på chiapudding med kakao (naturlig mat / paleo)

 

Hva som kommer i juni:

Jeg og huldreungen min har bestemt oss for å være vilt lykkelige i sommer. Vi begynte forrige helg med å bade i elva og rett og slett sette opp telt der nede for natta, så tjuvstarten er et faktum. Jeg har også fått gjort unna de fleste forpliktelser sånn at juni kunne begynne med blanke ark, og så fort huldreungen får ferie om tre ukers tid, så er vi fri til å gjøre akkurat hva vi vil. Bilen er rydda og vaska, bagasjerommet er fullt av telt og soveposer og alt som skal til, og det er egentlig bare å pakke å dra. Hvor vet jeg ikke. NÅR vet jeg ikke. Det kommer alt an på været. Og økonomien. Men vi skal være vilt lykkelige. Jeg skal prøve å blogge om det underveis, men du kan gjerne følge med på Instagram også.

Jeg har også påbegynt et nytt prosjekt for noen dager siden, som jeg tenkte å leke litt med i sommer. Huldrespå er en facebookgruppe hvor jeg av og til kommer til å gå live og legge ut ting om orakelkort, tarotkort, pendel og så videre. Du finner den her om du vil være med! Dette betyr antagelig også at jeg kommer til å skrive litt mer om de alternative tingene på bloggen fremover – hvor mye og hvordan har jeg ikke helt bestemt meg for enda, men jeg vil at det spirituelle skal være en del av livet mitt. Dermed syns jeg også det skal være med på bloggen.

Har du spørsmål eller noe du vil jeg skal skrive mer om eller fordype, så legg det gjerne igjen som en kommentar under her! 🙂

Oppdatering om Fitbit – funker det?

I skrivende stund har jeg hatt på meg Fitbit’en min i 12 dager, og jeg begynner å få en føling med hvordan dette funker.

For deg som ikke aner hva det er – det er basically en pulsklokke. Den jeg kjøpte, er en Fitbit Charge 2, og den forteller deg hvordan og hvor mye du forbrenner gjennom dagen, hvor dypt du sover, hvordan formen din er i forhold til andre på din alder, og hvordan pulsen din oppfører seg over tid. Den måler hvor mange skritt du tar, du kan koble den på GPSen på mobilen, og du kan registrere trening som yoga, sykling og så videre.

For å få til å regne ut hvor mye du forbrenner og så videre, trenger den alderen din, hvor høy du er… og hva du veier akkurat nå.

Det var her mitt aller første sjokk kom.

Jeg har nemlig ikke veid meg på en stund, og jeg har for det meste gått med skjørt med strikk i livet. Men nå var det jaggu sannhetens time hva vekta angår også. Og den viste at jeg ikke har vært så tung siden jeg var høygravid. En langvarig fotskade pluss røykeslutt i november har satt sine spor, og selv om jeg både har kuttet ut cola og begynt å trene igjen, så har åpenbart ikke det forhindret en god del ekstra kg å legge seg.

Jaja.

Det er jaggu godt jeg nå har en Fitbit som kan fortelle meg hva jeg skal gjøre med dette, tenkte jeg. Ellers kunne man jo risikert å bli en smule frustrert.

Og Fitbit leverte.

Fitbit kunne for det første fortelle meg at jeg slett ikke sover nok. Jeg ligger i senga så lenge jeg burde, men jeg er våken i løpet av natta, og er noen ganger nede i 6 timers effektiv søvn. Det er altfor lite. Den forteller meg noen ganger også at jeg har gått 50 skritt i løpet av natta… og hvor jeg har gått hen da…. det har ikke jeg peiling på!

For det andre kunne Fitbit fortelle meg at jeg faktisk er i relativt godt form sånn hvilepulsmessig. Pulsen min ligger godt innenfor grensene for hva man kan forvente, og den sier at jeg er sånn ca «average to good» – det var jo en viss lettelse.

For det tredje viser Fitbit veldig godt når jeg har dårlige dager. For en uke siden viste den meg hva som skjer når jeg er fullstendig utmattet av ingen grunn i det hele tatt. Jeg hadde kardio-puls av å stå oppreist og sminke meg den dagen, så jeg måtte legge meg ned midt i og ta en pustepause før jeg kunne fortsette. Litt senere på dagen skjedde det igjen av at jeg børstet håret. Jeg tilbrakte mesteparten av den dagen i senga eller på sofaen, og jeg hadde puls på over 90 der jeg lå. Faktisk.

Og den viser meg hva som skjer når jeg har gode dager. Det er de dagene hvilepulsen min er relativt lav i utgangspunktet. Det er da jeg har energi til å eksistere. Ikke bare det, men den viser også utviklingen av hvilepulsen over tid. Nå kan jeg for eksempel se at pulsen min har sunket betraktelig over disse 12 dagene, og at jeg er inne i en god periode.

Av mer deprimerende ting, så viser den meg også hvor mange skritt jeg går de dagene jeg har levd som normalt her jeg jobber hjemmefra og ikke skal spesielt mange sted om dagen. Du vet de anbefaler 10 000 skritt om dagen, i alle fall inntil nå nylig? Vel. Jeg har normalt tatt ca 1000 av dem. Det er jo ikke rart jeg legger på meg.

Og det er her Fitbit får en veldig praktisk nytteverdi for meg.

Den er satt til å gi meg et nudge i timen, for å minne meg på å ta 250 skritt. Hver gang klokka er 10 på full time, vekker den meg opp fra hva jeg nå enn holder på med, og forteller meg hvor mange skritt jeg må ta på ti minutter for å «vinne timen». Og det funker. Det funker som gull. Jeg har en liten gate her jeg bor, som på en måte går i en sirkel. Det tar bare noen minutter å gå rundt, men det pleier å være nok til at jeg får score på time-skrittene.

På dashbordet i appen har jeg også oversikt over hvor mange skritt jeg har tatt (den har jeg stilt inn med målsetting på 6000 skritt om dagen akkurat nå, fotskade tatt i betraktning), hvor mye jeg dermed har forbrent av kalorier, hvor mange trapper jeg har gått opp (jeg bor i andreetasje, så dette er en super motivasjon til å gå ut med søpla og rydde ting ut i bilen og sånt), hvor mye vann jeg har drukket (det kom ikke som noen bombe at det var altfor lite), og hvor mye aktivitet jeg har hatt. For Fitbit måler og belønner deg for å ha vært i farta med et eller annet i mer enn ti minutter. Mer enn ti minutter tre ganger om dagen, gir meg de 30 minuttene jeg trenger for å se alt eksplodere i fine grønne tall.

Og det er det morsomme. Disse tingene blir grønne i appen når du når målene dine. En perfekt dag gir en fin grønnfarge å glede seg over. Og det er sikkert barnslig, men det er en yay-følelse. Det gir også litt motivasjon, for om du ser at du mangler tre trapper og 500 meter på at to sirkler skal bli grønne, så fikser du jo det før du legger deg!

I går var jeg kjempeflink. Jeg var ett minutt unna å nå søvnmålet mitt på 8 timer, men det får man kalle godt nok.

Så ja. Jeg er glad jeg investerte i denne lille saken. Den gir meg god oversikt, og den gir meg følelsen av å ha helsa sånn noenlunde under kontroll. Den gir meg også en slags sikkerhet i at jeg kan printe ut dagens pulsgraf og gi til legen, hvis det blir mange sånne «nesten besvime av å sminke seg-dager», samtidig som jeg mistenker at jeg kanskje vil kunne plukke opp en sakte oppadgående trend noen dager før det smeller igjen neste gang.

Fitbit sørger faktisk for at jeg tar bedre vare på meg selv enn jeg gjorde før jeg fikk den og fikk se tallene. Og vektmessig? Den kan fortelle meg at på disse 12 dagene har jeg gått ned 1,5 kg og at jeg er på vei mot en sunnere versjon av meg selv igjen.

Men best av alt? Jeg har begynt å glede meg til gåturene mine. Det er så deilig å gå nå som foten ikke gjør så vondt lenger, barbeintskoene kan hentes frem og vårsolen skinner!

 

8 fordeler med å sykle

I forrige innlegg nevnte jeg at jeg hadde begynt å sykle pittelitt igjen. For å motivere meg selv enda litt mer, og kanskje inspirere deg også, bestemte jeg meg for å lage et innlegg om det.

For det er så åpenbart at man nesten ikke ser det – men sykling har definitivt sin sjarm!

1. Du sparer bensinpenger

Alle de små turene til og fra butikken? De koster unødvendige bensinpenger. Litt avhengig av hvor langt det er til butikken din og hvor ofte du handler, så kan du faktisk spare noen hundrelapper på det i måneden. Selv bruker jeg ikke bilen til stort annet enn handing nå, så da sier det seg selv at jeg sparer en god andel av bensinpengene på å velge sykkelen. Det er nok penger til å kjøpe en bok isteden. Og hvem vil ikke ha bøker fremfor bensin?

2. Du forbrenner ditt eget fett, ikke olje

Har du noen gang tenkt over galskapen i det? For at du skal kjøre til butikken, har noen faktisk bygget en plattform langt uti havet, brukt masse ressurser på å drille ned i havets bunn, pumpe opp olje som så pumpes videre inn i lange, lange rør før det kommer til fastlandet. Her skal det prosesseres, før det transporteres ut til bensinstasjonen som du må kjøre til for å pumpe det inn i bilen din. Og hele denne prosessen forurenser kloden og sørger for at folk dør av forurenset luft. Isteden kan du enkelt forbrenne ditt eget fett ved å bare sette deg på sykkelen. (Jeg vet ikke med deg, men for meg ser det ut til at jeg har en god del oppsparte ressurser å bruke opp right there.)

3. Du får mye større frihet

Isteden for å kjøre ut oppkjørselen, rundt hele nabolaget og endelig ut på veien, kan jeg bare frese rett over plenen, opp blindveien og deretter mellom noen steiner før jeg krysser veien og tar gangstien videre. Det betyr også at jeg slipper rundkjøringen, jeg kan smette enkelt og raskt mellom bygningene, og ikke minst slipper jeg å lete etter parkeringsplass.

4. Du føler deg friskere

Frisk luft gjør seg veldig, veldig godt om du har en innendørs jobb som fører til mye stillesitting. Det skal heller ikke mye til før du får opp blodomløpet akkurat passe – ikke sånn at du blir supersvett, men akkurat sånn at sirkulasjonen kommer i gang, og du får frisk vind i ansiktet. Når du kommer hjem, har du litt ekstra god samvittighet. Og det gjør deg friskere.

5. Du må begrense hva du handler

…og igjen sparer du penger. Den ekstra colaflaska som du plutselig fikk lyst på? Den er det ikke sikkert du har plass til om du samtidig må kjøpe melk og brød. Enkelt og greit. Akkurat nå har jeg bare en styreveske som er veldig kjekk å ta med inn i butikken, og jeg har selvfølgelig bagasjebrettet. Jeg vurderer sterkt å investere i sånne vesker som henger på siden bak, så jeg kan gjøre litt større innkjøp – men like fullt krever det planlegging og prioritering.

6. Du kan gjøre det til en fin aktivitet sammen med barn

Sett at du likevel må handle litt mer enn du har plass til… Da må jo nesten avkommet bli med deg, ikke sant? Og så får dere en fin tur sammen, i aktivitet, før dere kommer hjem og lager middag.

7. Det bremser stresset

Det tar litt lenger tid å sykle. Ikke mye, men litt, og det hjelper ikke å stresse – med mindre du plutselig vil ha en supereffektiv treningsøkt. Så isteden kan du med god samvittighet nyte markblomstene på veien eller solnedgangen du ser på vei hjem. Med god samvittighet!

8. Du kan kutte ned på helsestudioet

Hvis du sykler ofte av praktiske grunner, får du innbakt treningseffekt i ditt daglige liv mens du gjør andre nyttige ting. Kommer du opp i den farten du trenger for å få treningsutbytte, behøver du ikke å pakke deg ut igjen for å komme deg på gruppetrening etter middag. Kondisjonstreningen er nemlig gjort av seg selv.

Det er fortsatt noen uker igjen til snøen faller. Det er fortsatt tid til å både forbrenne fett og spare penger, så om du har en sykkel… Bruk den for det den er verdt. Du kommer ikke til å angre, jeg lover!