giftig positivitet
Selvutvikling

Om giftig positivitet

Denne teksten kan inneholde affliatelinker, som gjør at jeg tjener noen kroner hvis du velger å handle, helt uten ekstra omkostninger for deg. Tusen takk for støtten!

 

Jeg ser det oftere og oftere. Du må være positiv, sier de, om du skal lykkes med noe som helst. Likt tiltrekker likt. Du må elske deg selv først, før du kan elske noen andre, og om du er negativ, tiltrekker du deg bare folk som er negative til det du gjerne ville oppnå. Dette er giftig positivitet.

Det er mange utfordringer med denne positiviteten. Det er unektelig en «la dem spise kake»-feeling over det. Du husker kanskje Marie Antoinette? Hun krediteres ofte (om enn feilaktig) for å ha sagt at folket hennes bare kunne spise kake om de ikke hadde mer brød. Og du kan jo bare smile ditt beste smil, selv om du dør innvendig.

Det disse positivitetsfolkene sier, er at om du er syk, sliter økonomisk eller har strandet i elendigheten etter for eksempel et samlivsbrudd, så er det din egen feil om ting går på rævva. Helt enkelt fordi du ikke gnistrer av overskudd og «positiv energi» så fort du slår opp øynene om morgenen. Du får jo mer av hva du allerede er. Negativ energi gir deg negative resultater.

Og jada. Vi vet at folk ofte tiltrekkes av fine, vakre ting som får dem til å føle seg bra. Vi er skapt for å foretrekke det som kjennes lett og gir oss en boost av livsglede. Det er ingenting galt i det.

Men det er noe som heter «spiritual bypassing«. Positivitetsteknikker kan være knallfine som et akutt middel når ting blir aldeles uutholdelige, men du kan ikke holde på med det i all evighet. Det fører bare til at du distanserer deg fra virkeligheten og undertrykker det egentlige problemet, sånn at det bare kan ligge og mugne litt rett under overflaten. Før eller senere vil det komme opp igjen, styggere og mer uhåndterlig enn før.

En annen utfordring er at denne positiviteten ligner mistenkelig mye på snill pike-syndromet. Bare du smiler pent nok til verden og ikke ytrer noen skarpsindige og intelligente meninger noe sted, så vil det gå deg vel. Dette er faktisk en undertrykkelsesmetode og en hersketeknikk som er godt brukt fra før, og det burde ringe en alarmklokke når dette dukker opp som forkledd positivitet – spesielt i kvinnegrupper.

Positivitetsteknikkene er mer som en paracet du kan ta for å få hodet over vannet og tenke ut hvordan du trenger å håndtere livet ditt i dybden. Det er ikke en medisin du skal ta hver dag resten av livet. Det blir egentlig litt som å legge seg i narkose uten å ta operasjonen. Det går en grense for når positiviteten isteden blir giftig positivitet – på samme måte som medisinering kan bli til pillemisbruk.

De som har studert spiritualitet på et litt dypere plan enn å bare ha sett The Secret på Netflix, vet også at mørket er like viktig som lyset. Du må danse med demonene dine for å lære dem å kjenne. Du må forstå hvorfor du havnet her i utgangspunktet, og du må vite at en stor del av det faktisk ikke er din personlige skyld bare fordi du tenkte feil tanker og ikke var snill nok pike.

De snakker ofte om tilgivelse. Og ja, det er viktig å kunne gi slipp og la negative erfaringer gå. Men det hjelper faktisk ikke å tilgi alle andre hvis du konstant dømmer deg selv for å være for negativ.

Jeg vil også at du skal legge merke til hvor denne såkalte positiviteten kommer fra. Det skulle ikke tilfeldigvis være fra noen som vil selge deg noe?

Universet er en balansegang mellom motpoler. Vi trenger lyset for å ha mørket, og mørket for å ha lyset. En verden med evig sommer ville snart bli en ørken, og en verden med evig natt ville også drept alt vi trenger for å eksistere.

Problemet er at den vestlige tankegangen har satt motpolene i et (aldeles unødvendig) hierarki. Dag er bra, natt er dårlig. Lys er bra, mørkt er dårlig. Hvitt er bra, svart er dårlig. Skjønner du?

Når de sier at du trenger å være 100% positiv og sprudlende for å tjene penger og få en bra partner her i verden, er jo det en direkte løgn. Verden falt nok ikke for Trumps kjærlige smil.

Så.

Positivitet.

Jeg elsker egentlig positivitet. Den er en stor del av livet mitt, og jeg bruker mine beste teknikker selv når jeg trenger dem. Jeg ville ikke vært uten. Livsglede skal man absolutt ikke kimse av. Skap deg et bedre liv på alle måter du kan, så lenge det ikke er spirituell neddoping på permanent basis.

Positivitet har definitivt sin plass i verden. Giftig positivitet har det ikke.

Kan vi vær så snill å slutte å misbruke de gode tingene?