Her finner du miljøvennlige tannbørster!

/Inneholder reklame/

Det er plastfri juli, og selv om jeg ikke er så aktiv på den fronten denne gang, så vil jeg likevel tipse deg om en enkel måte du kan bytte ut bittelitt av plasten du bruker hver dag på. Tannbørster er jo en av de tingene vi (forhåpentligvis) bruker oftest, og det som dermed vil gi størst effekt på daglig basis av å ha erstattet med et bedre alternativ.

Matsmart har de nå fått inn mange forskjellige fargevarianter av Humble Brush i firepakninger, som er en nedbrytbar tannbørste av bambus. De har både voksenstørrelse og barnestørrelse, så her er det bare å hamstre inn så du har det klart til du trenger å bytte igjen. Humble Brush er også en av de tannbørstene jeg synes børster best, plast eller ikke plast, så om jeg var deg, ville jeg absolutt tatt en tur inn på Matsmart nå. Selv har jeg tatt med meg et par pakker på forrige bestilling derfra, så jeg har så det rekker for en stund.

Tenk hvor mye plast vi kan spare planeten for hvis alle går over til å bruke bambustannbørster istedenfor plast?

Og mens du er der inne, kan du samtidig fylle opp kassa med andre gode, økologiske ting – de har sin egen øko-kategori, så det er lett å finne frem i hyllene. Jeg digger det!

Et par andre tips til til en miljøvennlig tannpuss: Tannbørsteglasset du ser på bildet over her, er rett og slett et resirkulert fetaost-glass, men jeg syns det gjør seg bra på badet mitt. Og leter du etter en veldig god og absolutt naturlig tannkrem basert på eteriske oljer, så har doTERRA en veldig god en. Jeg har nettopp begynt å bruke den selv, men jeg er imponert over hvor ren den kjennes, i tillegg til at den er dobbelt så stor som en vanlig tube. Send meg en melding om du vil teste den, så kan jeg kjøpe med en til deg på neste bestilling eller hjelpe deg med å sette opp en egen oljekonto.

 

Ville, feminine bøker du må lese i sommer

/Reklame – inneholder linker til Bookdepository og Tanum/

Det er sommer, og det er på tide å grave dypt ned i bokhyllene for å finne frem til den riktige sommerlektyren! Og det er fint med chicklit og andre nobrainere på stranda, jeg digger det også, men samtidig… kan vi ikke bruke sommerferien på å bygge oss opp litt også? Bli litt smartere, litt klokere… og kanskje litt mer oss selv?

I hyllene mine nå har jeg noen bøker jeg gjerne vil dele med deg. Felles for dem alle er at de handler om det feminine – kvinnen – og hvordan vi har rotet oss (eller blitt rotet) vekk. Hvordan vi kan finne tilbake igjen, etter århundrer med verdens dårlige kvinnesyn og undertrykkelse. Dette er deprimerende historie og inspirasjon til en ny verden, samtidig, og absolutt nødvendig lesning i mine øyne.

Women Who Run With the Wolves // The Death of Nature // Northern Mysteries and Magick // Ecofeminism // The Heroine’s Journey // Woman and Nature

 

(Den eneste av disse som er oversatt til norsk, meg bekjent, er Women Who Run With the Wolves – den heter Kvinner som løper med ulver, og du kan kjøpe den her.)

 

Woman Who Run With the Wolves av den jungianske psykologen Clarissa Pinkola Estés har undertittelen Contacting the Power of the Wild Woman, og er rett og slett en klassiker som du absolutt burde ha i bokhylla di. Premisset i denne boka er at kvinnens psyke er markant forskjellig fra mannens, i og med at vi har en villkvinnearketype som lever, mer eller mindre lykkelig, i vår underbevissthet. Estés går gjennom myter og eventyr og illustrerer akkurat hvordan denne arketypen fungerer i oss. På denne måten viser hun deg også veien hjem til et liv som er mer i harmoni med hvem du egentlig er.

The Death of Nature av professor Carolyn Merchant er også en klassiker. Undertittelen er Women, Ecology and the Scientific Revolution, og boka er på mange måter en deprimerende, men svært nødvendig gjennomgang av hvordan vår verden faktisk har utviklet seg gjennom tidene. Du kan ikke forstå nåtidens kultur og samfunn før du forstår hvilke byggestener som ble brukt i tidligere generasjoner, og denne boka tar det fullstendig på kornet fra et europeisk perspektiv. Skal vi ha noen sjanse til å gjøre om på det, må vi vite hva som skjedde.

Northern Mysteries and Magick av Freya Aswynn er kanskje «the odd one out» i denne lille samlingen, men jeg inkluderte den av to grunner. 1) Det er grunnleggende viktig å forstå vår egen norske kultur og hva vi pleide å tro på før, utover det sørgelig lille man lærer på barneskolen. Og 2) I disse dager hvor Odins soldater begynner å røre på seg, er det eksepsjonelt viktig at vi også forstår det feminine aspektet i norrøn tro og spirituell praksis. Denne boka gir oss et viktig innspill i så måte.

Ecofeminism, editert av professor Karen J. Warren, er nok en grunnstein du burde ha i bokhylla di. Her får du vite om økofeminismens forskjellige aspekter – blant annet om hvorfor miljøsak også er kvinnesak. Ikke bare henger utnyttelsen av naturen veldig nært sammen med undertrykkelsen av kvinnen, men det er også kvinner som rammes hardest av både forurensning og klimaforstyrrelsen over hele kloden.

The Heroine’s Journey av psykoterapeut Maureen Murdock tar oss tilbake til mytenes verden igjen. Hun baserer denne boken på den kjente mytologen Joseph Campbells teori om heltens reise, og sier at kvinnen har også en psykologisk en reise hun skal gjennom. Campbell mente nemlig at kvinnen er selve målet, eller objektet om du vil, for helten. Murdock tar til motmæle, og viser gjennom bruk av mytene hvordan kvinnes tilsvarende utvikling ser ut. Alt behøver jo ikke være sentrert rundt mannen?

Woman and Nature, av Susan Griffin, har undertittelen The Roaring Inside Her, og er en økofeministisk og filosofisk klassiker som illustrerer hvordan mannen skapte den kulturen og den relativt ødelagte verdenen vi har nå. Boken er skrevet i lyrisk form, så den er både interessant og utfordrende samtidig, og den trekker frem den kvinnelige stemmen – i dyp kontrast til mannens – i håp om at kanskje kvinnen kan reparere noe av skaden som er gjort, så fort vi har reparert oss selv.

 

Jeg håper av hele mitt hjerte at du vil plukke opp og lese litt i minst en av disse bøkene i sommer, mens du har tid og mulighet til å fordøye og reflektere. Dette er viktig stoff, om du er enig i budskapet eller ikke.

 

Har du lest noen av disse bøkene?

Har du andre boktips i samme genre?

Ble du fascinert av en spesiell tittel i denne lille lista?

Fortell meg i kommentarfeltet! 🙂

 

Hva er normalt for deg?

Hva er normalt for deg, spør Kjersti Holthe om, og hun snakker om å ta gode, bærekraftige valg. Det blir mer og mer normalt å forholde seg til naturen og miljøet, heldigvis, men av og til går forandringene så sakte at vi ikke legger merke til dem. Derfor oppfordrer hun deg til å lage din egen liste over hva som nå er det nye normale i ditt liv.

Hvis jeg sammenligner med meg selv for 15 år siden?

Da ser listen min sånn ut:

  • tenker meg om tre ganger før jeg tar bil istedenfor sykkel
  • hvis bil: planlegger flere ærender inn på samme kjøretur (fks i dag kjørte jeg til Kiwi for å kjøpe mat, men jeg rettferdiggjorde det ved å også kjøre innom Knupp for å ta med meg 80 liter plantejord som jeg ikke på noen måte hadde kunnet fått med meg på sykkel)
  • …som snart vil gi meg kortreist salat, jordbær, squash og diverse urter til mat og medisin (og til biene)
  • ……og lavendel er allerede på plass på plattingen min, bare for bienes skyld (og litt min)
  • velger glasskrukker og -flasker over plast
  • alle kosmetikkprodukter går gjennom en sjekk før de kjøpes – det absolutte minstekrav er at det ikke har mikroplast i seg
  • rengjøringsmidler MÅ være svanemerket eller tilsvarende
  • de fleste klær jeg har kjøpt de siste årene, er kjøpt på Fretex
  • …med mindre jeg har lagd dem selv
  • ……og jeg reparerer alltid det jeg har frem til det ikke kan repareres mer
  • JIF universal har jeg ikke kjøpt på minst 10 år, jeg lager heller rengjøringsmiddel selv med rene råvarer
  • Kindle’n min er godt brukt – den har tjent seg selv inn igjen både miljø- og pengemessig, for lengst
  • Interiøret mitt er mye basert på gjenbruk – den veggseksjonen jeg har bak meg, kjøpte jeg på 90-tallet en gang, og bokhylla på den andre veggen fulgte med huset jeg og mitt barns far kjøpte i 2004 (et strøk med maling er ofte alt som skal til)
  • …og videre er de fleste smålamper og pynteting funnet på forskjellige bruktbutikker
  • ……eller direkte fra naturen, jeg har kongler, steiner, drivved og pinner som pynt
  • jeg har gitt opp brus og erstattet det med vannkefir, som jeg lager selv i tidligere nevnte glasskrukker og -flasker
  • veldig mye av kjøttet jeg spiser, kommer fra enten nedsatt-pga-dato-hyllene eller faktisk rett fra butikkenes søppelkasser
  • …og jeg foretrekker økologisk mat når jeg kjøper til full pris
  • engangsproduktene røyk for lenge siden, slikt har jeg ikke i hus i det hele tatt
  • …og det inkluderer bind og tamponger, for jeg kjøpte mensbeger allerede i 2006
  • gaver herfra kommer alltid i gråpapir med hyssing rundt, og er helst hjemmelagde om de ikke er bøker
  • jeg er betraktelig mer forsiktig med antibiotika, og foretrekker naturmedisin om det er en option

 

Forbedringspotensial / work in progress:

  • finne naturlig, økologisk sminke – det har kommet mange nye merker siden sist jeg leita
  • finne økologisk hårpleie som funker
  • finne en nettbutikk som kan gi meg bærekraftige klær, så jeg slipper å kjøre til Fretex
  • fylle fryseren med lokalt viltkjøtt og fisk
  • …og kjøtt fra den økologiske gården ikke langt herfra
  • begynne å lage eget vaskemiddel til klesvasken igjen

 

Hva med deg?

Ser du at noe har endret seg i mønsteret ditt de siste årene? Skriv en liste? 🙂

Bærekraftig sommer

/Reklame/

Jeg kjenner jeg blir mer og mer oppmerksom på hvordan det vi kjøper påvirker verden. Visste du at moteindustrien er en av de mest forurensende? Bare tenk over det – ethvert konsept som baserer seg på trender, bidrar til at du kjøper mer enn du egentlig trenger. Hver eneste sesong kommer fristelsene i butikkene overalt. Hver eneste sesong kjøper du ting du egentlig ikke trenger, fordi forrige sesongs klær ennå ikke er brukt opp.

I går kastet jeg en singlet… og jeg tenkte ikke mer over det, før jeg så et bilde av meg selv sammen med babyen min. Jeg hadde på meg den singleten. Babyen min var 6 måneder gammel. Nå er den samme babyen snart 11 år. Så lenge varte den singleten, faktisk.

Men uansett… Vi må begynne å tenke litt mer over hva vi kjøper. Om vi først skal kjøpe nye ting, så bør de være bærekraftige i størst mulig grad. Mange butikker (men langt fra alle) har snappet opp dette, og lager sin egen sustainable-kategori i nettbutikkene. Dagens tips er dermed å sikte seg mest mulig inn på det. Som jeg har gjort her, med Lindex sine bærekraftige klær + litt annet som er fint i sommer:

bluse // blondeskjørt // skinnbelte // håndkrem // roman // sitronolje

Vi trenger lette, luftige klær akkurat nå i varmen, og jeg syns det er fint med et belte hengende løst over, for å markere hoftene litt. Huden blir også gjerne litt tørr om sommeren, i sol, saltvann og sand, så en håndkrem gjør seg godt med på kjøpet. Sitronoljen trenger du for å gjøre drikkevannet ditt litt mer fristende sånn at du drikker nok, og du trenger definitivt også en god roman. Bienes historie av Maja Lunde er absolutt å anbefale! Du kan lese min anmeldelse av den her. Jeg elsket den!

Har du funnet noen gode, bærekraftige sommernødvendigheter i år? 🙂

 

Jeg syns ikke du skal ha en naturlig livsstil

Dette kommer kanskje som en bombe på deg.

Og det høres kanskje slemt ut.

Men jeg syns ikke du skal ha en naturlig livsstil. Jeg syns ikke du nødvendigvis fortjener det.

See, det er egentlig veldig enkelt, dette her. Om man finner et eksepsjonelt godt blåbærsted, så holder du kjeft om det. For hvis folk får vite om det, så forsvinner blåbærene fort. Det er faktisk ikke nok til alle. Ikke engang om du bare regner mennesker som «alle». Og det gjør ikke jeg; jeg regner også alle levende dyr og insekter med i «alle».

Når du, i all din naive idioti bestemmer deg for å «leve naturlig» og plukke all løvetannen du ser for å lage løvetannvin, så har du også bare vandret inn der og forsynt deg av alt. Bare fordi. Uten tanke for andre enn deg selv. «Jammen,» tenker du, «det er jo bare meg der, ingen andre vet hva løvetannvin er engang!». Og det kan så være. Men du vet biene? De som sørger for at verden pollineres og kan gro frem mat til alle år etter år? Mhm, de trenger den løvetannen du plutelig bare ville lage naturlig vin av fordi det er så trendy og ser så jævlig bra ut på insta. Den løvetannen er et av bienes første måltid etter en lang, kald vinter, og så skal du ha løvetannvin?

Du skjønner det at i naturen så må du gi for å få. Du er en del av et nettverk så stort at du ikke kan fatte det, og dine handlinger påvirker deler du ikke vet om engang. Løvetannvin er OK om du plukker bare en ørliten del av en diger eng, eller helst om du allerede har plantet kirsebærtrær, epletrær, plommetrær og ellers har en uhorvelig mengde blomstrende lavendel i blomsterbeddet ditt. Skjønner du? Du kan faktisk ikke bare forsyne deg som du selv føler for, uten å ha gitt noe som erstatning.

Overforbruk er og blir overforbruk, samme faen hvor naturlig det er. Høst til ditt eget, nødvendige bruk. Plukk mat som erstatter sprøytet og importert mat, lag urtemedisin som du faktisk trenger og har bruk for. Men ikke bare forsyn deg uten omtanke for andre, bare fordi du fant en oppskrift som så litt kul ut på internet.

Jeg sitter ute i dag, i solen. På plenen hos damen jeg leier av. Foran meg på plenen er det løvetann, men ikke mange. Bare de som var sta nok til å snike seg unna forrige plenklipping, og de som er der, kommer ikke til å leve lenge. Kirsebærtrærne har nesten avgått ved døden, det er ingen blomster å spore på dem. Bare midd og spindelvev. Naboen bak meg har bier, men heller ikke der er det mange løvetann å spore – de har robotgressklipper som fjerner den minste lille antydning til blomster. Alt jeg ser akkurat nå er en og annen syrin i blomst, og de stakkars små løvetannene som snart vil henrettes igjen, i en ukentlig massakre.

I fjor høstet jeg ikke mine egne ringblomster engang, for det var basically det biene hadde her. Disse naboene er heller ikke store på bugnende blomsterbed utover sommeren, det er bare disse plenene og en og annen blomsterkvast.

Lengre ned mot elva her har bonden harva opp hele veigrøfta og tatt den med i åkeren sin i år. Ingen villblomster heller, med andre ord, og utenfor det ene gjerdet nedi gata, der hvor det vokser perikum? Der ser jeg det begynner å vokse til igjen, men erfaringsmessig blir det nok for forferdelig for eieren å se at det vokser noe som helst med farge på på den andre siden av hekken hans… Det er et spørsmål om tid før det ryker, det også.

Vi er effektivt i gang med å drepe planeten, og det handler faktisk ikke bare om at hvalen spiser plast og at nordpolen smelter. Det handler om det som skjer rett på utsiden av døra di, hver eneste dag, fordi hageeiere på død og liv vil ha en strøken plen eller fordi en eller annen tulling vil leke hippie og lage løvetannvin av de eneste blomstene som finnes i mils omkrets.

En  del av meg synes det er fantastisk at folk begynner å få opp øynene for en naturlig livsstil.

Men en annen del av meg skriker. Det er fortsatt noe helt fullstendig grunnleggende som mangler. Det må inn en forståelse av at grådighet og egoisme er og blir grådighet og egoisme selv om det bare handler om å ta for seg av «ugress».

Og det snakkes så mye om hvilket ansvar man har som blogger. I tillegg til at man bare ikke deler hvor man fant alle godsakene, så er det også noe med å ikke dele ideer med hvem som helst. Det er ikke nok naturlige ressurser til alle; ikke om alle bare skal gå og plukke som de selv føler for.

Jeg skal være helt ærlig; jeg er vikingkvinne i sinn og sjel, og de godene jeg finner foretrekker jeg å dele med ætten min og frendene mine, og ingen andre. Familie og nære venner først. Alle andre kan sjøldaue av plast og olje for min del, de har stelt det til for seg selv og jeg har ingen store vyer om å redde dem fra seg selv. Bare så lenge de ikke ødelegger min natur.

Som blogger kommer jeg heller ikke til å dele akkurat dette med deg – skulle nabolaget mitt igjen komme i så god stand at det igjen kan anses som forsvarlig å høste noe som helst herfra, kommer jeg til å holde glatt kjeft om det. Min oppgave akkurat nå, er dog å prøve å erstatte det som er i ferd med å bli borte. Det må plantes her, rett og slett. Det kan du få være med på. Det er den delen av en naturlig livsstil jeg vil du skal ha.

Gi først, få etterpå.

Veldig enkelt.

Hva gir du?