Samfunn & kultur
-
I dag investerte jeg i en litt bedre fremtid for bygdas barn
Det har lenge pågått en skoledebatt her jeg bor. Som så mange andre steder har sentralisering vært et stort problem, og den offentlige skolen sliter med å få ting til å gå rundt. Resultatet er at mine bygdebarn har gått hele barneskoleløpet sitt nå på en brakkeskole som bare skulle være midlertidig, og foreldrene er rett og slett ferdige med hele kommunestyret. De vil starte montessoriskole også i Heddal. Dette er noe jeg støtter og stiller meg 100% bak. Min egen datter er riktignok bare noen måneder unna myndighetsalder nå, og denne kampen er egentlig ikke min lenger. Men da hun var liten, stod jeg midt oppe i det. Jeg…
-
Hva skjedde egentlig med ungdommene våre?
Det er ikke til å stikke under stol lenger at ungdommene våre har store problemer. Noe har skjedd, og vi ser det på alle fronter nå. Utdanningsforbundet anslår at ca 10 000 skoleelever har skolevegring, og at dette tallet også er stadig økende. Samtidig jamrer Arbeiderpartiet over antall unge mennesker som går over fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd. Arbeidsgiverne, på sin side, klager over at de unge som nå engang er i jobb, er vanskeligere å lede enn tidligere generasjoner. Sist, men slett ikke minst: TV2 har akkurat satt fokus på problematikken rundt ungdommenes helsetilstand. «Aldri før har norske sykehus tatt imot så mange barn og unge med uforklarlige symptomer», sier…
-
Stemmene som stilnet – eller bloggageddon, om du vil
It’s been 80 years… *skjelvestemme* Det er sånn det føles, kjære leser. Her om dagen innså jeg at det er 20 år siden jeg blogget for første gang, og at det like gjerne kunne vært 80 med tanke på hvor fort og hvor mye ting har utviklet seg. La meg ta deg tilbake dit: Facebook, Instagram og Snapchat fantes ikke. Vi hadde bare dumme mobiltelefoner. Skulle vi møtes, måtte vi logge inn på et såkalt forum via laptop eller pc og utveksle meninger der. Og noen av oss hadde egne blogger, der vi kunne skrive om alt vi ville. Internettet var ungt. Åpent og fritt.
-
Det er ikke skolens jobb. Ikke barnehagens heller.
I dette rare og underlige samfunnet vi har skapt oss, skjer det for tiden merkelige ting. Lærerne streiker fordi de ikke syns de får nok penger for jobben de gjør, mange av barna som var hjemme under pandemien er dermed fortsatt hjemme, og avisartikler som omhandler konsekvensen for barn og ungdoms psykiske helse har begynt å dukke opp på nettet. Fagfolk slår alarm om streikens effekt på unges psykiske helse, mens lærerne på sin side har fått nok av å bli ansvarliggjort for den også. Samtidig har avisene i flere år nå fokusert på skolevegrerne og de som får psykiske problemer av å være i dette utdanningstilbudet. Stadig flere vegrer…
