I dag investerte jeg i en litt bedre fremtid for bygdas barn

Det har lenge pågått en skoledebatt her jeg bor. Som så mange andre steder har sentralisering vært et stort problem, og den offentlige skolen sliter med å få ting til å gå rundt. Resultatet er at mine bygdebarn har gått hele barneskoleløpet sitt nå på en brakkeskole som bare skulle være midlertidig, og foreldrene er rett og slett ferdige med hele kommunestyret. De vil starte montessoriskole også i Heddal.

Dette er noe jeg støtter og stiller meg 100% bak. Min egen datter er riktignok bare noen måneder unna myndighetsalder nå, og denne kampen er egentlig ikke min lenger. Men da hun var liten, stod jeg midt oppe i det. Jeg stod der med et barn som overhodet ikke trivdes i offentlig skole, og noe var nødt til å gjøres. Heldigvis hadde noen ildsjeler den gang stått på og startet en Montessoriskole året før. Så jeg hadde muligheten, og jeg tok den.

Barnet mitt blomstret opp og ble seg selv igjen, takket være montessoripedagogikken. Jeg kan ikke få fullrost den nok. Det ble buss på henne, for skolen ligger et lite stykke unna her vi bor, men det var verdt det. Selv om jeg alltid savnet en skole i Heddal, her vi bor.

Og nå er det Heddal sin tur. Hjembygda mi.

17. mai – faktisk i 17. mai-programmet – gikk endelig invitasjonen ut om å kjøpe seg inn i Heddal Montessoriskole, både barne- og ungdomsvarianten. Jeg har i dag kjøpt mine andeler og gitt mitt bidrag til en bedre fremtid for både bygda og barna som bor her.

Dette er ikke en investering som vil gi meg noe som helst tilbake i form av kroner og øre. Men økonomi må være noe mer enn bare penger. Det må også være å skape en fremtid som gir flere muligheter, mer livskraft og kreative strømninger utenfor det etablerte systemet.

Montesorriskolene gjør dette.

Dette er en pedagogikk som ser barnet der det er, som støtter den utviklingen det er i til en hver tid, og som spiller mye på kreativitet og læringsglede. De får frihet til å utvikle de beste sidene av seg selv, fremfor å bli krøstet inn i trange, offentlige bokser.

De har ikke lekser. De har ikke skoletimer. De har ikke faste pulter. De har ikke skoleklasser. De får gå på kryss og tvers av disse grensene og gjøre det som gir dem best læring og livsglede. De kan jobbe dypere når de ikke forstyrres av klokka som ringer, de kan jobbe med eldre elever for å lære av dem, og selv lære bort til yngre elever, i tverrfaglige prosjekter som ikke begrenses av et enkelt fagområde. Skolehverdagen ligner mye mer på det virkelige livet enn hva offentlig skole kan komme opp med, og den åpner for mange flere spennende muligheter.

Jeg har også investert litt tid i kommentarfeltet i lokalavisa i dag, for å bygge opp om selve pedagogikken fremfor bare å la det stå som et motsvar til en forfeilet skolepolitikk.

Hvis du vil være med å støtte prosjektet ved å kjøpe dine egne andeler, kan du gjøre det gjennom denne linken. Fristen går ut 31. mai 2025.

Dette, mine venner, er feminin økonomi i praksis. Vi bygger mykt og stille for neste generasjon, og vi prioriterer det som er barnas reelt beste over skolepolitikk og annen støy. Fordi vi kan. Fordi vi forstår. Og fordi vi vever en annen fremtid med pengene våre.

Om du ikke bor her og syns at Heddal er for langt unna, vil jeg anbefale å se etter lignende prosjekter som støtter ditt eget lokalmiljø. Mange Montessoriskoler, foreldredrevne initiativ og alternative oppvekstmiljøer er organisert som andelslag. Et enkelt Google-søk på ‘montessoriskole’ + navnet på din kommune kan være et fint sted å starte.