Møter med helsevesenet, del 3 (+)
Velkommen tilbake igjen, kjære leser, til del 3 av mine møter med helsevesenet. I første del fortalte jeg om den gangen de åpnet meg for å ta vekk noe som ikke var der, i andre del fortalte jeg om en hel haug diagnoser uten behandling, og denne gangen når vi toppunktet: Legen min ble sagt opp, og det på det verst tenkelige tidspunkt!
Men la oss først gå tilbake et lite hakk. Jeg har nemlig enda en diagnose de ikke kan eller vil gjøre noe med, og det er hjerterelatert. Pulsen min blir tidvis veldig høy, og når jeg i tillegg begynte å få smerter i brystet, bestemte jeg meg for å dra til legen.
Problemet var at det var ikke min kjære, trofaste fastlege som var på jobb. Det var en fremmed vikarlege, som ikke på noen måte forstod norsk godt nok til å forstå hva jeg sa. Men han satt på EKG, og bestemte at det ikke var noe galt å spore der.
Så begynte sakene å dukke opp i lokalavisa, en etter en.
Kjære leser, det som kommer nå er mer personlig. Her deler jeg litt mer av livet mitt, min filosofi, og mine dypeste tanker. Du er varmt velkommen til å lese videre med et månedlig eller årlig abonnement.
Abonner for å fortsette å lese
Bli en betalende abonnent for å få adgang til resten av dette innlegget og annet eksklusivt innhold.
