Yogaklær på lavbudsjett

Flere enn meg som nesten blir mer svett av yogaklærprisene enn av selve treningen av og til? Man kan jo ruinere seg på mindre – men klær må man jo ha! Etter at mitt høyt elskede og enormt sårt savnede yogastudio kom tilbake etter å ha vært borte i to år, og etter at jeg i den tiden hadde reparert mine designerte yogaklær så langt det absolutt var mulig før de falt av kroppen min, var det på høy tid å kjøpe inn litt nytt.

Men hva?

Jeg kan jo ikke bruke 1000 kroner på en tights, mener jeg, spesielt ikke om den ikke engang er økologisk. Ikke hadde det vært veldig lurt heller, for den størrelsen jeg er nå har jeg jo ikke tenkt å være så veldig lenge uansett. Så… hva gjør man?

Jo, kjære leser, man tar seg en helt vanlig kjedeshoppingtur og ser hva man finner der. Og jeg fant, jeg fant! Nå har jeg akkurat kommet hjem fra en dobbel yogatime iført mine nye yogaklær, og jeg er ganske fornøyd.

Den samlede sum for tights og topp? Den nette sum av 248 kroner. Og alt er i responsible fashion / økologisk bomull. Ikke noen insektmiddel, ikke noen lumsk mikroplast som forsvinner ut i havet…. Bare myk, ren og deilig bomull. Det er kanskje ikke de mest fancy yogaklær jeg har sett, men poenget med en yogatime er jo heller ikke å se fancy ut.

Disse klærne er myke og dekker det de skal, og det er faktisk alt jeg trenger.

Tights fra Cubus -:- Topp fra KappAhl

Enkelt og greit!

Forelsket i pilates

Når yogatilbudet her i byen begynte å rakne, var jeg først litt fortvilet. Det er noe med å trene med noen andre, på et sted som ikke er hjemme i stua, og hvor du ikke er omgitt av klesvask, oppvask og alle andre ting du bare burde gjøre. Det å kunne skape et skille mellom aktivitetene er viktig, og spesielt når man jobber hjemmefra sånn som jeg gjør. Da blir det enda mer prekært å komme seg ut, og at ikke trening også blir noe du gjør alene hjemme i stua.

Jeg er fortvilet over tapet av yogastudioet enda, misforstå meg rett. Jeg tror det alltid vil være et stort savn. Men jeg har klart å finne en erstatning. Treningssenteret rett borti gata her har nemlig pilates på planen, to ganger i uka, i tillegg til litt yoga. Da får jeg det til å funke. Og fordi jeg er hjemme på dagtid, har jeg også muligheten til å benytte meg av tilbudet – pilatestimene går klokka 11 om formiddagen, så det er stort sett jeg og pensjonistene der nå. Men det gjør ikke så mye.

Treningen er helt perfekt for meg. Det er nok hvile mellom øvelsene, det er akkurat yoga-ish nok, og det er super styrketrening. Jeg elsker det. De timene gir en perfekt start på dagen, og en god følelse i kroppen!

Det er bare ett problem nå: Treningssenteret går over i sommermodus snart. Da forsvinner både pilates og yoga ut av planen, og nå som jeg er så godt i gang, har jeg jo ingen planer om å slutte. Jeg har treningsball og alt jeg trenger for å holde det i gang for meg selv, det er ikke det, og jeg finner helt sikkert noen gode videoer på YouTube også… men igjen… det er litt kjipt.

Dette betyr at jeg kommer til å fryse medlemsskapet mitt på senteret. Jeg kan jo ikke betale for et tilbud jeg ikke får brukt, spesielt ikke når økonomien er som den er.

Men det jeg lurer på nå, er…. vet du om noen bra pilates-videoer? Eller har du tips til hvordan man holder ting i gang om sommeren når alt stenger? Hjelp?

 

Yoga, åh yoga, hvorfor forlot jeg deg?

For noen år siden var jeg yogainstruktør.

Jeg var aldri en slank og supersterk yogainstruktør, men jeg var en relativt myk en. Delvis fordi jeg er født hypermobil, og delvis fordi flere økter i uka gjør at mykheten kommer litt etter litt.

Men så begynte livet å stresse seg til. Og yogastudioet ble lagt ned samtidig.

Jeg burde visst bedre.

Jeg burde visst så veldig mye bedre.

Jeg burde visst at når livet stresser seg til, så er yoga det aller siste du prioriterer bort.

Litt har jeg gjort.

Litt har jeg beholdt.

Men det har ikke vært nok. Ryggen er stivere nå enn jeg kan huske at den har vært noen gang. Mange av stillingene jeg med letthet bare satt meg i før, er helt fullstendig utenfor min rekkevidde nå.

Og det har gått så gradvis, så sakte men nådeløst sikkert, at jeg ikke har merket det. Før jeg tilfeldigvis dro på en ashtanga-time for noen uker siden. Styrken er borte, balansen er borte, og smidigheten er borte. Jeg følte meg som en strandet hval uten nevneverdig substans. Og hva enda verre er; den indre balansen er også en saga blott. Det kjennes som jeg har mistet noe veldig viktig.

Da jeg kom hjem fra den yogatimen, hadde jeg likevel en velkjent følelse i kroppen. Yogafølelsen. Jeg har egentlig ikke noe annet ord for det. Når akkurat den senen fra ryggen og ned i beina har blitt strukket godt nok. Når det er skapt rom i kroppen. Når det slipper oksygen til på nye steder. Når du kan hvile litt i dette nye, litt mer åpne.

Så jeg har tatt frem yogamatta igjen. Den ligger klar på gulvet. Og en ny morgenrutine er innført – jeg begynner nå dagen med en kopp grønn te og en liten yogaøkt.

For da blir resten av dagen så riktig. Da kan jeg ha med meg en liten bit av yogafølelsen i hverdagen. Jeg trenger det.

Og jeg lover deg, kjære yoga, jeg skal aldri forlate deg igjen.

 

Hva yoga har lært meg

For mange år siden, mens jeg enda var en pur ung videregående-elev som skulle begi seg ut på såkalt «egentrening», spurte jeg gymlæreren om jeg kunne få lov til å gjøre yoga. Hans svar var et lattermildt, men definitivt nei. Jeg vet ikke hva han trodde yoga var, men jeg antar han så for seg at jeg skulle sitte stille og meditere en times tid og følgelig ikke få noen treningseffekt av det. Jeg har tenkt på det mange ganger; hvordan kan en gymlærer ta så feil?

Mange år senere begynte jeg å eksperimentere litt for meg selv. Det fantes ikke noe yogastudio, men det fantes bøker og etterhvert internet som kunne hjelpe meg i gang. Jeg prøvde, feilet, og oppdaget hvordan kroppen min fungerte. Hvilke øvelser som hjalp på hvilke vondter, og hvilke som bare gjorde dem verre. Hvilke som bygde styrke der jeg trengte det. Hvilke som løste opp stive deler. Og etter en stund dukket det også en sertifisert yogainstruktør opp, som til og med startet sitt eget studio. Jeg ble instruktør der, frem til det dessverre ble lagt ned.

Yoga har lært meg mye.

Det mest åpenbare er øvelsene, eller asanaene som det kalles på yogaspråket. Den fysiske delen av det. Hvordan man plasserer armer og bein sånn at leddene ikke overbelastes (noe av det lærte jeg på den vanskelige måten!), og hvordan man engasjerer musklene i hvilke posisjoner. Hvordan man puster, selv om musklene jobber statisk.

Alt dette har vært verdifull læring, misforstå meg rett. Men det aller viktigste er den mentale delen av det.

Min favorittyoga er Yin. Dette er en myk og rolig yogaform, som ser mye enklere ut enn det er. Mange av øvelsene gjøres sittende eller liggende, gjerne på en pute med et pledd rundt seg og myk musikk i bakgrunnen. Dette er ikke en yogaform som bringer frem svette og utfordrer pusten i noen stor grad, men øvelsene holdes i opptil 5 minutter før man skifter.

Og det er her lærdommen kommer inn.

Det er vanskelig å være stille. Kroppen vil mange ganger ut av noe som ikke nødvendigvis kjennes fullstendig behagelig. Noen av øvelsene er krevende, fordi kroppen rett og slett ikke har noe lyst til å være i dem over så lang tid. Noen ganger kjennes det helt OK i begynnelsen, men så, etterhvert som bindevevet strekkes, så begynner man kanskje å kjenne det. Og da må man bruke den mentale energien på å fortsatt fokusere på pusten, fortsatt være rolig, fortsatt være myk og ikke gjøre motstand.

Samtidig vil sinnet gjerne begynne å vandre til andre ting. Krangelen man hadde tidligere på dagen. Hva man skal ha til middag etterpå. Og husket man å levere den boka på biblioteket? Men hvis sinnet vandrer avgårde på denne måten, mister man en viktig bit av tilstedeværelsen i egen kropp. Man mister fokuset. Og man mister den fulle effekten av yogaen.

Alt dette er overførbart til andre situasjoner. Og jeg merker hvordan yogatreningen påvirker tålmodigheten, motstandskraften og den indre styrken.

Det er lettere å forbli i ubehagelige situasjoner uten å gjøre motstand nå. Det er lettere å bare puste, se på det litt fra avstand og tillate ting å eksistere uten at man automatisk begynner å bli rastløs og stressa. Samtidig som det også blir lettere å fokusere, være tilstede i øyeblikkene, og forholde seg rolig.

Altfor ofte responderer vi bare, uten å tenke over det. Det har gått automatikk i det. Vi lar andres handlinger og væremåter styre hvordan vi selv skal vise oss i verden. Vi lar andre mennesker definere hvordan vi skal være.

Isteden kan vi bare puste. Vurdere hvordan vi har lyst til å reagere, eller om vi skal reagere i det hele tatt. Kanskje er det bedre å forholde seg helt rolig, selv om det er ubehagelig, og isteden velge å ta en annen vei. Handle ut fra eget ståsted og med egne intensjoner, på en måte som er mer i tråd med hvem vi egentlig er når ingen andre påvirker oss til å reagere på den ene eller andre måten.

Dette kan man bare finne ut av om man vender blikket innover. Og puster. Kjenner etter hva som faktisk skjer. Og lar være å handle på impuls.

Og jeg tenker…

Tenk om jeg kunne ha lært dette allerede på skolen, hvis læreren hadde velsignet mitt ønske om å lære det?

Tenk om ungene kunne lære dette nå?

Jeg tror det er stor sammenheng mellom hva vi gjør med kroppen og hvordan vi har det inni oss. Nå ligger fokuset på Yang – full aktivitet, full styrke, full fart fremover. Men vi trenger også Yin, som en motvekt. Vi trenger rolige bevegelser, kontakt med pusten og avslapping.

Jeg syns det burde bli obligatorisk som fag. 🙂