Jeg har drevet rovdrift på meg selv (+)
Du vet, jeg trodde jeg var flink.
Jeg trodde jeg gjorde det jeg skulle. Hvert eneste minutt jeg har sittet her foran skjermen med tastaturet på fanget og jobbet, jobbet, jobbet, har jeg trodd jeg har vært i rute. Jeg har jobbet for å fikse ting. Jobbet med å få jobbe. Jobbet med nye prosjekter. Og etter at jobbingen var ferdig, om det har vært med masteroppgaven, om det har vært egne prosjekter eller om det har vært freelancingen? Da har jeg brukt enda litt mer krefter på å finne ut hvordan jeg kan jobbe mer. Jobbe bedre. Jobbe hardere. Jobbe smartere.
Men det var virkelig ikke smart.
Det var helt idiotisk.
For mens jeg har sittet her og jobbet, eller prøvd å få jobbe, har jeg faktisk ofret det jeg trenger for å i det hele tatt være i stand til å jobbe.
Kjære leser, det som kommer nå er mer personlig. Her deler jeg litt mer av livet mitt, min filosofi, og mine dypeste tanker. Du er varmt velkommen til å lese videre med et månedlig eller årlig abonnement.
Abonner for å fortsette å lese
Bli en betalende abonnent for å få adgang til resten av dette innlegget og annet eksklusivt innhold.
