-
Rytmene som holdt oss
Det er lørdag. Og alt føles som et salig kaos, kjære leser. Alt jeg hadde tenkt å gjøre i dag, har blitt forstyrret, fordi noen andre hadde andre planer og jeg er den ansvarlige voksne som må få logistikken til å gå opp. Egentlig skulle jeg ønske jeg bare kunne 1985-ifisere denne dagen også. Det betyr at risgrøten ville stått på bordet akkurat nå. Med sukker og kanel og et smørøye, og med rød saft inntil. Vi ville alle sittet rundt kjøkkenbordet samtidig – til og med Polly, papegøyen vår, fikk sitt lille eggeglass med grøt og saft servert. Det pleide å være et lite samlingspunkt i hverdagen, før vi…
-
Savner du ikke at verden var virkelig?
Det ble ingen Eurovision Song Contest-finale på meg i år, kjære leser. Jeg fikk nok i fjor. Denne gangen satt jeg isteden på et opptak av finalen fra 1985, og koste meg med et gjensyn fra musikken jeg hørte på hele den sommeren når jeg var 9 år gammel. Og det var en fantastisk fin kveld for mitt vedkommende. Mens resten av verden satt der med plast, fjas og finske orgasmer, nøt jeg min egen kveld. Lill Lindfors var så magnetisk elegant som vertinne at hun ikke hadde behov for dårlige vitser. Melodiene var vakre og melodiøse. Kvinnene var velkledde og nydelige, om enn med noe høyt hår innimellom. Musikken…
-
(+) Vi må snakke om insta-fakeonomien. For nå kollapser den.
Det var en gang, kjære leser, i en ikke for fjern fortid, at internet var et levende sted. Vi lekte. Skrev tekster på hver vår blogg, lærte oss kode og grunnleggende markedsføring, ble bedre skribenter, leste og ble lest. Postet du noe på sosiale medier, ble det vist til alle som fulgte deg. Og vi så hva andre postet. Vi engasjerte oss i hverandres innhold, og nettet ble til mens vi skapte det. I alle fall var det det jeg trodde. Men det viser seg at jeg bare tilhørte en bitteliten boble i det store bildet. Og det viser seg at vi er midt i en bølge av det jeg…
-
I dag investerte jeg i en litt bedre fremtid for bygdas barn
Det har lenge pågått en skoledebatt her jeg bor. Som så mange andre steder har sentralisering vært et stort problem, og den offentlige skolen sliter med å få ting til å gå rundt. Resultatet er at mine bygdebarn har gått hele barneskoleløpet sitt nå på en brakkeskole som bare skulle være midlertidig, og foreldrene er rett og slett ferdige med hele kommunestyret. De vil starte montessoriskole også i Heddal.Dette er noe jeg støtter og stiller meg 100% bak. Min egen datter er riktignok bare noen måneder unna myndighetsalder nå, og denne kampen er egentlig ikke min lenger. Men da hun var liten, stod jeg midt oppe i det. Jeg stod…
-
(+) Om å finne en vei ut
Det er bare noen år siden, kjære leser. Jeg satt der på legekontoret og hadde fått den verste beskjeden det er mulig å få. Blodprøvene viste en klar trend, og den var ikke god. Ingen kunne fortelle meg når eller hvordan, men nyrene var i ferd med å svikte, og det betydde at kroppen min snart ikke ville være levedyktig på egenhånd lenger. Det var game over. Jeg ble ikke redd. Jeg ble ikke stresset.
-
Om å skrive for troll og parasitter i 2025
Det er ingen hemmelighet at internet er en egen økonomi, kjære leser. Det er bare å se på skattelistene, så ser du at kjendiser håver inn store penger på å bare poste om livene sine. Og sånn har det vært de siste tjue årene.En ting har likevel endret seg markant. Trafikk i seg selv gir ikke automatisk inntekt lenger, slik det gjorde før. Før spilte det virkelig ingen rolle hvem som klikket seg inn på nettsiden din, for du tjente penger uansett. Annonsesystemet betalte ofte pr visning, og det betydde at folk kunne elske å hate deg – og dermed gjøre deg rik bare ved å drukne deg i negative…
-
(+) Jeg gjør det for formødrene mine. Og for min egen datter.
En historie om stor rikdom. Et stort fall. Og veien opp igjen. Livet mitt er på mange måter hele morslinjen min oppsummert, kjære leser. Den lille spiralen jeg har levd i, reflekterer den store som går over århundrer. Det kvinnene i min morslinje har levd, erkjent og opplevd, har på en eller annen måte blitt kondensert ned og blitt min egen erfaring i dette livet. For rikdommen var der. Og den var stor. Gunne, min formoder, bodde på en av bygdas rikeste gårder, hennes mann var på et tidspunkt lensmann, og hun satt på egen eiendom og stor formue som enke. Det samme gjorde hennes datter Torgunn en generasjon senere.…
-
(+) Det må være verdt det. Det må være en avkastning der.
Det er tanken som stadig går igjen i hodet mitt nå for tiden, kjære leser. Jeg blir stadig mer oppmerksom på hva som gir noe igjen for innsatsen og hva som ikke gjør det. Hva som bare er et pengesluk eller energitap på andre måter, og hva som bærer frukter, gir tilbake og skaper overflod. For alt i livet går inn i dette regnskapet. Det gir eller det tar. Noen ganger gjør det begge deler og havner ut i nøytralt. Andre ganger er distinksjonen mye klarere. Men alt går inn i dette regnskapet. La oss se litt nærmere på det, og på hvordan du kan gjøre livet ditt til et…
