Om å finne en vei ut (+)
Det er bare noen år siden, kjære leser. Jeg satt der på legekontoret og hadde fått den verste beskjeden det er mulig å få. Blodprøvene viste en klar trend, og den var ikke god. Ingen kunne fortelle meg når eller hvordan, men nyrene var i ferd med å svikte, og det betydde at kroppen min snart ikke ville være levedyktig på egenhånd lenger.
Det var game over.
Jeg ble ikke redd. Jeg ble ikke stresset.
Jeg ble lettet.
Kjære leser, det som kommer nå er mer personlig. Her deler jeg litt mer av livet mitt, min filosofi, og mine dypeste tanker. Du er varmt velkommen til å lese videre med et månedlig eller årlig abonnement.
Abonner for å fortsette å lese
Bli en betalende abonnent for å få adgang til resten av dette innlegget og annet eksklusivt innhold.
