-
Vetter, nisser og forfedre: Den gamle naturkontakten
Før varmepumpa og ferdigmat fra Kiwi levde menneskene her i landet tett på en natur de mente var besjelet. Her skriver jeg om den gamle naturkontakten, om animisme og om hvorfor vetter, nisser og forfedre en gang var en del av hverdagen. Jeg leser en del for tida, kjære leser. Høsten er den årstiden hvor jeg dras tilbake til fortiden og tidligere tiders kultur her i Norge. Ting som er glemt, og som har en tendens til å drukne i indiske chakraer og amerikanske månenavn. Jeg elsker å gjenoppdage slike ting. Vi får liksom aldri vite om dem, om vi ikke leser om det selv. Det jeg tenker på akkurat…
-
Det mest deprimerende avslaget (+)
Som noen av dere vet (siden jeg har sagt det før), holder jeg på å søke ulike stipendiater for å sikre meg en doktorgrad. Jeg har jo en mastergrad fra før, som er mest mulig økologisk rettet, og verden trenger all den fagkompetansen den kan få innen øko-kultur. Trodde jeg. Men det siste avslaget jeg fikk, er det mest deprimerende ever. Ikke fordi det ble avslag, men på grunn av en kommentar i vurderingen.
-
Derfor bør du ha dyr (selv om de er i bur)
Da jeg var liten, vokste jeg opp i det de fleste etterhvert yndet å kalle en dyrehage. På rommet mitt har jeg hatt både hamster, marsvin, undulater og fisker – og på det som nå er vaskerom, bodde det en papegøye (hele det rommet var faktisk «bur» – vi hadde en nettingramme som dør, bare, og der bodde han sammen med noen undulater han bestemt mente bare var hans). I stua stod det et digert akvarium (pappas hobbyprosjekt, han drev med oppdrett), og søstrene mine hadde minst like mange dyr som jeg hadde på mitt rom. I tillegg hadde vi en chinchilla som het Tertit. Han bodde i den gamle…