Men det er ikke derfor vi feirer jul

Det er den tiden på året igjen. Nissene dukker opp blant alle butikkhyller, stjerner skinner i vinduet, og media har oppslag om noe som støter noen. Denne gangen har også visse politikere kastet seg inn i debatten for å score noen billige, populistiske poeng. Men hvorfor feirer vi jul, egentlig?

La meg bare si en ting med en gang. Du kan feire hva du vil, hvordan du vil, med hvem du vil og på den måten du vil for meg. Mitt mål er bare at du skal gjøre det med integritet og ha respekt for at du kanskje ikke besitter hele sannheten. Som du sikkert har sett om du har fulgt denne bloggen en stund, er nemlig personlig spiritualitet viktig for meg.

Atter en gang gjelder det kristendom, jul og norske tradisjoner.

Og i dette ligger det veldig ofte at jula er en kristen høytid som representerer våre dypeste røtter. Våre nye landsmenn må bare finne seg i det, og underkaste seg de gamle tradisjonene.

Det ville jo vært interessant om dette var en kamp mellom Gud og Allah. At det står mellom kristendom og islam.

Men det er jo skivebom, all den tid kristenfolket skyter seg selv en smule i foten.

Jula er nemlig ikke kristen.

Les det igjen.

Jula er ikke kristen.

Så hvorfor feirer vi jul da?

Her i landet har vi egentlig sterke tradisjoner for å feire en gamle, hedensk jól. Det går tilbake til lenge før Kvitekrist kom til gards.

Det har seg nemlig sånn at nordmenn i riktig gamle dager ikke så villig lot seg kristne. Vi holdt på våre gamle skikker så lenge vi kunne – faktisk holder vi på mange av dem enda, lenge etter at den nye religionen drasset seg inn over landets grenser.

I år 936 kom kong Håkon den Gode på at vi kanskje burde begynne å feire kristmesse, sånn som resten av Europa gjorde. Det endte med at han fikk flytta det hedenske midtvinterblotet – altså den opprinnelige jólefeiringa – til 25. desember. Det hele var en del av en politisk strategi for å kristne Noreg. Men jól forble jól, og vi døpte aldri feiringen om til kristmesse.

I dag, over 1000 år seinere, sitter vi fortsatt og diskuterer hva vi egentlig feirer. Fordi enda en ny religion valser inn over oss og prøver å stille noen urimelige krav. Ihvertfall tror kristenfolket at det er det som skjer. Kanskje de bare har et vagt og ubevisst minne om sin egen framferd i en lignende situasjon, hvem vet.

Så, hvilke hedenske skikker har vi, spør du?

Glad du spurte.

Juletreet er for det første hedensk. Det er en relativt ny skikk som kom inn fra Tyskland, men det er jo verboten i følge bibelen.

Så sier Herren: Venn dere ikke til hedningenes vei. Vær ikke redd for himmelens tegn, fordi hedningene er redde for dem! For folkenes skikker er tomhet. De feller et tre i skogen, og treskjæreren lager det til med øks. Med sølv og gull pryder de det. Med spiker og hammer fester de det, så det ikke skal falle. 

Jeremia 10: 2-5

Juleøl har vi hatt veldig lenge. I riktig gamle dager skålet man både for de gamle gudene og for sine avdøde. Det var på en måte hele poenget med jól. Man feiret ikke jól, man drakk den.

Sette ut grøt til nissen? Det er egentlig å regne for et blot til forfedrene, det også. Det er litt uklart i kildene hvordan dette henger sammen, men det er ting som tyder på at noen kunne gå over til å bli alver etter sin død. En av teoriene sier derfor at gårdsnissen egentlig er haugbonden. Altså den første bonden som rydda garden og ble gravlagt i en haug der. Du lager altså grøt for å please den første bonden som gjorde det beboelig akkurat der du bor nå. 🙂

Av og til ser man fortsatt julegeiter i halm. Besynderlig ved første øyekast, men vent! Hadde ikke tordenguden Tor geiter tro? Visst hadde han vel det. Er du blant dem som setter frem julegeita eller ønsker at ungene skal gå julebukk igjen, så praktiserer du faktisk restene av en norrøn religion.

Julesanger? Joda. Det er mange kristne julesanger nå, men vi har nå engang sunget ved våre naturfeiringer i all tid. Julesangene er det eneste som er igjen av en mye større førkristen skikk.

Det samme med julematen. Jól var jo nettopp en fest hvor god mat ble servert og øl ble drukket, i forbindelse med det store blotet. Gris stod på menyen for 1000 år siden også. Da gjaldt det å forspise seg skikkelig. Høres ikke det kjent ut?

Så hvis du skal ha en julefeiring som ikke bygger på de eldste, førkristne tradisjonene, sånn at du kan claime jula som kristen og med det endelig fullføre Håkon den Godes politiske agenda?

Da sitter du vel egentlig ikke igjen med så veldig mye. Englene, julekrybba og stjerna, muligens. Og du kan vel alltids få lov å komme med gaver, siden de tre vise menn også gjorde det. Spørsmålet om hvorfor feirer vi jul er kanskje ikke så viktig, bare vi er enige om å feire fine ting sammen.

Men du kan ikke si at «jula er en kristen høytid» eller gjøre krav på de norske røttene. Da må du gjøre som engelskmennene gjorde. De omdøpte jo sin yule til christmas. Du har jo alltids kristmesse, da, den 25. desember, når kirken feirer den. Julaften ryker også, med andre ord, sammen med både ribba, juletreet og julesangene. Det er første juledag som gjelder da, slik det for eksempel er i USA.

Uansett hva du feirer, så håper jeg at du koser deg. Og jeg håper at du feirer med dine egne tradisjoner og fokuserer på lyset som kommer til jord, om det er sola som snur på midtvinter eller om det er et barn som ble født i en stall.

Jula er en helt magisk tid i mine øyne, med nisser, herlig overtro og en overbevisning om at ønsker blir virkelige.

Kos deg med førjulstida! 🙂