Bloggen har hatt bursdag!

I går gikk jeg tilfeldigvis inn på arkivet på Instagram, og der oppdaget jeg følgende: Skogfrue-bloggen hadde 2 års bursdag!! Jeg rakk ikke å skrive noe i går – du vet, hetebølge og barn hjemme i sommerferien og alt det der. Men i dag har jeg litt tid til å skrive igjen.

Så, er du klar for noen høydare de siste to årene?

Jeg har skrevet ganske nøyaktig 301 innlegg på denne tiden. Det er litt i underkant av 3 innlegg i uka, og det er jo ikke så halvgalt synes jeg.

Av disse 301 innleggene, er det de følgende 10 som har nådd en topp-plassering i antall visninger:

Enkel oppskrift på hjemmelaget badesalt (diy)

Enkel oppskrift på hjemmelaget deodorant (diy)

Månen og kvinnens syklus

Enkel oppskrift på hjemmelaget sårsalve (diy)

Enkel oppskrift på hjemmelaget tannkrem (diy)

Vannkefir og hvorfor du burde lage det

Feminisme som tilknytningsskade

Disse tingene kjøper jeg ikke lenger

Velkommen til Skogfruens blogg

Julegaver du kan lage selv: Hekling

Det krever jo ikke en doktorgrad for å se om det er et spesielt tema som går igjen her, hehe.

Ellers kan statistikken min avsløre ting og tang om leserne også. For eksempel at bare 31% av dere er på PC/laptop, og at de aller fleste er på mobil. Og da er dere på iPhone. De fleste av dere som er her på PC, er her via Safaria. Bare sånn fun liten fact.

Jeg sitter her akkurat nå på hjemmekontoret mitt og reflekterer litt. Airconditionen er skrudd på for anledningen, og foran meg trekker en kopp peppermynte-te for klarhet og fordøyelse (og dermed også bearbeiding av informasjon).

I tillegg er årets første høstfeiring rett rundt hjørnet, hvor temaet er hva man har å gi til verden og hvordan man skal bidra positivt. Og da er det jo også betimelig å spørre:

Hva skal det neste året på bloggen bringe, mon tro?

Jeg ønsker å fortsette å inspirere deg til en mer naturlig livsstil som er bedre for både deg og planeten. Men jeg tror verden (nok en gang) er på vei inn i helt feil retning. En retning hvor vi skal ha flyskam og bli kvalme av oss selv om vi spiser det vi alltid har spist. Jeg tror ikke det kommer til å føre med seg noe annet enn borgerkrig, fremmedgjøring, avsky og selvforakt.

Så jeg tror min vei er å fortrylle verden.

Make the world magical again.

Vi må forelske oss i kroppene våre, jorda, elvene og det mirakelet som er livet. Forundre oss over hvordan det utvikler seg og hva vi kan skape, på grunnlag av og innenfor rammene for hva naturen selv gir oss.

Manifestere.

Skape noe vakkert.

Gi oss selv litt økoterapi. Dykke ned i vår egen personlige mytologi. Skrive en ny historie.

Og jeg tror, uten blygsel, at jeg som nå engang står utenfor arbeidsliv og hva de fleste av dere vil kalle «det normale» kanskje kan bidra på en unik måte der. Man er jo tross alt hedning. Man lever jo allerede i en fortryllet verden, mens det normale blir stadig sykere.

Jeg skal tenke litt videre på dette de neste dagene opp mot høstfeiringen 1. august.

I mellomtiden tar jeg gjerne i mot tips og forslag om det er noe spesielt du vil lese om!

Er blogging dødt?

Dette er et vanskelig innlegg å skrive. Jeg har lyst til å gjøre det kort og bare skrike NEI med en gang, men jeg er egentlig ikke så sikker. Spørsmålet fortsetter å kverne i hodet mitt: Er blogging dødt?

Det har skjedd så mye siden jeg begynte å blogge for 15 år siden. Den gangen hadde vi ikke Facebook og Instagram, og Google så helt annerledes ut. Jeg husker jeg ranka høyt på mye av det jeg ville ranke for den gangen. Det var ikke så vanskelig å komme på førsteplassen, eller i alle fall førstesiden, hos Google, og Google var jo hovedkilden til trafikk. Ikke var konkurransen så stor heller, så det var lett å nå frem.

Men tidene har forandret seg. Der det før var ganske vanskelig å publisere tekster på internet, har det nå blitt superlett. Så var det videoer som var vanskelig og bare for de som hadde dyre kameraer. Men nå? Nå kan du lage en relativt grei video om du bare har noe å sette mobilen din på så du får den i ca riktig høyde.

Støyen og konkurransen blir deretter. Internet er ikke lenger liten en elite som har god plass på toppen – nå består det av halve menneskeheten som sier hva de vil, når de vil, på så mange plattformer de vil. Og det betyr at både Google, Facebook og Instagram må gjøre tilpasninger. Tenk deg feeden din om alle ble like mye sett, da. Rulleteksten hadde gått så fort at du ikke hadde fått med deg en dritt.

Derfor endrer Facebook seg nå til å bli mer sosialt. Jeg sier dette med et lite introvert grøss av kvalme, men nå fokuserer de mer og mer på interaksjon. Det holder ikke lenger å bare legge ut en link på din egen page. Du kommer aldri mer til å nå massene der inne. Nå må du være en supersosial gruppeleder for å få det til å funke, med en gruppe mennesker du følger veldig tett og yter eksemplarisk service til.

Vi er vel egentlig tilbake til den tida hvor bare den mest populære jenta i klassa fikk lov å si noe høyt. Du vet, hun vakre og velkledde elevrådslederen som fant glede i å holde lange innlegg for klassen. Hun, ja. Hun er Facebooks nye mønsterelev nå. Glem den stille og rolige poeten som skrev vakre dikt på bakerste benk. Hun som alle visste om likevel, fordi hun skinte i litteraturanalyse og tekstforfatting. Hun dyttes tilbake til hjørnet sitt. For ikke å si helt ut av rommet.

Googles forandringer skjer også, og de har gått ganske umerkelig. Det første bloggerne merket, var at Google sluttet å gi ut informasjon om hva folk googlet for å komme til dem. Før så vi det, nemlig, backstage på WordPress. Der lå det alltid en fin liste med søkeord, og det gjorde det også mye lettere å skreddersy innholdet til det leserne ville ha. Søkte leserne på «oppskrift på bløtkake» og havnet hos deg fordi du hadde skrevet noe annet om bløtkaker? Da skrev du selvfølgelig en oppskrift på bløtkake med en gang, og alle var happy.

I bokbransjen ser vi også en trist trend, sånn parallelt. 2018 var et tøft år for bokbransjen. 2019 ser ut til å bli enda verre. Og dette er relevant på grunn av én viktig fellesnevner: Folk gidder ikke å lese lenger. Hvorfor skulle de, når Netflix, Viaplay og HBO ligger lett tilgjengelig for å gi dem underholdning? Og hvorfor lese blogger, når du kan se på en YouTuber eller høre på en podcast isteden? Skriftspråket ser ut til å gå nedenom og hjem. Det er en trend vi bare ikke kommer utenom. Og vår vakre poet bakerst i klasserommet lider enda mer.

Det du kanskje merker nå, utover at Google ikke lenger sender deg til generelle bløtkakesider, er at du ikke nødvendigvis får opp en liste med bare linker til relevante nettsider. De har lagt til ting som «top stories» og videoklipp, og av og til ser du faktisk et helt utdrag av en artikkel rett på Googles førsteside. Du slipper å lese noe som helst. Du kan bare se en video, eller lese det du trenger å lese uten å klikke.

Dette igjen betyr at det er færre som faktisk går inn på bloggen din, om du først skulle være så heldig at du fortsatt klarer å ranke for søkeordene dine. Google har gjort det sykt mye vanskeligere å blogge.

Så, er blogging dødt?

Ja. Og nei. Kanskje. Vet ikke.

Det er dødt fordi færre kommer til å gidde. Men det lever i beste velgående fordi færre gidder. Skjønner du? Det er et artig paradoks.

De av oss som blir igjen, fordi vi nå engang faktisk liker tekst og hemmelig poesi på bakerste benk, kommer jo til å fortsette med det. Det blir riktignok mye vanskeligere å finne oss enn før, men det er det ikke sikkert vi bryr oss så mye om. Kanskje vi lager oss vårt eget nettverk, hvor konkurransen er mindre og vi kommer bedre frem hos våre egne.

Internett er dog designet som et nett. Det avhenger av at man har forbindelser, og at linkene kan gå hit og dit. Står man alene, blir man alene. Det er ikke sikkert du vet dette, men Googles ranking av bloggen din avhenger i stor grad av hvor mange inn-linker du har. Eller for å si det på en annen måte: Det avhenger av hvor mange som vet om deg og som linker til det du skriver. Du blir populær fordi du er populær. Uten andre på nettet, er du ingenting for noen andre enn deg selv. Da kan du like gjerne spisse blyanten og skrive gammeldags dagbok igjen. Og det er kanskje like greit.

Hva med deg? Foretrekker du videoer og podcaster, eller liker du best tekst? Leser du bøker enda, eller ser du bare på Netflix?

Er blogging dødt, tror du?

Skogfruen rebrander bloggen!

Noen ganger bare skjer det. Man skal inn på bloggen og fikse en bitteliten ting, og plutselig får man et ras av ny innsikt og inspirasjon. Selv om man har prøvd å fortrenge det frem til etter nyttår. Men hvorfor vente med fornyelse til rakettene flyr? 

Jeg har bestemt meg for at kursen på denne bloggen skal justeres et par grader i mer praktisk retning, og temaet skal spisses inn litt. Det er nemlig to ting verden trenger nå: 1) Å gå over til et (mye) mer bærekraftig opplegg både politisk og på individnivå, og 2) økonomisk inspirasjon for de av oss som ikke har allverdens muligheter i budsjettet. Det er stadig flere som sliter med å få endene til å møtes, og alt tyder på at forskjellene mellom fattig og rik bare kommer til å bli større.  Det tragiske faktum er også at man kan ønske seg en høyere livsstandard, men hvis alle har det forbruket som de rikeste har i dag… så er planeten ødelagt. Og hva skal du da med alle pengene?

Arne Næss jr. snakket i sin tid om å ha et rikt liv med enkle midler. I det la han at det går an å ha en svært god livskvalitet uten å forbruke seg ihjel. Det går an å ha det godt selv om man ikke er rik på penger. Det går til og med an å ha det ganske greit selv om man er under lavinntektsgrensa – hvis man bare får det lille man har under noenlunde kontroll, og ellers velger å leve så grønt og meningsfullt man bare kan.

I denne bloggen har jeg nå tenkt å utforske mer om hvordan. Jeg har levd langt under fattigdomsgrensa i lange perioder selv, så det å ikke ha masse penger er ikke noe hypotetisk scenario for meg. I disse periodene har jeg lært meg en god del om økonomisk styring, fornuftig prioritering og generelle hacks for å få alt til å henge sammen sånn tålelig greit. Samtidig harmonerer det meste av min hardt ervervede kunnskap med den grønne livsstilen jeg alltid har som mål for meg selv og husholdningen. For meg er dermed dette et kinderegg av økonomisk fred i sjela, en grønnere og sunnere livsstil for meg selv, og vissheten om at jeg gjør i alle fall bittelitt for å hjelpe deg med å få en bedre livskvalitet også, så også du tar litt bedre vare på planeten.

Henger du med, så kan vi forske litt på dette sammen. Blir du med? Finn meg der du er på sosiale medier og bloglovin, så kan vi ta følge!

Tilbakeblikk på fortiden…

Jeg har blogget lenge.

Mange år.

Og vet du hva?

Jeg har ikke slettet et eneste innlegg. Jeg har dem på forskjellige gamle blogger her og der. Og det hender jeg må google meg selv for å finne ut hva jeg egentlig skrev om den og den tingen.

Det var det som skjedde i dag. Og så kom jeg på at jeg har lyst til å ha det med meg videre, på denne bloggen også, selv om det er på engelsk. Så denne søndagen har gått med til å importere den – det ble litt klønete, siden bildene ikke henger helt med, men det får være bra nok.

Du finner innleggene fra den gamle bloggen min, According to Nienna, under kategorien ~English Blog Posts ~ til høyre under kategorier. Hva jeg skrev om den gangen? Pretty much det samme som nå, med en litt mer spirituell vri, kanskje, siden jeg var mye mer aktiv i forskjellige spirituelle, engelsktalende miljøer den gangen.

Jeg blir faktisk nesten litt grepet av savn og nostalgi.

Men hvis du har lyst på litt engelsk lesestoff denne helga, kan du jo lese litt der inne. 🙂

On Taking a Pen Name

What’s in a name? That which we call a rose, by any other name would smell as sweet. ~ Juliet / Shakespeare

Once upon a time where was a blogger.

She blogged freely and wildly, and shared her deepest fears, her wildest rage and her most tender emotions with her readers. She used to think that writing was like breathing to her, that she simply couldn’t do without. That there could be no thinking if she didn’t write. That she would be stuck.

Continue reading «On Taking a Pen Name»