I det siste har jeg blitt mer og mer klar over at jeg har et problem. Det er denne lille maskinsaken som alltid er i hånda mi. Den har alltid noe den vil si meg, og det er alltid et varsel eller fem som må sjekkes, følges opp, klikkes på. Og om det IKKE er et, så må jeg jo inn og sjekke likevel. Og jeg gidder ikke mer. Heldigvis er jeg gammel nok til å huske en verden før denne. En verden hvor all oppkobling foregikk gjennom en ledning i veggen. En verden hvor alt du trengte å gjøre for å bokstavelig talt koble av, var å gå ut…