Er blogging dødt?

Dette er et vanskelig innlegg å skrive. Jeg har lyst til å gjøre det kort og bare skrike NEI med en gang, men jeg er egentlig ikke så sikker. Spørsmålet fortsetter å kverne i hodet mitt: Er blogging dødt?

Det har skjedd så mye siden jeg begynte å blogge for 15 år siden. Den gangen hadde vi ikke Facebook og Instagram, og Google så helt annerledes ut. Jeg husker jeg ranka høyt på mye av det jeg ville ranke for den gangen. Det var ikke så vanskelig å komme på førsteplassen, eller i alle fall førstesiden, hos Google, og Google var jo hovedkilden til trafikk. Ikke var konkurransen så stor heller, så det var lett å nå frem.

Men tidene har forandret seg. Der det før var ganske vanskelig å publisere tekster på internet, har det nå blitt superlett. Så var det videoer som var vanskelig og bare for de som hadde dyre kameraer. Men nå? Nå kan du lage en relativt grei video om du bare har noe å sette mobilen din på så du får den i ca riktig høyde.

Støyen og konkurransen blir deretter. Internet er ikke lenger liten en elite som har god plass på toppen – nå består det av halve menneskeheten som sier hva de vil, når de vil, på så mange plattformer de vil. Og det betyr at både Google, Facebook og Instagram må gjøre tilpasninger. Tenk deg feeden din om alle ble like mye sett, da. Rulleteksten hadde gått så fort at du ikke hadde fått med deg en dritt.

Derfor endrer Facebook seg nå til å bli mer sosialt. Jeg sier dette med et lite introvert grøss av kvalme, men nå fokuserer de mer og mer på interaksjon. Det holder ikke lenger å bare legge ut en link på din egen page. Du kommer aldri mer til å nå massene der inne. Nå må du være en supersosial gruppeleder for å få det til å funke, med en gruppe mennesker du følger veldig tett og yter eksemplarisk service til.

Vi er vel egentlig tilbake til den tida hvor bare den mest populære jenta i klassa fikk lov å si noe høyt. Du vet, hun vakre og velkledde elevrådslederen som fant glede i å holde lange innlegg for klassen. Hun, ja. Hun er Facebooks nye mønsterelev nå. Glem den stille og rolige poeten som skrev vakre dikt på bakerste benk. Hun som alle visste om likevel, fordi hun skinte i litteraturanalyse og tekstforfatting. Hun dyttes tilbake til hjørnet sitt. For ikke å si helt ut av rommet.

Googles forandringer skjer også, og de har gått ganske umerkelig. Det første bloggerne merket, var at Google sluttet å gi ut informasjon om hva folk googlet for å komme til dem. Før så vi det, nemlig, backstage på WordPress. Der lå det alltid en fin liste med søkeord, og det gjorde det også mye lettere å skreddersy innholdet til det leserne ville ha. Søkte leserne på «oppskrift på bløtkake» og havnet hos deg fordi du hadde skrevet noe annet om bløtkaker? Da skrev du selvfølgelig en oppskrift på bløtkake med en gang, og alle var happy.

I bokbransjen ser vi også en trist trend, sånn parallelt. 2018 var et tøft år for bokbransjen. 2019 ser ut til å bli enda verre. Og dette er relevant på grunn av én viktig fellesnevner: Folk gidder ikke å lese lenger. Hvorfor skulle de, når Netflix, Viaplay og HBO ligger lett tilgjengelig for å gi dem underholdning? Og hvorfor lese blogger, når du kan se på en YouTuber eller høre på en podcast isteden? Skriftspråket ser ut til å gå nedenom og hjem. Det er en trend vi bare ikke kommer utenom. Og vår vakre poet bakerst i klasserommet lider enda mer.

Det du kanskje merker nå, utover at Google ikke lenger sender deg til generelle bløtkakesider, er at du ikke nødvendigvis får opp en liste med bare linker til relevante nettsider. De har lagt til ting som «top stories» og videoklipp, og av og til ser du faktisk et helt utdrag av en artikkel rett på Googles førsteside. Du slipper å lese noe som helst. Du kan bare se en video, eller lese det du trenger å lese uten å klikke.

Dette igjen betyr at det er færre som faktisk går inn på bloggen din, om du først skulle være så heldig at du fortsatt klarer å ranke for søkeordene dine. Google har gjort det sykt mye vanskeligere å blogge.

Så, er blogging dødt?

Ja. Og nei. Kanskje. Vet ikke.

Det er dødt fordi færre kommer til å gidde. Men det lever i beste velgående fordi færre gidder. Skjønner du? Det er et artig paradoks.

De av oss som blir igjen, fordi vi nå engang faktisk liker tekst og hemmelig poesi på bakerste benk, kommer jo til å fortsette med det. Det blir riktignok mye vanskeligere å finne oss enn før, men det er det ikke sikkert vi bryr oss så mye om. Kanskje vi lager oss vårt eget nettverk, hvor konkurransen er mindre og vi kommer bedre frem hos våre egne.

Internett er dog designet som et nett. Det avhenger av at man har forbindelser, og at linkene kan gå hit og dit. Står man alene, blir man alene. Det er ikke sikkert du vet dette, men Googles ranking av bloggen din avhenger i stor grad av hvor mange inn-linker du har. Eller for å si det på en annen måte: Det avhenger av hvor mange som vet om deg og som linker til det du skriver. Du blir populær fordi du er populær. Uten andre på nettet, er du ingenting for noen andre enn deg selv. Da kan du like gjerne spisse blyanten og skrive gammeldags dagbok igjen. Og det er kanskje like greit.

Hva med deg? Foretrekker du videoer og podcaster, eller liker du best tekst? Leser du bøker enda, eller ser du bare på Netflix?

Er blogging dødt, tror du?