At forbruket vårt generelt sett er altfor høyt, kan vi helt sikkert være enige om. Ser du rundt deg nå, ser du antagelig en hel haug med ting vi egentlig ikke trenger, men som vi av en eller annen grunn har skaffet oss likevel, bare fordi. All reklame, alle kulturelle ideer vi har svivende i hodet, sier at vi må kjøpe, kjøpe, kjøpe – og på den ene siden er dette vel og bra. Momskronene dette gir, gir også et tålelig greit fungerende velferdstilbud. Det er veldig vanskelig å se for seg et Norge uten akkurat dette elementet.
Men samtidig er det også sånn at ressursene er og blir begrensede. Her til lands bruker vi 2,3 jordkloder i året når vi egentlig bare har én. Og løsningen som presenteres for å gjøre alt enda bedre, er… du gjettet det… mer forbruk. Tjene mer, kjøpe mer. Få inn flere skattekroner i stats- og kommunekassene, så stat og kommune kan opprettholde og utvikle blant annet velferden. Det er for eksempel ikke uten grunn at Nav ikke automatisk gir bort gratis selvforsyningskurs til sosialklientene sine – målet er jo å få dem over i forbruk, ikke at de skal få det bedre i den situasjonen de er i. Fordi det tenkes at dette forbruket vil bidra mer til fellesskapets gode, enn om de levde miljøforsvarlige, fine liv i lavforbruk. Og reddet planeten litt, faktisk.
Spør du meg, er dette fullstendig bakvendt av hva det burde vært. Men sånn er nå engang systemet skapt.
Vi må altså 1) tjene penger, og 2) bruke penger. For å få alt dette her til å fungere.
Så da blir Det Store Spørsmålet: Hva bør vi bruke penger på?
Trenger vi egentlig flere ting? Ting krever ressurser i produksjon og transport, og blir som oftest til søppel, som også krever transport og deretter passende tiltak i form av forbrenning, omsmelting, og så videre. Det stopper liksom aldri.
Miljøvennlige varianter? Joda, de er bedre enn sine motstykker, selvfølgelig, men det er mye der vi ikke trenger heller. Det finnes økologisk parfyme, miljøvennlig skyllemiddel, og miljøvennlige engangskluter du kan bruke på plastmoppen din. Grønt betyr ikke nødvendigvis, vel, nødvendig. Ikke for noe annet enn det forbruksavhengige systemet vårt.
Jeg har egentlig ikke noen store løsninger på dette – det er derfor jeg spør, og tenker mens jeg skriver. Jeg ser for meg at det er lurt å spare til ordentlige (og kostbare) produkter istedenfor å kjøpe billige varianter som fort blir ødelagt, for eksempel. Du vet, skikkelige skinnsko istedenfor billige etterligninger som holder kanskje en vinter eller to før de må kasseres. Solide møbler bygget av en snekker istedenfor masseproduserte IKEA-prosjekter som blir djupt såra og vonbrotne bare de føler du ser litt stygt på dem. Sånne ting. Det vil i alle fall hjelpe litt.
Og jeg ser for meg at vi alltids kan bruke penger på kunnskap. Kurs av forskjellige slag, e-bøker, webinarer, ting som styrker kompetanse, mental velvære og selvutvikling, og som bidrar til økonomien, men som ikke fabrikkproduseres, ikke fører til store transportutfordringer, og heller ikke lager stort av søppel etterpå. Undervisning er pr i dag fritatt fra moms, riktignok, men informasjonsutveksling, som for eksempel konferanser, er ikke.
Har du noen forslag til hva vi kan bruke penger på?