Økonomi avgjør hvor bærekraftig du kan leve

Visste du at det er en sterk sammenheng mellom hvor mye du har på bankkontoen din og hvilke muligheter du har til å ta vare på planeten? Det er noe jeg har tenkt en del på i det siste, og en av grunnene til at jeg valgte å vri bloggen litt mer mot det å leve rikt på enkle midler. Din økonomi har nemlig veldig mye å si for hvordan du forbruker, og hva verden  i det hele tatt lar deg bruke penger på.

Det kommer vel neppe som noen bombe at økonomien din bestemmer hva du kjøper og ikke. Forbruk sees generelt sett på som en dårlig ting i miljøsammenheng, og du forurenser selvsagt litt mindre hvis du ikke har råd til å kjøre flere mil om dagen. Du sparer også verden for mye trøbbel når du ikke kjøper deg enda en kjole bare fordi den så fin ut i butikken. 

På den annen side er det heller ikke nyheter at økologisk mat koster litt mer enn insektmiddelsprøyet mat. Om du ikke har så mye å rutte med, så blir du også nødt til å kjøpe billig ræl som går fort i stykker der du isteden kunne kjøpt god kvalitet som varer lenge. Og du har kanskje, som meg, en gammel fossilbil fra forrige årtusen, og slett ingen elbil som elegant tar deg dit du måtte dra uten å slippe ut stort.

Men bildet er enda litt større.

Jeg så på BBC Earth her om dagen at butikkjedene faktisk ser på hele nabolaget når de bestemmer seg for om de skal etablere seg der eller ikke. De ser på hvem som bor i nærheten – og på hva de tjener. De butikkene som har dyre kvalitetsvarer, kommer faktisk ikke til nabolag hvor mange går på trygd eller hvor det bor mange familier som lever på én inntekt. I de nabolagene er det billigvarene som gjelder. 

Tenk litt over implikasjonene av dette. Det er ganske skremmende. 

Nabolaget ditt påvirker faktisk hva du handler og hvor bærekraftig forbruket ditt kan være. Hva naboene dine tjener, er med på å avgjøre om du – og alle andre som bor i nærheten – kan stikke kjapt nedom butikken og kjøpe en god, økologisk bodylotion, eller om du må ta til takke med en mineraloljebasert flaske fra First Price. Og det kan avgjøre om du får kjøpt deg et par sko som vil vare i de neste ti årene, eller om du må tilbake igjen til billigkjeden for å kjøpe et nytt par allerede etter et par måneder – noe som vil drive forbruket skyhøyt i været. Alle andre kjøper også billige sko flere ganger i året, istedenfor det ene dyre paret som vil vare lenge.

Handlemulighetene påvirker også helse. Jeg er overbevist om at et økologisk kosthold med friske grønnsaker gir en større helsegevinst enn et Grandiosabasert kosthold  – men likevel er det altfor ofte Grandiosaen som vinner, mot mitt bedre vitende. Hvorfor? Fordi den er nærmest, den er billigst, og den butikken som er lengst oppe er en av de butikkene som ikke har det beste økologiske utvalget. Tilgjengelighet trumfer vett, forstyrrende ofte. Og nabolaget ditt kan igjen ha vært en av de avgjørende faktorene, i en dårlig spiral – helse er jo ofte veldig tett forbundet med inntektsevne og økonomi.

Dette er hvorfor det mange ganger virker så enkelt å bo i storbyene om man skal leve bærekraftig, og så uendelig håpløst å leve i en mindre by. Bladene, bloggene og magasinene forteller oss hvordan vi kan leve bærekraftig om vi bor i storbyen – og det er det ofte ikke stor hjelp i. Det å fylle et handlenett med Norgesglass og ta trikken ned til nærmeste økobutikk utgår for oss – vi er er stuck med en gammel fossilbil og lavpriskjeder hvor alt er pakket inn i plast. Den emballasjefrie økobutikken er nemlig to og en halv togtime unna, og lokalbussen går ikke etter klokka fem om ettermiddagen. Folk her har ikke råd til den.

Økonomi er viktig. Den avgjør så mye mer enn du tror, og vi som bor litt mer ruralt til har ofte litt større utfordringer enn de som bor i storbyer der mange tjener mye. Det aller beste vi kan gjøre, tenker jeg, er dermed å få kontroll på vår egen økonomi, sånn at vi bevisst kan prioritere et naturbasert, sunt liv.

Jeg er helt sikker på at det vil være verdt det.